Ferien er over. Ikke mer grilling og ferske reker på kaia. Nå er det strieskjorte og havrelefse. Bring it on. Drusilla er tilbake. Nå om det brennbare emnet: Middagsforskning og formidling av middagsforskning!

I Aftenposten i går skrev litteraturviter Christian Kjelstrup om doktoravhandlingen til sosialantropolog Annechen Bahr Bugge. (Oi, jeg tror nesten jeg må insinuere noe om sosio-økonomisk bakgrunn … Sånn). Doktoravhandlingen heter Middag. En sosiologisk analyse av den norske middagspraksis. Kjelstrup skriver:

Men er middag noe å ta doktorgraden på tenker kanskje du? (you bet, mister). Emnet synes så vanlig (eller vanlig uinteressant, ja). Og det er nettopp poenget: For de usynlige reglene som gjør middagen til middag - dette hverdagsfemonenet som vi alle har til felles og de fleste av oss tar for gitt (oh, poesi) er faktisk ikke så selvfølgelige som vi kanskje tror (tenkte jeg det ikke).

Det viser seg nemlig ifølge Bugge, at valget av vår daglige middag er diktert av sosiale , moralske og historiske kontekster vi alle inngar i . (og, here we go). At vår klasse, alder og kjønn spiller inn når vi stor der forann hyllen på supermarkedet og fyller handlekurven. For det er intet mindre enn vår identitet vi uttrykker, uten at vi kanskje er det bevisst, når vi stiller sulten (aaaaarrgh!!!).

Og dere vet hva som kommer nå, ikke sant? Spiser du grandiosa er det fordi du tilhører de uopplyste lag av samfunnet som ikke har fått med seg at grandis er skam og tabu. Spiser du sushi er det fordi du er en utålelig snobb som vil distansere seg fra den gemene taco-spisende hop som ikke har fattet at mat er markør. Smaksløkene har lite med saken å gjøre, selvfølgelig, les bare hva avhandlingen har frembrakt:

De ulike matrettene som til sammen utgjør et middagsmønster, er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes innenfor middagskulturen. Disse valgene har mer å gjøre med begrensninger enn med muligheter. Det vil si at det man velger å spise til middag i det store og det hele er et resultat av en strengt sosialt og kulturelt organisert logikk.
[…]
Når kvinnene sier at de synes taco og frossenpizza smaker vondt , er det ikke den sensoriske smaken det siktes til, men at denne type mat er feil og umoderne. Når meksikanske matprodukter fyller mange hyllemeter på Rimi smaker det ikke lenger godt, men vondt for den matkulturelle eliten. Et sentralt poeng er nettopp å differensiere seg og distansere seg fra folk-flest-maten.

Goddamn, woman! Hvis jeg så sier at jeg både spiser frossenpizza (ikke grandis, smaker papp) og chèvre chaud litt sånn om hverandre, avhengig av tid, penger og ganens lyst, da sier du… at det er et sentralt poeng for Drusilla å differensiere seg og distansere seg fra folk som distanserer seg og differensierer seg fra folk-flest-maten. Right?

Vel, Christian Kjelstrup synes det er veldig synd at doktoravhandlingen ikke omfatter hans skikt av single, urbane menn som kokkelerer. Det er jo også en viktig gruppe. Fortjener ikke de også en doktoravhandling av hvordan de tørker seg i ræva? Det er forresten en tanke.

Min avhandling skal hete Kom og tørk - en sosiologisk analyse av den norske dopraksis. Den begynner slik:

Dogåing er et hverdagsrituale og et sosialt produkt som konstrueres gjennom den mening og de konvensjoner som veves inn i den daglige dopraksis. Over 90 prosent oppgir å vært på do på en gitt dag, når de blir spurt. Dogåing er en komplisert praksis. Tidspunkt og utføring er imidlertid i stor grad bestemt utfra den sosiale, kulturelle og historiske konteksten. Kjønn synes å være avgjørende!

Også skal jeg ta for meg mange spennende temaer under fargerike kapitler som Gender-bending og heteronormativitet - jenter som står og gutter som sitter, Pissoar og prostata - genanse og verdighet, Piss er piss? - dopraksis i et klasseperspektiv.

