Drusilla forklarer: Offentlig og privat sektor
Dagens onde kvinner er nevnt i Dagens Næringsliv! Dagens Næringsliv! Drusilla har et litt anstrengt forhold til den avisa. Drusilla jobber nemlig i offentlig sektor, hun er til alt overmål byråkrat, og vet godt at man som byråkrat skal ha litt mindreverdighetskompleks overfor de driftige kvinnene og mennene som jobber i næringslivet. De skaper verdier og løser problemer. Det er bra for Norge. Når Drusilla sitter på avdelingsmøter så vet hun godt at det er bedre å referere til en artikkel i DN enn en artikkel i Dagsavisen. Og jeg har jo prøvd å lese avisa. Men det blir litt som å dra på en fest der man ikke kjenner noen. Jeg snakker ikke språket, og når jeg leser stillingsannonsene står det klart for meg at det kommer jeg nok aldri til å gjøre.
I Norge er kløften mellom offentlig og privat sektor stor. Mobiliteten er lav. Folk holder seg til sine, og fordommene florerer. En gang var jeg på et seminar om entreprenørskap. Innlederne var entreprenører og samtlige vippet på hælen med den ene hånden i dresslomma slik det beskrives i Wonderboy. Men itillegg hadde samtlige problemer med sure oppstøt. Ikke i overført betydning, selv om de også serverte syrlige betrakninger om offentlig virkemiddelapparat. Nei oppgulp fra magen som de måtte skjule med et udelikat kremt i mikrofonen. Antakelig hadde alle fått servert en lunsj med innslag av løk og halvrotne rotfrukter, men det fikk meg til å lure. Er det stresset? Magesår? Får man dårlig fordøyelse av å være gründer? Forlokkende var det ikke.
Men det er heller ikke spesielt fristende å bli ei treig offentlig sektor-dame. Snusfornuftig og kritisk med nuppete klær som drar på kurs, masse kurs og videreutdanning, og konferanser. Ingenting skjer, men man har tenkt mye og skrevet mange og lange rapporter.
Så man kan velge: Jobbe med ting man synes er genuint interessante og viktige for samfunnet. Eller man kan få ting til å skje. Gjøre ting. Se resultater. Jeg kunne laget en firefeltstabell, men vi gjør det mer effektivt siden det er lørdag:
- Interessant og samfunnsviktig OG Ting skjer = Drømmejobb enten det er privat eller offentlig
- Interessant og samfunnsviktig MEN Ting skjer ikke = Offentlig sektor
- Ting skjer MEN ikke interessant og samfunnsviktig = Privat sektor
- Ting skjer ikke OG totalt uinteressant og uviktig= Dilbert i alle former - offentlig og privat
Men da har vi ikke lagt til lønnsdimensjonen. I valget mellom alternativ 2 og 3 kan jo et par hundretusen i lønnsforskjell også spille inn.
Til slutt en privat melding. Til min gamle venninne med jobb i det private som sendte en tekstmelding i går for å høre om jeg hadde lyst til å bli med på middag på Magma i dag: Jeg jobber i offentlig sektor, hallo!

June 4th, 2005 at 1:57 pm
Gratulerer med omtale i DN. Morgenbladet neste?
June 4th, 2005 at 4:10 pm
Hva er alternativet til en verden styrt av menn?
hilsen
Kjell Magne
June 4th, 2005 at 6:55 pm
Et av de få frynsegodene i nattevaktbransjn er at jeg kan rappe med meg et gratiseksemplar av Dagens Næringsliv i ny og ne. Det er det ikke alltid jeg gidder, men lørdgsutgaven har jeg blitt veldig glad i etterhvert. Ikke mindre nå som den har blitt tumleplass for Hjorther og Onde Kvinner naturligvis:-)
June 4th, 2005 at 9:13 pm
Jeg har alltid likt å tumle, jeg! Egentlig ikke så verst den lørdagsutgaven selv om jeg sliter litt med sjargongen. Setter forøvrig pris på denne ryggklaskingen du har innført også. Mer tumling og klasking!
Alternativet til en verden styrt av menn? Hmm, tøff nøtt du disher opp med K-M. Nei, nå er jeg helt tom. En verden styrt av byråkrater kanskje?
