Roboter med trakt og tut

Animasjonsfilmer er ikke noe jeg verken har greie på eller interesser meg for, men jeg har forstått at enkelte er enormt populære, også blant de voksne. Min venninne Fred er en slik voksen. I går så hun Robotene på kino. Hun var litt mellomfornøyd med filmen: Enkelte morsomme scener, men en helt håpløs moral.

Min venninne peker og forklarer på filmens hjemmeside:
Tenk deg at du skal lage en film med en ung robot i hovedrollen. For eksempel en sjarmerende og handlekraftig robot med pippifletter og snekkerbukser.

Drusilla synes det ser ut som en fin robot. Men hovedroller i film er som regel menn, så hvis du skal lage en film om roboter må du nesten ha en gutterobot. For eksempel den unge roboten Rodney, en eventyrlysten oppfinnerrobot. Rodneys far holder på å bli arbeidsledig, og Rodney prøver å finne en måte å hjelpe faren. Faren er klok og har mange gode råd. Moren sier ikke så mye, men er veldig omsorgsfull.

Rodney drar ut på eventyr, og får mange nye venner. Også forelsker han seg. Selvfølgelig. Drusilla synes vår helt fortjener en sjarmerende og rappkjefta kjæreste. Kanskje pippiroboten? Nei, nei! Drusilla er tydelig treg i oppfattelsen. Tenk deg at du lager film og den unge helten skal ha en kjæreste. Alle vet at han ikke faller for den kule venninnen, men for en pen og sexy og litt tanketom jente.

Drusilla begynner å bli sur. Men hva med den søte pippiroboten? Skal ikke hun få en kjæreste?
Venninnen foreslår at hun kanskje kan se filmen selv og skrive om den i bloggen sin. Men det har ikke Drusilla lyst til for det hørtes jommen ut som en teit film.

4 kommentarer til “Roboter med trakt og tut”

Legg igjen kommentar