Også, når avhandlingen er ferdig kan alle journalistvennnene mine skrive fine og nedlatende kommentarer til meningmann som ikke har en skjønt en dritt. Så å si.

Kan vi få litt realfag her? Helst med masse formler og tegn og greier. Noe søndagskommentatorene ikke kan koke på.

Drusilla er lat tomat på ferie, “et sted i innlandet”. Hjernen er for anledningen belagt med et tykt lag teflon. Alt crappet bare preller av. I går hørte jeg hele Sjeriåu på bilradioen uten å miste fatningen og uten at referenget satt seg fast i hodet. Det skulle gi en indikasjon.

Jeg har til og med lest kronikken til en viss Ole Texmo i DB (ikke på nett) om “den norske kjønnskrigen” med et smil om munnen. Dersom enkelte aparte sjeler velger å tro at engasjement mot vold mot kvinner er en Dan Brown-aktig konspirasjon fra mannevonde statsfeminister og feminine kjønnsforskere med forgreininger helt opp i… Barne- og familiedepartementet!!! (Vatikanet ville ikke være med denne gangen) så… Alt maset om vold i hjemmet, krisesentre og blåmerkene? Nope. Finnes ikke. Kun en djevelsk konstruksjon for å underkue menn. Fiffig, ikke sant? Feminisme? - Er til for å for å plage pene jenter og irritere vettet av menn. Hallo, liksom!

Men fra den mer virkelighetsorienterte delen av verden kan Drusilla rapportere om at Harry Potter fortsatt er fin-fine saker, og til alle som anbefalte Firefly: Shiny! Takk for det og gleder oss til filmen! Alltid bra dialog og kule og tøffe damer hos Joss Whedon. Drusilla har for øvrig funnet en ny kul og tøff dame i Veronica Mars som kan anbefales dersom du liker kule og tøffe damer som går på high-school. Kule og tøffe damer i tv-serier er som kjent en mangelvare så det føles riktig å si det mange ganger. Kule og tøffe damer. Mer av det.

Damene i Destiny’s Child er derimot ikke kule og tøffe. I det hele tatt. Den nye singelen deres Cater 2 U burde vært utsyrt med obligatorisk spypose. Og solgt sammen med en Cola for å døyve de verste kvalmebølgene som gjerne følger i etterkant av brekningene.

Dagens onde kvinner ønsker dere alle en videre god sommer, og pass opp for maneter, mygg, sutregutter og altså, denne skittsangen:

I etterkant av Vidar Helgheims uttalelser om prostituerte i forrige uke har det blitt noen runder rundt grøten som Tor Andre uttrykker det. Drusilla tar på generelt grunnlag avstand fra grøt, men skal man først legge seg oppi slik ufiks materie er det bare å tråkke i. Derfor: Jeg er imot kjøp av sex. Jeg misliker sterkt mennesker som kjøper sex. Ikke bare det: Jeg nærer en ren og heftig forakt for dem.

Vidar Helgheim er tilsynelatende noe mer liberal. Vidar Helgheim eller det vi for sikkerhetsskyld skal kalle Vidar Helgheim slik han oppfattes og siteres av journalisten (VHSHOOSAJ) sier til Dagbladet: “Jeg har et veldig liberalt syn på prostitusjon. Det er noe man må finne ut av selv, her er det bare den menneskelige fantasien som setter grenser. Og jo mer fantasi, jo bedre.”

Jeg er enig. Jo mer fantasi jo bedre. Selv ser jeg for meg store og solide kar med kokende olje som kan romme både horekunder og VHSHOOSAJ. Men dette er fantasi. Her skal vi ha menunger. Hva mener Drusilla om prostitusjon?

Vi greier ut:
Prostitusjon kan ikke sammenlignes med et vanlig arbeid. Prostitusjon er i det store og det hele et resultat av at kvinner har dårligere kår enn menn. Kvinner som prostituerer seg er enkeltindivider med ulike historier. De har av ulike grunner fått en jævla dårlig deal. Jeg aksepterer ikke at menn utnytter dette. I mitt idealsamfunn trenger man ingen lover mot kjøp av sex fordi ingen vil synes dette er en attraktiv og akseptabel praksis slik ingen i dag vil vurdere å holde seg med en husslave uansett hvor vanskelig man synes det er å få endene til å gå ihop i en travel hverdag. (Legg for øvrig merke til at jeg her ikke sammenligner prostitusjon og slaveri, men tenker meg muligheten av at enkelte ting er så nedfelt i et felles syn på hva som er rett og galt at man strengt tatt ikke trenger en lov mot det).

