Alle dager er onde kvinnersdag her i gården, men det er allikevel maktpåliggende å ROPE litt i dag. Ettersom Drusilla føler seg som en halvsmeltet laban om dagen, og tog er uaktuelt, blir dette ustrukturerte spark etter innfallsmetoden.

Noen ting må først ryddes av veien.(Se debatt hos Haagenrud.net). Kvinner er ikke fra Venus og menn er ikke fra Mars. Ikke alle kvinner kan gjøre mer enn én ting om gangen, vi er ikke dårligere i matte, dere er ikke dårligere til å snakke. Men la meg ikke lage noen lang og kronglete utredning: Kvinner er folk, noen er vidunderlige, andre er avskyelige. Jeg er ond! Så spar hyllesten til damenes tale på neste julebord!

Og når vi er inne på taler, og med referanse til ovennevnte blogg: Kan noen snarest opplyse våre kvinnelige politikere at det er greit å snakke med sin egen stemme? Fordi det er tydeligvis slik at en kvinne må brumle med bassrøst for å bli hørt (Siv J, Kristin H, mfl.) Ifølge ekle kommunikasjonsrådgivere (fra Dinamo) jeg har hatt den tvilsomme gleden av å høre foredra om retorikk og kommunikasjon, henger dette sammen med at en lys stemme høres hysterisk ut, og som vi vet kommer ordet hysteri fra livmor. Og dette er jo en uheldig assosiasjon. Altså lys stemme = hysteri = livmor = kvinne = ikke bra. Dette er kanskje et tankekors for Knut Arild Hareide fra KRF som til forveksling høres ut som Hallo i Uken parodien av Valgerd Svarstad Haugland, men forøvrig kan dere droppe logopeden.

Hvorfor er dette noe å henge seg opp i? Kan vi ikke “dyrke de spennende forskjellene mellom kvinner og menn”? Fordi dette fokuset på forskjellene mellom kjønnene tildekker alle de individuelle, reelle og faktisk spennende forskjellene mellom individer. Og det fører til noen klamme forestillinger om hvordan menn og kvinner bør være og bør oppføre seg. Noe som igjen setter seg fast i hodene og i samfunnsstrukturene.

Så en oppfordring: Neste gang dere er ute på byen, på bussen eller venter på trikken, og en fyllik eller innpåsliten tulling insisterer på å prate med sånn ei knakandes kjekk jente (se morsom anekdote hos Kirsebæret), så drit i høflighet, drit i om du lager en scene når du demonstrativt flytter deg eller ber personen ha seg vekk, drit om du fremstår som lite tolerant og menneskevennlig.

Og til slutt kan jeg ikke dy meg for å sitere Buffys motivasjonstale til sin lille hær av unge kvinner før hun redder verden for aller siste gang. Det er tross alt Kvinnedagen:

“So here’s the part where you make a choice. What if you could have that power… now? In every generation one Slayer is born because a bunch of men who died thousands of years ago made up that rule. They were powerful men. (She points at Willow.) This woman is more powerful than all of them combined. So I say we change the rule. I say my power should be our power. Tomorrow, Willow will use the essence of the scythe to change our destiny. From now on, every girl in the world who might be a Slayer, will be a Slayer. Every girl who could have the power, will have the power. Can stand up, will stand up. Slayers… every one of us. Make your choice. Are you ready to be strong?”

This entry was posted on Monday, March 7th, 2005 at 7:17 pm and is filed under Populærkultur. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.