Svenske skrekk og gru-feminister
Drusilla diskuterer ofte feminisme med folk. Enkelte ganger kommer man over mennesker som har et svært forstokket syn på kvinner og menn. Det er greit å vite at de finnes, man kan forsåvidt forsøke å snakke fornuft inn i hodene deres dersom man er i det riktige pedagogiske og generøse hjørnet, men som regel ender det med at man går videre i trygg forvissing om at det dreier seg om noen enkeltstående tomsinger.
Betraktelig verre er det når man ser galskapen satt i system, med forgreininger langt opp i det politiske maktapparatet, slik man kunne bivåne i Könskriget en svensk dokumentar i to deler der den siste delen ble sendt i kveld. (Du kan se begge episodene på SVT2 ).
I den første delen av dokumentaren (som du kan lese om hos Replikk, Feilinformert, Secular Blasphemy og i Klassekampen) fortelles historien til en ung jente som tror hun skal på sommerleir for mishandlede jenter, men som blir regelrett kidnappet av paranoide og dypt forstyrrede jenter knyttet til den svenske krisesenterbevegelsen.
I del to fokuserer dokumentarskaperne på hvordan ideologien til Riksorganisationens för Sveriges kvinnojourer (ROKS) som organiserer krisesentre i Sverige har hatt avgjørende betydning for Sveriges likestillingspolitikk de seneste årene.
Det menneskesynet som kommer til uttrykk hos representantene fra ROKS samt den tidligere likestillingsministeren i Sverige, Margareta Winberg, er mildt sagt forbløffende, og ikke så lite opprørende og ikke i noe tilfelle et demokrati verdig. Kort sagt forfekter disse skrekk og gru-feministene at menn er en slags laverestående livsform som for en hver pris vil undertrykke og øve vold mot kvinner, og som er ute av stand til å forandre seg. Behandlig av voldelige menn er dermed uønsket og blir sett på som en strategi som opprettholder menns dominans over kvinner.
En ting er at desillusjonerte krisesenterarbeidere får et skjevt syn på virkeligheten etter å ha sett mye dritt (been there!). Det som kanskje er mest overraskende er at dette er holdninger som en tidligere minister står inne for.
Intervjuet med Margareta Winberg er et studie i et maktmenneskes forakt for kunnskap og kritikk krydret med ganske så uappetittelige hersketeknikker over folk med alternative synspunkter. Det smaker sekteriske akp-tendenser lang vei.
Derfor trenger vi motgift. NÅ. For dette kommer til å bli utnyttet for alt det er verdt av folk som nærer en dyp skepsis til frigjøring av kvinner og menn, og som i bunn og grunn er av samme ulla som de kjipe skrekk og gru-damene. Til det har vi heldigvis kule, frihetselskende, kompromissløse og kloke feminister som BitchPhd. Dette sier hun om sin feminisme:
In many ways, I suspect my feminism is fairly bourgeois. I don’t want a revolution that doesn’t allow me to dance, flirt, and buy shoes. On the other hand, my feminism is fairly absolute in that I will not allow myself (or others) to demonize “radical feminists” or to ignore poor women or women of color, and I object very strongly when I see women fighting with each other over crumbs. I’m sure I do it too, sometimes, but I try very hard not to. My feminism is material in the sense that I believe that the body is irreducible (more and more so, as I age, and more since becoming a mother). I do not believe that there are no differences between men and women; but I believe that what differences there are have been vastly exaggerated by social conditioning, and I reject essentialism. My feminism likes men, and is sympathetic to the ways that they, too, suffer from narrow definitions of gender. My feminism insists on being heard, and will not give up a fight, and will not back down. On the other hand, my feminism deplores unfairness, meanness, and insensitivity. I believe in principles, including the principle that people matter. I believe in forgiveness and second chances, and in teaching, and in learning; and I also believe in having high expectations and firm boundaries. My feminism is polemical but embraces ambiguities. My feminism is aggressive and protective.
May 23rd, 2005 at 12:27 am
Jeg har ikke sett disse programmene, men fikk meg en dråpe svensk ekstremfeminisme en av de siste ukene:
Gudrun Skyr-Menn og hennes Quinde-Parti vil innføre manneskatt, som skal dekke alle skadene ved slag, spark, voldtekt og alle de andre tingene vi menn gjør for å være tøffe og sette oss i respekt.
