Jeg kunne vært mer positiv!
Dagens onde kvinner er svært vrangvillige, og kritisk innstilt til det meste. Dette er en strategi som har vist seg å fungere helt utmerket, både privat og i jobbsammenheng.
Jeg kan forsåvidt se poenget med å være både POSITIV og KREATIV, men å etterleve noe slikt virker uforholdsmessig strevsomt og ikke minst kjedelig. Å skrive om det å være POSITIV og KREATIV er enda verre, noe som illustreres i fullt monn i dagens Dagblad. Stakkars, stakkars kriserammede journalistene som blir pålagt å skrive sak om å bli en vinner på nitti dager.
Michael Heppel er en mann som har gitt ut en bok om å være POSITIV. Hvis du er det til enhver tid blir du briljant på nitti dager. Vi får vite at man ikke bør si “jeg er blakk” og “dette er elendig”, men “jeg kunne trengt mer penger” og “dette kunne vært bedre”. Journalisten har også fått med seg noen gullkorn fra standup-mor (sic) Elena Krantz: “Små ting som ordvalg kan bidra til dette (altså POSITIVE tanker). For eksempel beskriver jeg aldri noe som et problem, i stedet kaller jeg det en utfordring”.
Jøss! Og jeg som alltid har trodd at folk som ordlegger seg på denne måten er sarkastiske!
Her hos dagens onde kvinner forholder vi oss til orntli’ forskning, og den viser at triste og negative mennesker er mest effektive i kritisk tenkning og kommunikasjonsevne. Enda mer forskning viser at sutring og klaging på arbeidsplassen er bra for samholdet og lojaliteten i organisasjonen. Dette stemmer svært godt med min erfaring fra stort Dilbert-aktig byråkrati. Man får riktignok ikke gjort noe, men det er en annen skål.
Nå venter vi bare på forskningen som viser at sinnajenter er smartere enn “idol-søte” gutter.
