Møkkaforskning
Møkk er et viktig og aktuelt tema. Møkk betyr vasking og vasking er tid. Som det er for lite av vil mange hevde. Alle vil ha mer tid og mindre møkk, men innenfor gitte økonomiske rammer er dette to verdener som ikke kan forenes. I dette vanskelig valget har Drusilla alltid tatt stilling for tid. Eller for møkk alt ettersom man ser det.
Dette er jeg tydeligvis ikke alene om. I Dagbladet i dag kan vi lese at kvinner (ja, fortsatt goddamned kvinnfolksarbeid, helvete, satan) med høy utdanning gjør mindre husarbeid enn kvinner med mindre utdanning. Dagbladet har som vanlig hanka inn en forsker for å forklare dette mysteriet til oss vanlig dødelige. Denne gangen er det for engangs skyld ikke en sosiolog som skal øse av sin dypere innsikt i menneskers atferd, men en etnolog.
Ingun Grimstad Klepp, forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) forklarer:
Kvinner med høy utdanning og inntekt ønsker å markere at «for meg er ikke rengjøring viktig». De vil signalisere at de ikke er husmødre, men har viktigere ting å være opptatt av, sier Klepp. For husmorskikkelsen blir gjerne sett på som noe kjedelig, begrensende og uinteressant.
Hva, virkelig HVA, er det med disse forskerne, spør jeg meg. Hvorfor, HVORFOR, tror de at menneskers valg og prioriteringer koker ned til hvordan de ønsker å fremstå, hva de prøver å “signalisere” eller “markere”? Dette er enkelt. Et barn kan forklare det. Det er fordi hun ikke gidder. Har ikke tid (nok). Har lyst til å gjøre noe annet. Venter på at mannen skal finne veien til bøttekottet. Dette er ikke noe man trenger å koke på i årevis.
Jeg er så utrolig lei av å servert “kunnskap” om hvorfor jeg handler som jeg gjør ( lar møkka gro) av folk som helt klart er mindre smarte (enn meg selv, I might add, siden jeg er utradisjonelt selvhevdende til kvinne å være) . Jeg trodde dette var et kunnskapssamfunn. Jeg tok feil. Her er resten av forklaringen på at en høyt utdannet kvinne som Drusilla nedprioriterer husarbeid:
Mange høyt utdannede har mødre eller bestemødre som var husmødre på heltid - å nedprioritere husarbeid er et slags opprør mot det livet de hadde, sier Klepp. - I lavtlønte familier derimot har kvinnene som regel alltid måttet jobbe, de har dermed ikke så mye å gjøre opprør mot, forklarer Klepp.
Ja, her mista du meg, Klepp. Kvinner som har lav utdanning, lav lønn og som vasker mer, har mindre å gjøre opprør mot fordi deres mødre og bestemødre var arbeidere som etter alle solemerker gjorde tungt føkkings husarbeid på toppen av å slite ryggen av seg på fabrikken? Det må jo bli den naturlige konklusjonen når man tror at husarbeidsnekt er et spørsmål om identitet, om å distanserer seg fra den kjipe husmor-arven i bedrestilte hjem. (Noe som jo også er et helt feil premiss, det var da plenty husmødre i arbeiderklassen også).
Tidligere har Drusilla sett litt på hva slags kvalifikasjoner forskere har for å uttale seg om menneskers atferd. I dette tilfellet finner vi en riktig spennende publikasjonsliste som inkluderer titler som Forbud mot nattøy av bomull?, Farlige farger, Hybelkaninenes erotiske bøtteballett, Hvordan lære å sy og strikke? - Håndarbeidsundervisningens metode sett i forhold til dets mål og mening, Eggvendt laken og lapp på baken. Eller hva med fagrapporten Vask og stell av ull, en rapport som “gjør rede for vaner og holdninger knyttet til bruk og stell av ull og problemer knyttet til dette”.