June 4th, 2005 at 9:29 pm
Jeg synes også DN var bra i dag, for dermed ble jeg klar over denne bloggen. Kjekkere å blogge litt enn å se fotballkampen på tv. savner egentlig en god bok.
June 5th, 2005 at 12:49 pm
Dagens Næringsliv hadde vært ganske nær perfekt hvis de hadde flere åpne artikler på internett.
Lørdag er avisen interessant for alle, men selv på hverdager er side 2/3, politiske kommentarer og 4 - 6 kultursider for folk som er uinteressert i næringsliv. Dagbladet-vrien med livsstil-sider hver dag er ikke like vellykket.
Det store spørsmålet til firefeltstabellen er hvor høye krav du stiller til interessante og samfunnsviktige oppgaver.
Min forrige jobb var i Funcom. Jeg plasserer gjerne jobben min der i den kategorien, men hvor mange andre vil være enig i at dataspill er interessante og samfunnsvikitege?
June 5th, 2005 at 5:44 pm
Privat sektor = uinteressant og uvikig for samfunnet?
Hvis ting ikke skjer, er det som ikke skjer da så viktig for samfunnet? Er det kanskje slik at det er viktig for samfunnet at politikken ikke fører til noe: m.a.o. Stortinget og komiteene fungerer som en slags åpen anstalt for de farligste i samfunnet?
Ok - spøk til litt mer alvor:
Maten du spiser, klærene du har på deg, sengen du sover i — alle et resultat av privat sektor, og ikke så uvesentlig for samfunnet. Om det er interessant eller ikke varierer dog veldig.
Det burde bli obligatorisk med ett års beite-bytte — så alle fikk smake litt på hvordan det er på den andre siden.
June 5th, 2005 at 7:09 pm
Ja, enig, samfunnsviktig er et dårlig ord (selv om jeg ikke har eksludert privat sektor fra kategorien da. Jeg sier nettopp at de skaper verdier og sånn. Jeg er ikke noen privatsektor fascist selv om de tjener mer enn meg).
Men jeg tror tabellen trenger en revisjon:
Det er egentlig tre dimensjoner:
- Potensielt bra for verden
- Interessant
- Gjennomslag (ting skjer)
Det viktigste kriteriet i en jobb (for meg) er at det jeg driver med ikke gjør verden til et dårligere sted. Helst bør jobben ha potensial til å gjøre verden til et bedre sted.
Det bør være interessant. Sånn tematisk sett. Akkurat på det område har jeg inntrykk av at mange privatsektorjobber suger. Men igjen: Fordommene florerer.
Også må man ha gjennomslagskraft. Ingenting mer frusterende enn å bruke tiden sin på ting som ikke får noen håndfaste resultater (på kort eller lang sikt). Med mindre man har en jobb som er potensielt skadelig selvfølgelig. Eller man er inkompetent. Da kan slike jobber være perfekte. (Og ift. det siste punktet fungerer offentlig sektor).
Jeg er helt enig i at beitebytte er av det gode. Men oss stakkars offentligsektor folk er det jo ingen som vil ha!(jf. DN lørdag).
June 5th, 2005 at 7:43 pm
Du har helt rett i at mange privatsektorjobber suger. Det er derfor så mange av de bortskjemte ansatte i bryåkratidelen av offentlig sektor passer dårlig der. Lærere, sykepleiere, leger mm. møter sine kunder daglig og er unntatt min kritikk.
De som jobber i byråkratiet i stat og kommune med beskyttede stillinger (nærmest uoppsigelige), sommertid, trygg pensjon mm. har det såpass godt at de blir ødelagte i forhold til en mulig karriere i privat sektor etter noen år. Ikke fordi de er dårligere til å begynne med, men fordi fraværet av litt sunn frykt gjør de slappe.
Nå tror jeg forsåvidt at Victor Normann i DN bommer med det at så mange høyere utdannede i offentlig er en kunnskapsressurs. Syv år med humanoria på Blindern dreper alt som heter handlingskompetanse i et ungt menneske. Fire-fem år på NTH, NHH eller BI gir mer anvendbar kunnskap for privat sektor. Det hjelper ikke å kunne sitere Habermas eller Hegel når det er en markedsanalyse eller nåverdiberegning sjefen vil ha. Siste utdanningsreform vil heldigvis hjelpe på dette med å kutte hovedfagene ned til masterstudier slik at færre år tapes.
