I dag våknet jeg opp, spiste egg (påske lissom, hurra). Fint vær ute også. Eller vent nå litt… Nettdagbok har fått en konkurrent: Imperfektum.net. Liker navnet, liker tiltaket. Liker mest av alt å slippe å assosieres med det kjipe klamme kjerring-regimet i nettdagbok. Dette er DAGENS ONDE KVINNER, for svingende! Fra nå av er jeg å finne hos dem.

Men som sagt: Spiste frokost, snakket med min venninne Anya som gjorde meg oppmerksom på en sak i gårsdagens avis. Der var det en sak om politimannen som truet eks-kjæresten sin med et våpen på et utested. Aftenposten fokuserer på at politiet synes å være hevet over våpenloven. Denne siden av saken er håreisende nok, men så leser jeg videre.

Og hold dere fast nå, for Drusilla er PISSED!

Jeg forventer meg en uforbeholden fordømmelse fra politiets side. Vi snakker tross alt om lovens vokter, mennesker som gjennom sin funksjon er er de eneste i kongeriket som kan drive med frihetsberøvelse. Dette er et ENORMT ansvar å forvalte. Hva skjer så når en i politiet begår en så alvorlig handling?

Lederen i Norsk Politiforbund, Arne Johannessen peker på at dette er en spesiell sak.

“Vi snakker ikke om en i utgangspunktet kriminell person, vi snakker om en personlig tragedie og en politimann som frem til nå har skikket seg vel”.

For det første: Lederen i Norsk Politiforbund burde være kjent med at mange kvinner lever med trusler fra sine eks-menn og samboere. Dette er på ingen måte spesielt.

Det som kanskje, forhåpentligvis ER spesielt er at denne personen er en poltimann. En som har ansvar for å beskytte borgerne i landet. Man kan bare ane hvordan det må være å bli truet av en person med denne funksjonen, som også har enkel og lovlig tilgang på våpen. Dette gjør saken VERRE.

Politimannen er ikke i utgangspunktet en kriminell person og han har skikket seg vel. Ja nå ble jeg skikkelig beroliget dersom dette er standarden man setter for folk i politiyrket. Hvem er det som er kriminelle i utgangspunktet forresten? Degenererte menn fra dårlige hjem? Innvandrere? Man kan bare gjette på hva slags groteske fordommer som lurer under overflaten her.

Nei, kriminell blir man som følge av et valg. Et personlig valg kan jeg tilføye, som man skal stå til ansvar for. Dette er gud bedre meg ikke en personlig tragedie. En personlig tragedie er noe HELT annet. Her snakker vi om en bevisst handling fra en person som skulle kjenne både loven og dens konsekvenser bedre enn andre.

Men det blir faen meg verre. I en sidesak i samme avis viser det seg at det ikke er første gangen eks-kjæresten har blitt truet av politimannen. Hun har faktisk fått innvilget voldsalarm fra Oslo politikammer, og Asker og Bærum politidistrikt har etterkommet en anmodning om å pålegge politimannen besøksforbud i forhold til kvinnen. Men politiadvokat Jon Leland ser ingen sammenheng mellom hennes behov for voldsalarm og grunnlaget for varetektsfengsling. Han uttaler:

Vi må vurdere dette objektivt. Hun må vurdere behovet for voldsalarm subjektivt.

For det er klart, mennene i politiet er jo istand til objektive og rasjonelle vurderinger. Eks-kjæresten som konsekvent blir omtalt som modellen, må kjenne på det, hmm, føler jeg meg truet nå, mon tro? Det er ikke SUBJEKTIVT å bli utsatt for trusler. Det er en REELL hendelse i den virkelige verden. Men dumme damehjernen er jo subjektiv, det er noe alle vet.

Oppsummert: En politimann truer sin eks-kjæreste med våpen. Han er i lagt besøksforbud og eks-kjæresten har fått innvilget voldsalarm fra politiet. Han er fortsatt i tjeneste, han har fortsatt tilgang på våpen. Og når han så benytter seg av dette, blir han UNNSKYLDT på en måte som oser av sexisme. Hvis dette er representativt for kulturen i politiet og det ser det jaggu meg ut som det er så Be afraid, be very afraid!

This entry was posted on Thursday, March 24th, 2005 at 12:02 pm and is filed under Voldtekt-Prostitusjon-Patriarki. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.