Jeg begynte å skrive enda en kommentar til grisesaken, men fant ut at det ble for langt og gnålete, og ble også litt redd for å ikke få siste ordet. Og det må da være opptil flere ypperlige begrunnelser for å lage en hel (og fryktelig lang er jeg redd) post istedet.

Kvinnene i Venstre har fått mye pepper for sin klage. Til dels med et høyt aggresjonsnivå. Men det har også Drusilla fått, både av Norvegia og av Amos Keppler i nevnte kommentarfelt.

Erna Solberg selv synes tegningen er grei. Graff selv sier tegningen er i grenseland. Jeg synes fortsatt ikke det er greit. Og det burde være greit. At folk har forskjellige oppfatninger, og at de uttrykker dem på dertil egnet sted.

La meg derfor ta for meg kritikken av kritikerne.Kritikken av kritikken av kritikken så og si.

Her er det mange argumenter på bordet. Noen av dem er:

1. Å reagere mot en slik tegning er kontraproduktivt og dumt fordi det bidrar til å skape mer oppmerksomhet på det man ikke ønsker skulle vært der in the first place. Dermed har man ansvar for at bildet får fokus, og vises om og om igjen.
2. Du er syk i hodet om du ser sex og ikke det politiske-satiriske temaet i tegningen.
3. Kvinner med makt må slutte å komme dregendes med kvinnediskriminering og hersketeknikker hver gang noen tråkker dem på tærne.
4. Reaksjonen har ingenting med feminisme å gjøre, men uttrykkker snerpete og pietistiske holdninger til alt som har å gjøre med sex å gjøre.

Drusilla mener

• Det første argumentet er kun egnet til å kneble folk med brysomme meninger. Ikke en farbar vei å gå dersom man ønsker en åpen samfunnsdebatt.
• Det andre argumentet blir for søkt for meg. Jeg er en enkel sjel. Jeg ser det jeg ser. Det er mulig enkelte opererer på et høyere nivå enn meg og har en mer utviklet visuell-politisk-satirisk kompetans, men jeg synes ikke det er helt far-off å få assosiasjoner til den konkrete situasjonen som avbildes. Få meg innlagt!
• Det tredje argumentet er det mye å si om. Men det er jo helt klart en hersketeknikk da, hø, hø! Maktfolk skal tåle mye, jeg synes dette var over grensen. Andre synes det ikke. Erna synes det ikke. Jeg synes dette rammer alle kvinner. Og da er vi ved det siste argumentet.

Det siste argumentet er det jeg begynte å svare på i kommentarfeltet. Spørsmålet var om det er noe spesielt kvinneundertrykkende med å vise to parrende griser, om det ville være bedre at purka satt overskrevs på rånen istedenfor å bli tatt bakfra. Noe sånt. Og at min reaksjon er pietisme dekket av et politisk korrekt slør av feminisme.
Og til det svarer jeg:

Det jeg reagerer på med tegningen er ikke primært et samleie som finner sted, bakfra, forfra, i en spesiallaget grisegynge eller i skjeposisjon, whatever, men at det står en tredje person i bildet og “assisterer”. Ta vekk Sponheim og bildet får en helt annen valør.

Jeg mener at fremstilligen av denne “trekanten” har noe med feminisme å gjøre. Det ser ut som et overgrep rett og slett. Pga. en lang og kjip historie med overgrep mot kvinner er dette noe jeg reagerer på.

De fleste som har kommentert har ikke tatt i betraktning den karikerte Sponheims rolle oppe i det hele. Men hva om man tar ut Sponheim og vi står igjen med to griser? Hva da? Ville jeg da ment tegningen var spesielt undertrykkende for kvinnen? Er det å bli fremstilt som en bedekket gris verre for en kvinne enn for en mann? For å være ærlig tror jeg det kommer an på tegningen. Det burde ikke være det. Sex er ikke noe som er nedverdigende eller krenkende for kvinner. Allikevel er det altså fortsatt slik at det å bli kalt for hore/f*** osv. er noe av det mest krenkende en kvinne kan bli kalt.Om man skal ta hensyn til at det fortsatt finnes seksisme i samfunnet når man lager slike tegninger er en annen sak.

Jeg tror ikke jeg ville reagert v. kraftig på tegningen minus Sponheim. Jeg ville kanskje synes den var ekkel og infantil. Og i den forstand er jeg nok snerpete slik enkelte vil definere det. Jeg synes ikke “alt som kan minne om seksualitet” er ekkelt, men også innenfor det område har jeg en personlig smak. Jeg synes mye porno er ekkelt. Det tiltaler meg ikke. Dersom folk synes jeg er en pietistisk snerpe fordi jeg ikke deler deres smak på alle områder, er det noe jeg kan leve med.

Jeg kunne ha skrevet om en ekkel tegning uten at jeg oppfattet den som kvinneundertrykkende. På denne bloggen skriver jeg om ting jeg ikke liker. Hovedspørsmålet er om man ønsker å forby det. Og til det er svaret nei. Jeg har intet ønske om å forby hverken Graff sin tegning eller andre ting jeg ikke liker (kanskje med unntak av e-ore og drrring, drring-frosken, av helsemessige årsaker vel og merke).

Men egentlig tror jeg jeg pisker en død hest nå. Men å piske døde hester kan i alle tilfeller gi god armmuskulatur og det kan jo være kjekt å ha selv om hesten er daud som en papegøye i en M. Python-sketsj. Det slår meg at dette er en slags stiløvelse i feministisk argumentasjon, og det bør man sikkert gjøre oftere.

De aller fleste vil være enig i (tror jeg) at det ikke er noe en-til-en forhold mellom feminisme og sexangst og pietisme. Jeg tror heller ikke de fleste mener det er noe en-til-en forhold mellom å mislike pornografiske uttrykk e.l. og å være pietist og ha et tabubelagt forhold til seksualitet. Jeg synes det er ganske uproblematisk at man liker noe og misliker annet. Innenfor sex, politikk, musikk, you name it.

Jeg har iallefall ikke tenkt til å starte hver setning med “Jeg elsker sex og er vanligsvis skikkelig sexy og frekk, men nå skal jeg si noe feministisk og jeg håper dere vil høre på ettersom dere nå vet at jeg ikke er en snerpete pietist. Jeg kommer sikkert til å banne også, så tøff er jeg”.

This entry was posted on Tuesday, June 28th, 2005 at 9:43 pm and is filed under Bitching. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.