June 5th, 2005 at 8:08 pm
Men la oss heller ikke glemme at byråkratiet i stat og kommune er de som i dag kan bruke midlertidige ansettelser i inntil 4 år. Og gjør det til gagns. Mye “sunn frykt” der for nye folk med andre ord.
Og fire år på BI dreper det som heter evne til kritisk tenkning? En litt bedre balanse mellom handling og tenkning er kanskje ikke dumt på alle fag.
June 5th, 2005 at 10:44 pm
BI er nå den mest varierte utdanningen jeg kan tenke meg. Alt fra engelsk litteratur til statistikk. Etter å ha lest rundt i universitetskataloger har jeg kommet til at det ikke nødvendigvis er det rette stedet å gå for en bred utdannelse.
Tror få offentlig ansatte bruker Habermas og Hegel i utrengsmål, på samme måte så er det nok mange økonomer som ikke får brukt nåverdiberegning i det daglige. Hvor mye relevant kunnskap studier gir kan diskuteres.
Misforståelsene og fordommene går begge veier mellom offentlig og privat sektor. Er ikke så lett å bevege seg fra en bedrift til staten heller.
June 6th, 2005 at 12:18 am
Interessant innlegg. Personlig tror jeg imidlertid at det offentlige de siste årene er blitt oppmerksomme på dette, og har tatt konsekvensen ved å sørge for både lønns- og statushevning i offentlig sektor. Et eksempel på dette er sykepleiere og lærere, som vel har fått lønnsøkninger på adskillige beløp de siste årene.
I min sektor, juss, er også denne debatten oppe, men fakta er visstnok at det stort sett bare er studenter som mener at det er en statusforskjell, og lønnsforskjellen er også på vei ned.(Ca. 300.000 for nyutdannet skattejurist i det offentlige, mot ca. 370.000 for advokatfullmektig - ingen voldsomt avskrekkende forskjell, spør dere meg).
June 6th, 2005 at 1:33 pm
Jeg synes jeg akkurat leste om en undersøkelse som viste at jurister trives i offentlig sektor, men synes det er litt pinlig å fortelle om?
June 7th, 2005 at 10:25 pm
Det er nok (desverre) slik at det er mange områder i det offentlige som kunne ha tjent på litt hardere krav (Ja, jeg er selv offentlig ansatt).
Papirmølla er begredlig, og det er ofte fagforeninger og ikke sjefer som bestemmer hvem som får lønnspåslag o.l. noe som fører til at det ikke er det som er effektive som får pengene. Individualisme .. næh ..
På den positive siden så fører jo dette selvfølgelig med seg at mennesker med spisse albuer er så godt som fraværende.
Desverre så fører det også til liten jobbmobilitet og at det er svært vanskelig for personer som har vært lenge i det offentlige å begynne i privat sektor.
Enda et problem er at det finnes en del mennesker som ikke fungerer i jobben sin. Det virker desverre som at disse ofte blir oversett fordi man ikke har press på seg til å gjøre noe med det. Etter en del år vil slike personer bli komplett ubrukelige og vil aldri kunne få en annen jobb. Det er sløsing med både penger or mennesklige ressurser.
June 24th, 2005 at 5:40 pm
Ja altså dere sitter der betalt av de som skaper produktene som selges (ja selv oljarbeidere gjør noe) og så tenkes det tanker i STRUKTUR, etter PLAN, og innenfor rammen av en KOLOSS. Den dagen du skjønner at du har makt til å si NEI og kan utnytte ditt psykiske potensiale da har du blitt en ekte offentlig byråkrat.
om du ikke innretter deg etter SYSTEMET og blir OPPFINNSOM går det galt. Dessuten er du i en stor FAMILIE. Om du har tilknytning til et politisk parti og går på møter eller åpent fronter f.eks. SV OG ap synspunkter er du MER ENN I FAMILIE.
Da er du berget for din LOJALITET til maktene er ubegrenset, og til FOLKET null.
HILSEN OLDTIMER (15 ÅR I BYRÅKRATI PÅ 3 NI¨VÅER)