Ond og Intolerant

Da Bondevik i dag uttalte seg om innsettelsen av Kvarme som ny biskop i Oslo sa han at han håpte at alle de som hadde talt så varmt om toleranse og menneskeverd den siste tiden nå ville møte den nye biskopen med toleranse og vidsyn. Når den milde far i huset finner det nødvendig å komme med en slik nedlatende irettesettelse av de som har vært så intolerante at de ikke har syntes noe om å få en intolerant biskop til Oslo, så finner Drusilla det nødvendig å erklære seg som intolerant. Jeg er intolerant og ond! Det føles bra.

“Intolerant toleranse”-argumentet begynner å bli en forslitt øvelse i finurlig begrepsbruk, alltid fremført med en selvgod og selvrettferdig harme. It goes like this: Folk som er tolerante gjennom sin avstandstagning fra diskriminering på basis av kjønn, seksuell legning, hudfarge osv. er egentlig de mest intolerante av alle fordi de ikke tolerer meningene til de som av ulike grunner hevder sin rett til å diskriminere folk de ikke er enige med.

Jeg har et forslag: De som av ulike grunner ønsker å uttale seg negativt om grupper av mennesker i samfunnet, får værsågod tåle å høre det. Da hjelper det ikke å sutre om personhets. Hvis du insisterer på å være kjip mot folk kan du ikke samtidig insistere på at de skal være hyggelig mot deg. Sorry, ass! Jeg kan respektere at folk har meninger jeg ikke er enig i, men koselig blir det ikke.

7 kommentarer til “Ond og Intolerant”

Legg igjen kommentar