Oppfordringen er som følger: Hvis du er forsker og ønsker/blir spurt om å uttale deg om hvorfor kvinner og/eller menn oppfører seg på en bestemt måte, kan du da for et lite øyeblikk vurdere muligheten av å tilføre denne jammerdalen kunnskap og ikke vrøvl. Det er derfor du er forsker!
Oppdatert: Se også kommentar hos Brigt.
June 7th, 2005 at 9:32 am
kjempe bra skrevet Drucilla
Det er slike innlegg som dette som gjør din blog til en av mine favoritt blogger :D
June 7th, 2005 at 10:26 am
Jeg tror det står med liten skrift i avganspapirene fra forskerhøyskolen: Du er forpliktet til, med jevne mellomrom og for å opprettholde en viss nærhet til folket, å servere tabloidene selvføgeligheter som egner seg som småprat-mat. Unngå vyer og problematisering (og karbohydrater).
June 7th, 2005 at 10:55 am
Nydeleg Drusilla, kjempenydeleg.
Helsing Tøffelhelten.
( Ein gang planla eg og ein kamerat å starte Tøffelheltenes forening. Det kom det ingenting ut av….. Vi fekk ikkje lov.)
June 7th, 2005 at 11:04 am
Nå er det sikkert ikke bare lett å være forsker heller, når journalistene ringer med sine spørsmål. Spørsmål som de allerede har bestemt hva du skal svare på, og uansett hvor nyansert man prøver å være så blir det allikevel kokt ned til et eller annet tabloidt uttrykk når det kommer på trykk?
June 7th, 2005 at 11:26 am
Dessuten er det ganske urettferdig å slå alle over en kam, idet det finnes forskere som er mer eller mindre flinke til å tilrettelegge ganske så kompliserte problemstillinger til et tabloid- eller blog-format.
Jeg synes Drusilla bør fokusere minst like mye på journalisten, og spørre seg hvor mye hun/han egentlig har skjønt av det forskeren forsøkte å forklare?
Takk skal hun ha, Drusilla, for å sette fokus på et problem som jeg kan meddele - i all beskjedenhet - at jeg selv også har skrevet om,- dog med et litt annet utganspunkt.
June 7th, 2005 at 11:52 am
Nåja, det er nå ikke alltid den stakkars forskerens skyld. Forskere er som resten av oss stakkars dødelige; svært begeistret over å kunne uttale seg skråsikkert om saker de ikke har fullstendig greie på -såkalt ’synsing’. Dessuten er akademia flinke til å bygge Egoer av dimensjoner -forskere som vet alt om alt og bare pass deg ellers så skal jeg slå deg i hodet med doktorgradsavhandlingen min. Sist var det vel en matematiker på Harvard som synset ivei om biologiske kjønnsforskjeller som selv ikke atferdsbiologene har funnet bevis for (og de har lett lenge etter bevis for at kvinner ikke er like flinke i matte som gutta boys..) om jeg ikke husker feil..
June 7th, 2005 at 4:10 pm
Det er en forskers jobb å uttale seg skråsikkert om ting, finne en rød tråd og ikke lage en garnvase med rødt, gult, grønt og blått. Det ligger mye pedagogikk i både god og dårlig forskning, for å få formidlet kunnskap må en velge vei og dermed overse andre forklaringselementer som er like viktige eller til og med kanskje viktigere.
Å analysere innebærer å sortere og i ettertid muligens tolke, noe forskeren har gjort her i forhold til informasjon som anses for å være både triviell og lite revolusjonerende utenfor den lille verden til statistikere og sosiologer (og muligens etnologer).
Jeg reagerer på at hun tydeligvis ahr toket et kvantitativt materiale som om det var kvalitativt. De konklusjonene hun trekker har hun muligens sugd fra eget bryst, og egen erfaringsbasis.
Jeg er enig med Brigt at det som muligens kan se trivielt ut i visse (tabloide) sammenhenger kan faktisk være veldig interessant hvis det er mer utdypet og begrunnet enn det de klarer å få til i Dagbladet.
