La oss si du er forsker. Men dessverre i likhet med de fleste forskere skriver du for det meste lange og rent ut usexy artikler med hele kostebinderiet av underbygget argumentasjon og noteapparat. Det er helt sikkert at ingen av de store avisene har lyst på deg. Du er døll. Det blir ikke noe på deg.

Men det finnes en løsning. Og den er enkel. Skriv noe outrert om kvinner og menn og forholdet mellom dem. Ikke bry deg med å lete frem statistikk eller forskning. Det er kjedelig, du gjør nok av det til de artiklene som ingen leser. Alt du trenger er et par anekdoter, jobb med det du har og ring noen venninner. La oss kalle det kvalitativ forskning for ordens skyld så setter vi det på lista over formidling Kom opp med noen saftige ukorrekte formuleringer. Send til Dagbladet. Hilsen forsker sånn og sånn.

Jeg lover. Det funker. Det funka i alle fall for kulturforsker Jill Longa i Dagbladet forrige uke.

Særlig hvis du kommer på å sammenligne kvinner i tredveåra med og uten barn med tisper. Og da var det hunder vi siktet til. For alle elsker en bitch. (Damer denne gangen). Da blir det skikkelig svung, tror Dagbladet, stakkars desperate avisen som gjør hva som helst for å dra igang en debatt som kan hekte de frafalne leserne.

Og som forsker behøver du ikke bekymre deg over å signere med forskertittelen under det ubegrunnede vrøvlet ditt. Det er vanlig praksis, og ingen grunn til at ikke du også skal få smake kake. Som mblase (en kommentator i denne bloggen) bemerket til posten om Ivar Frønes: “Og det er noe alle vet, at har man først har fått fast stilling der, så er systemet så finurlig innrettet, at det kreves tonnevis av artikler for å underbygge den mest selvfølgelige påstand overfor andre professorer på eget fagfelt, mens man står helt fritt til å fabulere fordomsfullt om samfunnsutviklingen i media.” Som kvinnelig forsker er det mulig du må være litt drøyere enn det som er vanlig. Men, hey, alle elsker en bitch.

Jeg liker damer som er tøffe i trynet, og jeg liker forskere som trekker inn sine og andres erfaringer fra levd liv for å belyse og diskutere forskningen. Formidling av forskning blir bedre når det smaker engasjement og menneskeliv. (Jill Walker og Torill Mortensen er gode eksempler innen sine felt). Anektdoter og personlige betraktninger fra eget liv uten forskning, er ikke forskning, uansett hvor provoserende de skulle være.

Som et malapropos skal det nevnes at Drusilla har vært gjenstand for bitch-temaet selv. I en anmeldelse på norskbloggen forrige uke “følbar skepsis til mannskjønnet”, i et intervju på bloggblogg “er du alltid like sint?” og i en post skrevet av en av mine favoritter på samme sted “bitch-rollen er uthevet”.

Men slike insinuasjoner stiller Drusilla seg naturligvis helt uforstående til! Her på dagens onde kvinner tar vi oss selv på alvor. Kjempealvor!

This entry was posted on Wednesday, May 11th, 2005 at 9:35 pm and is filed under Bitching. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.