Professor i lei klemme!
Drusilla har vært off-line en stund, men nå er det på tide å skru opp varmen på sinnabloggen!
De fleste er inderlig lei gnålet om tidsklemma. Men ikke før har dette irriterende begrepet begynt å dale i popularitet før Dagbladet smeller til med en ny språklig innovasjon, denne gangen fra professoralt hold: ”Vi blir tatt av fritidsklemma!” Jøye meg!
Professor i sosiologi Ivar Frønes har talt til NHOs årskonferanse og det ser ikke lyst ut: ”Vi jobber mindre, men får stadig mindre tid. Vi har altfor mange ting vi må forbruke”. Dagbladet har også hentet inn reaksjoner fra fintfolket som skulle videre til middagen. Denne skarpsindige samfunnsanalysen falt i god jord hos ordfører i Bergen, Herman Friele, som mente det var et tankevekkende foredrag og at nordmenn er altfor opptatt av det gode liv. Statsministeren kunne meddele at dagen hadde vært innholdsrik og Kulturministeren hadde valgt et nøytralt svart antrekk med hvite striper. Siv Jensen var fargesprakende og Celina Middelfart kledd i gull, om noen skulle lure på hva de mente.
Men tilbake til saken: Fritidsklemma er noe herk. Professoren Ivar Frønes utdyper, Drusilla analyserer. Hun har forøvrig valgt et lite diskret antrekk. Som vanlig.
Ivar Frønes:
- ”Vi setter lista for lykke langt høyere i dag enn for bare ti år siden. Vi skal leve det gode liv, og spør oss selv om vi nettopp gjør det. Ingen industriarbeider på 70 tallet lurte på det. Et godt ekteskap i 1960, kunne trolig vært en skilsmisse i dag, bare fordi vi forventer mer av livet nå.”
Drusilla:
- Hvem er du snakker om, professormannen? La meg forsøke å hjelpe deg litt. Først er det industriarbeideren på 70-tallet. Han, for det var jo ofte menn, var godt fornøyd med livet. Men så skjedde det noe, skilsmisser for eksempel, bare fordi ”vi” forventer mer av livet nå. Og med ”vi” mener du vel alle disse kravstore damene som sluttet å drømme om å varte opp en mann i huet og ravvæ i et ”godt” 60-talls-ekteskap. Jeg skal love deg at ”vi” forventer mer av livet! Skal vi si at du leser The Feminine Mystique av Betty Friedan før du uttaler deg neste gang? Den er ganske lettlest.
Ivar Frønes (han trekker fram Ibsens Nora nå).
- ”Plutselig var ikke ekteskapet godt nok, hun skiftet perspektiv og ønsket mer. Nora var nok lykkeligere før hun smalt igjen døra og gikk. Alt handler om å ønske mer og det er ikke alltid positivt”.
Drusilla
- Takk, dette var klargjørende. Nora ville ha mer, mer, mer. Snakk om urimelig krav. Å ville bli et voksent tenkende individ kan aldri føre noe godt med seg. Eller jaffal ikke for damer da. Men si meg, er du egentlig professor? Universitetene hadde kanskje litt lavere forventninger til studentene på din tid eller? Det forventes litt mer i våre dager vettu.
April 20th, 2005 at 11:42 pm
«Eksperter» er blant de aller dummeste mennene og kvinnene man møter.
De skjønner liksom ingenting, de.
April 20th, 2005 at 11:43 pm
Jeg kjenner fritidklemma så godt, altså. Nå har jeg for eksempel 200 nyheter på Ain’t It Cool News i Bloglines. Det er til å gå på veggene av!
April 20th, 2005 at 11:59 pm
La meg se. Ivar frønes er født i 1946 og fikk sin magistergrad i 1975. Så NOE rett kan du ha i din teori om begrensede evner. Spesielt kjapp i avtrekkern var han i alle fall ikke. Men forventningene til studentene er neppe høyere i dag enn for 30 år siden. Husk at i urtiden var universitetet fortsatt et treffsted for den intellektuelle elite. Ikke som i dag, hvor Blindern tidvis fungerer som oppsamlingsplass for folk som trenger noen år på å finne ut at de nok blir lykkeligere som negl-designere enn sosiologer. Derfor tror jeg miljø forklarer mer enn arv i denne saken. Jeg ser nemlig at mannen har vært ansatt på Universitetet siden 1980. Og det er noe alle vet, at har man først har fått fast stilling der, så er systemet så finurlig innrettet, at det kreves tonnevis av artikler for å underbygge den mest selvfølgelige påstand overfor andre professorer på eget fagfelt, mens man står helt fritt til å fabulere fordomsfullt om samfunnsutviklingen i media. Mannen er jo bare et offer for systemet; Professorer som bare uttaler seg velbegrunnet eller om ting man faktisk har greie på, blir det nemlig ikke noe på. Verken taler for fiffen eller oppslag i Dagbladet. Og det ville neppe vært til å leve med.
April 21st, 2005 at 1:25 am
Haha…jeg hadde tenkt å herje litt med fritidsklemma og Frønes jeg også, men du gjør det jo som vanlig atskillig bedre.
Men hva skulle vi egentlig ha gjort uten alle disse tåpelige oppslagene i Dagbladet? Jeg frykter at bloggefrekvensen ville falt drastisk for noen og enhver?
April 21st, 2005 at 7:58 pm
Mblase: Godt poeng! Jeg tror kanskje ikke man forventet mindre av studentene, men det var nok lettere å slå seg opp i viktige posisjoner for den sosialt priviligerte eliten.
Hjorten: Ja de må bare keep it comin’. Eksistensberettigelse og så videre ; )
April 23rd, 2005 at 2:46 pm
Skarp og vittig “penn” som vanlig!
Jeg må si, uten at jeg vet noe mer om denne saken enn det jeg har lest her, at jeg tror han har rett i en del. Jeg mener at vi har blitt for kravstore på mange områder, og det er et faktum at vi blir stadig rikere, men ikke lykkeligere.
Men å blande inn Et dukkehjem og hevde at det var for stor kravstorhet som gjorde at Nora stakk og at hun var lykkeligere før hun gjorde det er en ganske drøy påstand! Selvsagt skal kvinnene ha like rettigheter som hvilken som helst mann! Men at både menn og kvinner kanskje krever litt for mye av ektefellen nå or tida, det kan jeg tro på. Hvis begge parter går inn i et ekteskap med holdningen at de skal gi, så blir det bra og begge får. Men hvis begge går inn i ekteskapet med den holdningen at de skal få, så får ingen noe og det blir dårlig. Og selvsagt er det ikke mye bedre hvis det blir som i Et dukkehjem, hvor mannen går inn i ekteskapet med den holdningen å få, mens kvinnen er forventet å gå inn i ekteskapet med holdningen å gi. Slik var det tidligere, men det er på ingen måte noe ideal at det skal bli sånn igjen, selv om det virker som at denne professoren mener det.
April 26th, 2005 at 12:45 pm
*gode latterbrøl*
Joda - på den ene siden forventer vi mer, men det gjør kanskje ikke noe? Sånn egentlig?
(og ikke eier jeg noen kjole i gull heller!)