Så, der har jeg forsvart en tabloid tulleartikkel også!
June 7th, 2005 at 5:42 pm
Okei, Brigt, u’re back ; )
(men kommentarfunskjonen din er fortsatt på ferie, så jeg tar det her):
- Forskning er vrøvl? Nei, men denne uttalelsen fra denne forskeren i denne saken er vrøvl. Og da særlig hennes “klasseanalysse” (mindre utdannede kvinner vasker mer fordi de ikke har noe å gjøre opprør mot) er helt på trynet etter min mening.
- Drusilla allierer seg med krefter som hun vil vedkjenne seg? Jeg er kjent med at mange ønsker å diskreditere kjønnsforskning. Men uttalelsene til Klepp som er forbrukerforsker så vidt jeg kan se (skriver mye om ull og klær, noe om kvinner og klesvask), er kun egnet til å svekke anerkjennelsen av f.eks. kjønnsforskning. Jeg tar dette feltet på alvor. Det er et felt som er tjent med kritikk. Dersom forskerne tar sitt felt på alvor burde de være påpasselige med å ikke synse fritt i mediene. Da kan man fort sitte igjen med inntrykket at dette er noe banalt surrball. Og ta en sitatsjekk, for guds skyld.
- Drusilla misforstår fordi Klepp sier at husarbeid ER kjedelig, men at det OGSÅ er viktig å markere dette. NEI, Klepp sier faktisk ikke at husarbeid ER kjedelig og uinteressant. Hun sier at husmorskikkelsen “gjerne blir sett som” uinteressant og at dette er noe utdannede kvinner ønsker å markere avstand fra.
- Men hvorfor gidder ikke Drusilla å vaske? Hadde hun ikke giddet dersom det ga penger og prestisje? For prestisje? nei. Dersom jeg hadde fått fett betalt kunne jeg nok vasket mer, men dette er jo noe HELT annet enn å markere avstand fra noe. Jeg tror økonomi er et bedre egnet analyseverktøy enn sosiologi i denne forbindelse!
June 8th, 2005 at 12:33 pm
Rent ut sagt, så tror jeg kanskje at man risikerer ikke å se skogen for bare trær her. I et samfunn der vi stort sett måler prestisje, status, identitet til økonomi (eller rettere sagt: til hva vi er i stand til å skaffe oss av identitetsmarkører, eller ting, som det heter på godt norsk) så er det en relevant størrelse å se etter dette, hvorvidt utøvelsen av en aktivitet er knyttet til prestisje eller ikke. Men her kløyver vi ord, nå. Og at det er tull at lavtlønnede kvinner vasker mer fordi de har mindre å opponere mot, vil de fleste kunne si seg enig i. Dog ville det vært interessant å finne ut av, synes du ikke? Hvis de lavtlønnede kvinnene vasker mer, men ikke tjener på det - hvorfor gjør de det da? Kanskje er selve skillet mellom økonomiske klasser misvisende i denne sammenhengen? Kankje gir det prestisje i noen sosiale grupperinger å ha et rent hjem? Og kanskje gir det prestisje i andre ikke å ha det? Noe må forskjellen ligge i - og det er neppe så enkelt som at noen gidder mens andre ikke gidder. Bytt ikke ut en forenkling med en annen, ok?
Det ser forøvrig ut som om kommentarfunksjonen på inntastet nå er kommet tilbake fra ferie… Drusillas kommentar er nå postet der.
June 8th, 2005 at 8:18 pm
Tja. Jeg har tydeligvis behov for å markere avstand til den type studier. Det er akkurat som om det ikke gir noen sosial prestisje å heie på den slags. Eller kanskje jeg har lest for mange slike studier uten å bli særlig opplyst?
Men jeg er egentlig mest opptatt av hva slags syn på mennesker jeg ofte synes skinner igjennom i sosiologisk forskning. Mer om dette senere!
