Anonym: Jeg tror ikke vi kommer så mye lenger. Jeg kjenner meg null og niks igjen i det bildet du tegner opp. Verken fra forskning, statistikk eller venners erfaringer. Vi kan sikkert enes om at mer kunnskap og etterettelig forskning vil være av det gode.

- En bedre representasjon av kvinner og menn i akademia og forvaltningen er motivert utfra en forestillng om menns iboende maktbegjær osv

Bedre? Hva blir bedre av å institusjonialisere sosiologisk pseudovitenskap som det omtrent er umulig å skjelne fra inkvisisjonen i middelaldren? Ingenting. I dette aktuelle tilfellet er det derimot ytterst farlig sett ut fra ganske mange perspektiver, inkludert demokratiets, siden den skarpe enden blir utgjort av politi, domstoler og påtalemakt. Disse våre nye heksejegere har allerede har ødelagt ihvertfall titusener av liv, og deres blotte eksistens ligger som en klam hånd over ethvert norsk hetrofilt samliv. Bjugn-saken og de mange titalls omgjorte incestdommene fra slutten av 80-tallet og innpå 90-tallet er helt utvilsomt bare toppen av isfjellet.

-Bedre rettigheter for menn i forbindelse med fødselspermisjoner er også motivert utfra en slik oppfatning av menn.

Igjen; Texmo påpeker at det ikke finnes noen forskning som underbygger at menn må motiveres av kvinner og fagfolk for å ta omsorg og ansvar for egne barn. Jeg vet ikke om han spesielt tenker på fødselspermisjon for menn. Men debatten om lengre fødselspermisjonen for menn er vitterlig i hovedsak ført på det premisset han kritiserer; at menn må tvinges hjem til tåteflaskeballett fra første dag for å sosialiseres inn i den eneste offentlig aksepterte foreldrerollen - som en myk far omskapt i mors bilde.

- Texmo er den eneste som tør si sannheten fordi Norge er et lite land; alle kjenner alle; det er innavl så det rekker også i de dannede kretser […]

Ja, det er konklusjonen til Texmo. Hva skulle forklaringen ellers være? At den statsfeministiske eliten i Norge er primitive maktkåte idioter som handler ut fra instinkt? Det trodde jeg bare gjaldt menn i samlivskonflikter, det…

- Politikken mot vold i nære relasjoner er motivert utfra hevngjerrighet

Du misforstår. Medea er her en kvinne som er så hevngjerrig i en konflikt med barnefar at hun bruker barna for å skade ham. Dette er fullstendig tabu i norsk debatt om familiekonflikter: Kvinner kan knapt gjøre noe direkte ut fra hevngjerrighet mot eksmannen, for ikke å snakke om gjennom sine barn! Mannen derimot… Oh, la la!

FORESTILLINGER om menns iboende maktbegjær med tilhørende potensiell voldelighet, emosjonell umodenhet samt manglende omsorgsevne og ansvarlighet, er felles tankegods for ulike feministiske strømninger som gjennom effektiv kynisk lobbyvirksomhet og bevisst nettverksarbeide over tid har gitt resultater i politikk og lovgivning, samt generert et ikke ubetydelig antall stillinger i vernede bedrifter innen Akademia og forvaltning.

Det er etter min mening konspiratorisk og paranoid (og da snakker jeg ikke om den psykatriske diagnosen - det har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om) å mene at:

- En bedre representasjon av kvinner og menn i akademia og forvaltningen er motivert utfra en forestillng om menns iboende maktbegjær osv

- Bedre rettigheter for menn i forbindelse med fødselspermisjoner er også motivert utfra en slik oppfatning av menn.

- Texmo er den eneste som tør si sannheten fordi Norge er et lite land; alle kjenner alle; det er innavl så det rekker også i de dannede kretser blant presumptivt oppegående i media, kulturliv og akademia. Båndene er tette og krav til intellektuell redelighet må vike for kameraderi, søstersolidaritet og karrierehensyn.

- Politikken mot vold i nære relasjoner er motivert utfra hevngjerrighet (jf. Medea) og bygger på kvalitative intervjuer utført av feminister uten peil.