Vi drøfter:
Mot dette kan man komme med en rekke innvendinger.

1.Klisjeen: Det vil til alle tider, i alle samfunn, finnes prostitusjon. Det er verden eldste yrke.

2. Liberaleren: Kvinner er selvstendige og ansvarlige individer, ikke stakkarslige ofre. Vi må respektere deres valg uavhenig av vårt eget verdisystem. De eier kroppen sin og må ha rett til å selge den dersom de ønsker det.

3. Den ekle mannen: Ikke alle menn får seg no på vanlig måte. Er det ikke bedre at de kjøper seg ei hore enn at forgriper seg på en intetanende kvinne på gata.

4. Backpackeren: Mennesket er veldig komplekst og sammensatt og man må forstå at sex er en mørk og primitiv kraft, bla, bla. Jeg har møtt mange interessante prostituerte og sjømenn og fantastiske mennesker (Her kan du vente deg en lang historie om en ung manns ferd i den virkelige og rå verden, gjerne med en anekdote om da han kjøpte sex i Sør-Amerika, Thailand eller muligens Danmark og om hvor glade de prostituerte ble da fordi det er så mange ekle tyske menn osv.) Ingen punch-line. Han har drukket for mye nå og vet ikke helt, men hun var søt da.

4. Reguleringsentusiasten: Problemet med prostitusjon er at det ikke skjer i trygge og statlig kontrollerte former. Lag bordeller, det er verre at virksomheten går”under jorda”.

Det finnes mange variasjoner over disse innvendingene. Noen ganger blir de også fremført av kvinner som er eller har vært prostituerte, og - som alltid - skal man lytte til de som vet hvor skoen trykker. Som i allefall vet hvor sine sko trykker.

Men altså. Vi drøfter.

1. Prostitusjon er IKKE verdens eldste yrke. Dette er uten respekt å melde tøv. Så lenge det er stor variasjon i hvor utbredt prostitusjon er i ulike samfunn (noe det er) så er det ikke gitt at en viss andel menn alltid kommer til å kjøpe sex. Folk kan forandre seg, samfunn forandrer seg.

2. Det veldig store antallet prostituerte driver med prostitusjon fordi de ikke har et reelt valg. (I valget mellom ussel fattigdom og prostitusjon er det mange som vil ha det til at det er bedre å velge det første, eller at man skal respektere at fattige kvinner velger prostitusjon fremfor fattigdom). Jeg synes det er uredelig å rangere slike livssituasjoner. Det er ikke interessant å diskutere hva som er verst. Jeg synes det er liten tvil om at menn som kjøper sex utnytter et menneske i en vanskelig situasjon. Det finnes ikke Max Havelaar-prostituerte. Alle prostituerte er ikke Lilja for ever, men kan menn vite hvilken grad av frivillighet eller tvang som ligger i bunn?

3. Dette argumentet er en ærekrenkelse av de aller, aller, aller fleste menn.

4. One day you’ll be a real man. Kanskje.

5. Erfaringer fra Nederland tilsier at lovlige bordeller (der det fortsatt finnes vold) og ulovlige virksomheter (med halliker og tvang) eksisterer side om side. Det ulovlige markedet forsvinner ikke. Dessuten, Albertine på venteværelset og tvungne helsesjekker og skattlegging og gudhjelpemeg et slikt samfunn vil jeg ikke leve i.

Det finnes sikkert flere andre argumenter for og imot. Men det er grenser for hvor grotesk lange disse postene kan være. Spørsmålet er hvorvidt jeg mener at vi trenger en lov mot kjøp av sex idag, på veien til et samfunn der man ikke trenger en slik lov. Instinktivt vil jeg svare ja med henvisning til de store kar med kokende olje. Det er ganske sikkert ting å gjøre som er viktigere og mer effektive - og vanskeligere. Og mest sentralt er det å jobbe for å bedre vilkårene til dem det gjelder. Men siden vi står midt i den varme grøten - og vi trenger en konklusjon er jeg tilbøyelig til å følge instinktet på denne.