Kjønnsperspektiv?
Jeg er glad i diskutere, og har ofte blitt beskyldt for å benytte meg av hersketeknikker. Jeg er uenig i den karakteristikken. Jeg velger å kalle det herjeteknikker. Det er ikke fint å herske over folk, men man kan godt herje litt med dem. Jeg har ikke noe imot litt voldsom lek i godt selskap.
Verre er det når folk uttaler seg med selvfølgelighet, på en velmenende og ikke-provoserende måte. En venn av meg konstaterte for litt siden at “du er veldig opptatt av kjønnsperspektiv, du Drusilla”. Ja, svarte jeg, jeg er vel det. Men samtidig tenkte jeg at det er jeg vel faen ikke, hva er det for slags merkelig ting å si, det høres ut som om jeg har en sær tilbøyelighet, en veldig spesiell interesse, at jeg har gått på et av de snodige fagene på Blindern som sikkert ikke har overlevd Kvalitetsreformen, frisisk eller noe sånt. Jeg har da vel for pokker ikke noe “perspektiv”. Det vil jeg ha meg frabedt, og jeg vil iallefall vite hva slags andre perspektiver jeg har å velge i og hvilket perspektiv min samtalepartner mener han snakker ut ifra. Et idiotperspektiv kanskje?
Lederen i Aftenposten i går kommenterer det nyopprettede svenske feministpartiet under den merkverdige tittelen Feminint rop. Bare tittelen gir meg bange anelser. Smak litt på det uttrykket. Feminit rop. Det nye svenske partiet skal visstnok ha potensial til å bli litt av en maktfaktor i svensk politikk, men det er det ikke mye som vitner om i tittelen.
Artikkelen forøvrig er svært så velmenende:
Det er ikke vanskelig å få øye på motet, kampviljen og raseriet bak det svenske feministpartiet. Faren er imidlertid at et parti som samles rundt én enkelt sak kan ende opp med å komme i veien for selve saken.
Og der har vi det igjen: Kjønn og feminisme er noe litt aparte og på siden som man må passe seg for å engasjere seg for mye i. Da kan man pådra seg kjønnsperspektiv. Og som sagt! Men å lage et miljøparti, et parti for nedsettelse av skatter og avgifter, et arbeiderparti eller et parti for bønder, se det er en helt annen sak.
Nei, disse damene vet tydeligvis ikke sitt eget beste så her er det bare å avfeie. Drit i vanlig praksis som å kritisere partiprogram, meninger. Politikken lissom. For dette er vel ikke alvorlig ment?
April 9th, 2005 at 11:17 am
Saken er vel heller at de ikke har noe partiprogram. De har valgt å ikke presentere hverken konkrete områder innen politikken de vil jobbe med eller løsninger de ønsker å gjennomføre. Nedsettelse av skatter og avgifter er for eksempel en ganske konkret sak og åpner for kritikk av formålet, mens Fi ikke har presenteret noen saker som setter motstanderne i stand til å kritisere. Så langt er faktisk Fi bare et feministisk rop og ingenting annet.
April 9th, 2005 at 4:25 pm
Minner meg litt om et leserinnlegg jeg leste i helgens Morgenbladet om EU:
“Er man radikal på venstresiden bør det innebære at man ønsker å kjempe mot høyresidens privatisering og svekkelse av fellesskapets goder”
På meg virker det som om mange er mer interessert i å protestere enn å kjempe. Kjempe betyr å bli skitten på hendene, gå inn i EU. For feminister bør det bety å slåss for sakene sine i partiene de sympatiserer med.
Når det er sagt, kan godt være at det trenges nye partier. Å argumentere med at det vil føre til seier for en borgerlig side er et sidespor. Da diskuteres spillet, ikke politikken. Enten kan man være fornøyd med at det politiske systemet fungerer sånn ellers så foreslår man å forandre det.
Det virker som om det er en del vikarierende argumentasjon i diskusjonen om feministpartiet i Sverige…
April 9th, 2005 at 11:47 pm
Jeg reagerer primært på den nedlatende og bedrevitende tonen i lederen. Å omtale dette som et feministisk rop hadde også vært hakket bedre enn å omtale det som et feminint rop. Jeg skjønner at desken har plassproblemer, men det betyr ikke helt det samme da! Og hvorfor “rop” egentlig? Synes jeg ser Aftenposten omtale andre politiske initiativer slik. “Sosial-liberalt rop!”, “Konservativt rop!”. Dere skjønner hvor jeg vil hen.
Jeg går ut ifra at det vil bli rikelig med anledninger til å kritisere programmet når det kommer. Dersom fi har ambisjoner om å ta tak i det ujevne maktforholdet mellom kvinner og menn er det mildt sagt mer enn “én enkelt sak” vi snakker om.
Jeg skjønner ikke helt dette med å kjempe vs. protestere. Når man lager et parti som stiller til valg er det vel nettopp med tanke på å slåss for sine saker innenfor det politiske systemet! I motsetning til å stille seg utenfor (jf. EU-analogien).
April 10th, 2005 at 7:36 pm
I min lille verden forsøkte jeg å si at jeg ville forfatte noe om kvinners makt i et fattig land, det ble nedstemt og snakket bort av bedrvitende professorer som sier at et “kvinneperpektiv” ødelegger for det du vil si noe om som er makt… nå sitter jeg sitter å skal forfatte noe om politikk og makt og det er bare middelaldrende menn med pondus fra det samme landet jeg har i bunken med intervjuer…ærlig talt, da sier det seg selv at det er ikke saken, kvinnesaken det er noe feil med det er hvordan resten av akademia og andre makteliter velger å (ut)definere den det er noe feil med; alvorlig feil med!
April 10th, 2005 at 8:43 pm
Hei der!
Bloggblogg vil gjerne intervjue deg, men jeg klarer ikke å finne en mailadresse jeg kan kontakte deg på.
Kunne du sendt meg en mail med adressen din?
PÅ forhånd tusen takk!
kirsebaeret1@hotmail.com
April 10th, 2005 at 11:29 pm
Helt enig at det er vanskelig å si noe uten å ha sett et program.
Poenget mitt med EU-sammenligningen var å påpeke at det burde finnes partier som ville ta opp i seg feministiske synspunkter allerede.
Å lage en organisasjon koster mye energi, tid og penger. Mulig at den innsatsen kunne vært brukt på å utforme politikk i en eksisterende organiasasjon i stedenfor.
April 11th, 2005 at 10:48 am
Tor Andre: Ok, jeg skjønner poenget ditt. Du er helt på linje med de norske feministene : )
Problemet oppstår når dette kjønnsperpektivet som jeg ikke liker å kalle det, til stadighet må vike for “de ordentlige” sakene. Hun statsvitern i maktutredningen kaller det for likestillingens vikeplikt eller noe sånt.
Othilies eksempel er illustrerende. Det er jo faentameg helt håpløst!!! Men lykke til Othilie!!!