Hårete strategier

KrF har hatt landsmøte. Drusilla fikk såvidt med seg partilederens bisarre “barna, barna, barna”-mantra som var ganske skremmende, og hadde jeg hatt noen ville jeg skjermet dem for denne mannen. Det var “weird with a beard” som det heter. Resten forsvant i en dis av vårsol og parkliv.

Men parkliv er aviser, og Dagsavisen lørdag severte et portrettintervju som gjorde meg rent nostalgisk. Abortpresten Nessa er tilbake. For noen uker siden kjørte Aftenposten lørdag en sak om abort, komplett med trist svart-hvitt bilde fra Russland og anonym fortelling fra virkeligheten. Noen prøver å sveie igang abortdebatten igjen, men Drusilla lar seg ikke lure: Dere pisker en død hest! Den saken er tapt, sånn er livet, lev med det! Eller bruk eventuelt masse tid på å skrive lange artikler med uklar tenkning. Det er jo også et slags liv.

Men Drusilla forventer mer av våren, og har derfor pønsket ut en strategi mot håpløse diskusjoner. Man kan nemlig ikke være for forsiktig, plutselig sitter man midt i en diskusjon som er tatt ut av et gruppearbeid, samfunnsfag fra 8-klasse. Og det er virkelig grenser for notstalgi. Derfor trenger man et bredt repertoar av manøvrer for å styre samtalen i en mer ønsket retning. Etter et drøyt år med omorganisering på arbeidsplassen har jeg blitt ganske dreven på dette. Når samtalen på fredagspilsen skjener mot enda en endeløs og dritkjedelig diskusjon av, la oss kalle det, Nye Byråkratiet kan man slenge inn en kommentar à la: Sjekk ut jentene som kliner. Å nei, for seint, men anyways, har du klina med noen av ditt eget kjønn? Og vips: Ikke noe mer omorganiseringsprat.

Eventuelt kan man strekke armene over hodet, gjespe høylytt og blottlegge et par skikkelig ubarberte armhuler. Det tror jeg ville gjort susen. I alle fall ville det skapt nok pause i samtalen til at man kunne starte en ny tråd i samtalen. En konstruktiv debatt for eksempel. Eller kanskje:

  • Det er en ny greie, jeg er en slags kvinnelig Kristoffer Schau.
  • Å, du skjønner, jeg er statist i en filmatisering av en Dag Solstad-roman.
  • Jeg er fransk og veldig sensuell og nå skal jeg deklamere et Baudelaire dikt for dere. Det heter La Chevelure
  • Hva da, uvanlig å ikke barbere seg under armene? Åh, det er så typisk Norge, så provinsielt lissom, INGEN i New York/Paris/Tokyo gjør det lenger da!
  • Ja, jeg hater alle menn og nå gidder jeg ikke å diskutere abort med dere lenger. Må finne et kinolokale å tisse i. Ha det bra!

12 kommentarer til “Hårete strategier”

Legg igjen kommentar