Møkkaforskning

Møkk er et viktig og aktuelt tema. Møkk betyr vasking og vasking er tid. Som det er for lite av vil mange hevde. Alle vil ha mer tid og mindre møkk, men innenfor gitte økonomiske rammer er dette to verdener som ikke kan forenes. I dette vanskelig valget har Drusilla alltid tatt stilling for tid. Eller for møkk alt ettersom man ser det.

Dette er jeg tydeligvis ikke alene om. I Dagbladet i dag kan vi lese at kvinner (ja, fortsatt goddamned kvinnfolksarbeid, helvete, satan) med høy utdanning gjør mindre husarbeid enn kvinner med mindre utdanning. Dagbladet har som vanlig hanka inn en forsker for å forklare dette mysteriet til oss vanlig dødelige. Denne gangen er det for engangs skyld ikke en sosiolog som skal øse av sin dypere innsikt i menneskers atferd, men en etnolog.
Ingun Grimstad Klepp, forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) forklarer:

Kvinner med høy utdanning og inntekt ønsker å markere at «for meg er ikke rengjøring viktig». De vil signalisere at de ikke er husmødre, men har viktigere ting å være opptatt av, sier Klepp. For husmorskikkelsen blir gjerne sett på som noe kjedelig, begrensende og uinteressant.

Hva, virkelig HVA, er det med disse forskerne, spør jeg meg. Hvorfor, HVORFOR, tror de at menneskers valg og prioriteringer koker ned til hvordan de ønsker å fremstå, hva de prøver å “signalisere” eller “markere”? Dette er enkelt. Et barn kan forklare det. Det er fordi hun ikke gidder. Har ikke tid (nok). Har lyst til å gjøre noe annet. Venter på at mannen skal finne veien til bøttekottet. Dette er ikke noe man trenger å koke på i årevis.

Jeg er så utrolig lei av å servert “kunnskap” om hvorfor jeg handler som jeg gjør ( lar møkka gro) av folk som helt klart er mindre smarte (enn meg selv, I might add, siden jeg er utradisjonelt selvhevdende til kvinne å være) . Jeg trodde dette var et kunnskapssamfunn. Jeg tok feil. Her er resten av forklaringen på at en høyt utdannet kvinne som Drusilla nedprioriterer husarbeid:

Mange høyt utdannede har mødre eller bestemødre som var husmødre på heltid - å nedprioritere husarbeid er et slags opprør mot det livet de hadde, sier Klepp. - I lavtlønte familier derimot har kvinnene som regel alltid måttet jobbe, de har dermed ikke så mye å gjøre opprør mot, forklarer Klepp.

Ja, her mista du meg, Klepp. Kvinner som har lav utdanning, lav lønn og som vasker mer, har mindre å gjøre opprør mot fordi deres mødre og bestemødre var arbeidere som etter alle solemerker gjorde tungt føkkings husarbeid på toppen av å slite ryggen av seg på fabrikken? Det må jo bli den naturlige konklusjonen når man tror at husarbeidsnekt er et spørsmål om identitet, om å distanserer seg fra den kjipe husmor-arven i bedrestilte hjem. (Noe som jo også er et helt feil premiss, det var da plenty husmødre i arbeiderklassen også).

Tidligere har Drusilla sett litt på hva slags kvalifikasjoner forskere har for å uttale seg om menneskers atferd. I dette tilfellet finner vi en riktig spennende publikasjonsliste som inkluderer titler som Forbud mot nattøy av bomull?, Farlige farger, Hybelkaninenes erotiske bøtteballett, Hvordan lære å sy og strikke? - Håndarbeidsundervisningens metode sett i forhold til dets mål og mening, Eggvendt laken og lapp på baken. Eller hva med fagrapporten Vask og stell av ull, en rapport som “gjør rede for vaner og holdninger knyttet til bruk og stell av ull og problemer knyttet til dette”.

Oppfordringen er som følger: Hvis du er forsker og ønsker/blir spurt om å uttale deg om hvorfor kvinner og/eller menn oppfører seg på en bestemt måte, kan du da for et lite øyeblikk vurdere muligheten av å tilføre denne jammerdalen kunnskap og ikke vrøvl. Det er derfor du er forsker!

Oppdatert: Se også kommentar hos Brigt.

15 kommentarer til “Møkkaforskning”

Legg igjen kommentar