Et helt fantastisk forslag! Det går jo meg bekjent endel menn rundt i vårt samfunn som aldri slår eller sparker jenter, og som ville skåret av understellet med en sløv grønnsakskniv før de ville voldtatt noen.
Nå kan disse også få prøve hvor knall det er å skade kvinner.
De har jo betalt for det, betalt manneskatt, fordi noen forkvaklede kvinnfolk i fullt alvor mener at «alle menn er like».
May 23rd, 2005 at 6:11 am
Vi vet jo allerede at noen menn er duster. Det burde ikke komme som noe sjokk at også kvinner kan være håpløse representanter for arten menneske.
Og Bitchphd er fantastisk!
May 23rd, 2005 at 8:54 am
Det er ikke oppsiktsvekkende at damer også er teite. MEN det er oppsiktsvekkende at sentrale og profilerte personer i en bevegelse som er for kvinnefrigjøring og som har hatt gjennomslag i svensk politikk forfekter et helt grotesk mannssyn (sitat: “menn er dyr, synes ikke du også det?”).
En liknende demonisering av grupper mennesker ser man vel bare hos de mest hatske motstandere av islam.
May 23rd, 2005 at 12:25 pm
Kult. Skulle gjerne sett denne dokumentaren, men gikk glipp av den på TV. Fantastisk at du nå har tipset meg om at den finnes ute på SVT sine nettsider!
Den feministiske kampen er viktig. Men vi har miljøer her i Norge også (les: Ottar) som er med på å ødelegge kampen med sine psychoekstreme standpunkt. Jeg kan trekke direkte paralleler fra deres syn på f.eks PRO-sentret til deres svenske “søstre” i krisesenterne. Ottar er ofte de “feministene” som får uttalt seg i media siden de er så ekstreme og på den måten drar de hele begrepet feminisme ned i søla.
Feminisme er ikke en kamp mot menn. Jeg mener at menn har mye å tjene på at vi får fjernet de tradisjonelle kjønnsrollemønsterne. Dette er ikke en kamp for å gjøre alle like, men en kamp for å gi alle en reell mulighet til å bli slik de selv vil. Derfor må vi som er enige om det stå sammen mot de mer ekstreme “manns-hatende” grupperingene. Også er det en kamp for rettferdighet; hvilket kjønn man blir født med skal ikke ha noe å si for dine muligheter i livet.
May 23rd, 2005 at 6:37 pm
Her ser man hvor ille det kan ende opp når man går seg fast i en sånn essensialistisk oppfatning av kjønn, av at menn og kvinner fra nturens hånd er slik og slik. Menn er aggressive, pågående, erobrere, drevet av trang til å føre sine gener videre, koste hva det koste vil. Mens kvinner er følsomme, emosjonelle omsorgsmaskiner. Dette kvasivitenskapelige synet som har fått (noen) sosiobiologer til å hevde at det er naturlig for menn å voldta, drepe og ville parre seg med hvert kvinnfolk de møter. Og kjøper man slike virkelighetsforståelser, så er det jo lett å ende opp med Ottar-konklusjonen om at menn er farlige dyr! Det er jo det ny-sosiobiologene har hevdet i mange år…
May 23rd, 2005 at 10:02 pm
Drusilla. For et velskrevet, viktig og opplysende innlegg.
Takk
May 24th, 2005 at 11:27 am
Jeg må bare få si at jeg har lest på bloggen din i noen dager, og jeg mener dette er en av de bedre bloggene på nettet. Har kikket innom en del, og få er så velskrevet som denne.
Det er også flott at noen kan bidra med synspunkter innenfor likestilling, feminisme og likeverd uten å ty til forstokkede holdninger om kjønn og atferd som Ottar og deres like holder som sine fremste faner.
Denne bloggen kommer jeg definitivt tilbake til.
May 24th, 2005 at 8:55 pm
“En liknende demonisering av grupper mennesker ser man vel bare hos de mest hatske motstandere av islam.”
De mest hatske motstandere av muslimer, mener du vel?
May 25th, 2005 at 10:36 pm
Fram med puppene!
May 26th, 2005 at 11:19 am
Takk for alle tilbakemeldinger. Drusilla skal komme tilbake til dette temaet shortly. Og ja, jeg mente muslimer og nei det blir ikke no pupper på deg, nattevakt, men det vanker seksuell trakassering på deg ved neste korsvei.