June 9th, 2005 at 10:36 pm
takk takk drusilla. Det eneste negative med disse innleggene dine er at de bidrar til at jeg fra tid til annen går inn på dagbladet.no Dette er noe jeg garantert ikke gjorde fra tid til annen FØR februar 2005. Lurer på om du har tenkt nøye nok gjennom denne høyst betenkelige bieffekten av drusillas ellers strålende ytringer?
PS: Du har selvfølgelig helt rett. Vi gidder ikke. Og samtidig gir vi kanskje mer beng i om venner og naboer kikker litt forfjamset på at vi fortsatt ikke har fjernet berget av sand i gangen. Dere som ikke har tre barn som tråkker ut og inn av sandkasser og fotballbaner før de går hjem og vrenger av seg klærne i gangen er kanskje mer plaget med hybelkaniner, men dere skjønner sikkert hva jeg mener. Det sitter fortsatt langt inne å gi totalt beng når svigermor melder sin ankomst(”noen av oss liker jo å ha det litt rent og ryddig rundt oss”). Men ellers mener jeg dette nå er å regne som et oppklart mysterium:
Latskap kombinert med svakt utviklede evner til å bekymre oss over hva folk måtte mene om frekvens og ferdigheter i husvask er en plausibel forklaring.
Behov for å bygge opp rundt en identitet som tar avstand fra 60-tallets husmorrolle er det definitivt ikke.
June 10th, 2005 at 9:05 pm
Mener hjorthen og brigt er inne på noe. En burde heller stille spørsmål ved dagbladet som kilde. Så vidt jeg har fått med meg er ikke forsker en beskyttet tittel og dagbladet kunne like gjerne ringt meg for synspunkter uten at det hadde blitt så mye bedre.. men er jo helt enig i det Drusilla skiver.
Skulle jo tro at dagbladet selv hadde hatt hjerne nok til å fatte at høyere utdannelse kan resultere i lite tid til overs for andre ting.
June 13th, 2005 at 10:50 pm
Jeg hadde faktisk selv tenkt å blogge om denne artikkelen, forskeren virker jo helt på jordet. Godt at du fikset biffen så bra! Flere som fikk lest kritikk av artikkelen på denne måten også :)
Jeg ville gjettet at høyere utdannede vet at det ikke er så farlig med litt støv og skitt, at de rett og slett ikke bekymrer seg for basillusker og slikt utøy i like stor grad som lavere utdannede. I tillegg kan jeg tenke meg at du vil se en sammenheng mellom utdanning og arbeidstid - henger man på jobben hele dagen har man kanskje ikke like mye tid til å vaske. Vil ikke overraske meg om høyere utdannede reiser mer, har flere fritidsaktiviteter og driver med annet som tar opp verdifull vasketid.
At det er for å markere noe? Tøys og fanteri.
June 14th, 2005 at 11:34 am
Først så er jeg for så vidt enig i at her må vi kanskje titte litt på journalistene også - av egen erfaring vet jeg at det er slett ikke alt som står i avisene som er akkurat det samme som det jeg forsøker å si til journalisten på telefonen.
Og så vil jeg bare komme med litt empiri: Jeg har relativt høy utdanning og gjør relativt lite husarbeid, men ikke fordi jeg vil ta avstand fra det! Det kommer rett og slett av at jeg har valgt å være forsker og underviser på et krevende nivå, og 8 timer om dagen ikke er nok til å være oppdatert og med. Så kan jeg velge da: gjøre husarbeid eller skrive en artikkel. Alt for ofte velger jeg det første, fordi et rent hus er så uendelig mye enklere å få til enn en god artikkel, og er så mye lettere å dele med de menneskene som er nærmest og som jeg er glad i. Hva skal en 17åring med en vitenskapelig artikkel om hypertekst og det offentlige rom? Han har større glede av rent tøy og (lavkarbo) hjemmelaget mat.