Dagens Onde Kvinner har satt seg fore å presentere onde kvinner - som en motvekt til nekene vi er omgitt av til daglig. Denne uken er det spesielt TV3s nysatsing Shopaholic som gjør at denne bloggen må utstyre seg med en ny ond kvinne. Det er ren nødverge! Programlederne er tre utspjåka drittunger med et svært begrenset ordforråd. Hver gang en av de stakkars deltakerne har kreket seg over catwalken i noe sammenrasket ræl fra sponsorbutikkene kommmer sjefsneket Pia Haraldsen med den samme kommentaren: Ja, da tror jeg vi har sett nok. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Det hele er en svært ubehagelig opplevelse. Det er litt som å høre norske standup-komikere snakke om at jenter har skapet fullt av klar men ingenting å ha på seg og BLA BLA BLA. Pinlig med andre ord. Og samtidig sitter jeg og ber en stille bønn om at det sitter nerdejenter rundt på de tusen pikeværelser som gir fullstendig faen i hva du bør ha på deg på en operapremiere eller på afterski i Chamonix.

Da er det nesten bedre å skrive dagbok.

Anaïs Nin skrev dagbøker. Og hun var en ond kvinne. I dagbøkene skildrer hun sin egen intellektuelle utvikling og sine mange og intense forhold, til Henry Miller, Otto Rank mfl. som hennes vidsynte ektemann gjennom 50 år tolererte med stor ynde.Ingen utlegninger om politikk, terror eller, grøss og gru, presidenten i USA. Tekstene er fulle av fantasi, lidenskap, skarpe observasjoner og løgn! Hun er ytterst feminin, selvopptatt og forfengelig. Men å lese henne er alltid som å drikke et stort glass kaldt vann.

“There will never be darkness because in both of us there’s always movement, renewal, surprises. I have never known stagnation. Not even introspection has been a still experience…” August 1932 fra Henry and June

Forrige onde kvinne var navnesøster og inspirator Drusilla.

This entry was posted on Wednesday, March 30th, 2005 at 10:48 pm and is filed under Ingen kategori. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.