Når det gjelder omfanget av vold i hjemmet (mot menn, kvinner og barn)er dette senest dokumentert i en kvantitativ undersøkelse (7600 personer) utført av SSB og NIBR på oppdrag av BFD. Forskerne konkluderer, dessverre, med at vold mot kvinner er et betydelig samfunnsproblem. Se sammendrag av rapporten. http://www.nibr.no/content/view/full/22

Jeg har forøvrig ikke noe til overs for folk som forfekter et deterministisk syn på kjønn, det være seg svenske skrekk og gru-feminister som jeg har omtalt tidligere eller andre. http://dagensondekvinner.blogspot.com/2005/05/svenske-skrekk-og-gru-feminister.html

Som feminist synes jeg det er viktig at man arbeider for mindre vold i familien, men også for rettferdighet ift. samvær med barn. Likestilling er for meg like rettigheter og muligheter for både kvinner og menn. Jeg er også for at politikk baseres på kunnskap og at man er åpen for kritikk. Jeg synes imidlertid Texmoso kritikk er lite treffende, og dermed lite fruktbar.

Denne bloggen er preget av mine meninger. De er ofte ganske heftige og jeg forsøker så godt jeg kan å forklare mine synspunkter, og bryne dem mot kritiske lesere. Tilbakemeldingene er noe av det beste med å skrive i et slikt format. Både de positve og de kritiske. Da får man også leve med at enkelte, og da mener jeg deg i dette tilfellet, kommer med forslitte anti-feminist besvergelser av typen “hysterisk og jomfrunalsk”. Men jeg tviler på at jeg gidder å bruke noe særlig mer tid på dem.

Texmo trenger ikke å bygge opp sitt angrep med noen som helst slags dokumentasjon. Han etterlyser dokumentasjon. For et negativt bevis er så godt som ukjent selv i naturvitenskapen, for ikke å snakke om i sosiologi.

Vitenskapens innerste kjerne er et krav om at den som framsetter en påstand også skal føre bevis for den. Det gjør ikke de virkelig paranoide i vårt statsfeministiske establishment, som f.eks. Dåvøy som ikke har noen betenkeligheter med å omforme ethvert mareritt hun måtte ha hatt en natt om slemme menner som plager kvinner og barn, til et nytt høyst tvilsomt lovforslag sett i menns rettsperspektiv neste morgen.

Den eneste måten du kan kreve at Texmo har bevisbyrden for sin påstand er om man starter helt på bånn ut fra premisset om at menn virkelig i sin alminnelighet “er djur”; at de ut fra å besitter den fysiske overmakt som kreves for å holde sine damer fanget og mishandle dem på alle mulige utspekulerte vis, er drevet av primitive dyriske instinkter om å besvangre de så ofte som mulig og undertrykke dem til å være gode mødre for sitt avkom - eller noe i den retning.

Om man går ut fra hva som helst annet enn dette glimrende svenskextremfeministiske credoet, så er det altså ikke Texmo som må dokumentere grunnlaget for sin skepsis, men heller de som slenger omkring seg med mørketall om menns grusomheter og overgrep. Jeg har ikke noe sted sett at Texmo avviser at vold mot kvinner og barn er et problem, men han godtar altså ikke at den mest hysteriske feministiske kvasi-vitenskap (i beste fall, slik det er i dag) skal aksepteres som et offentlig sannhetsvitne for omfanget. Vold mot edderkopper er utvilsomt også et problem for den edderkoppeier det gjelder, men om det skjer i et slikt omfang at det bør defineres som et samfunnsproblem som krever stadig nye lover er ikke derverd opplagt - kanskje det eksisterende lovverk mot dyremishandling er fullt ut tilstrekkelig slik det er, f.eks.

Og å ikke innrømme dette er ikke bare blondt, men platinablondt. Å komme med moralsk hysteri om at edderkopper og barn og kvinner er en heeelt annen sak vil umiddelbart bekrefte at det moralske - og jomfrunalske - hysteriet stadig råder grunnen i bloggen din. Men hvis du klarer å bite i deg din påstand om paranoia hos texmo så kanskje du går tilbake til å bli mellomblond igjen..

Men takk for lenken, fant den ikke da jeg søkte i DB arkivene.

Jeg kan godt slenge inn mine to ord (se forøvrig M. Aurdals glimrende tilsvar i DB, lenken ligger under artikkelfilteret Kjønnskrig på norsk:

Jeg fastholder at artikkelen virker konspiratorisk, og det er også dette som gjør at jeg ikke klarer å ta det helt seriøst. Når man skal bekjempe et problem må man alltid være kritisk til hva slags uintenderte eller intenderte bi-effekter dette har. Men Texmo annerkjenner ikke vold mot kvinner som et problem. Det er vanskelig å forholde seg til en slik virkelighetsforståelse.

Texmo er veldig opptatt av vitenskaplig bevis og empiri. Og det er jeg sannelig enig i at man skal være. Derfor er det veldig synd at han ikke klarer å underbygge sine egne argumenter med den slags.

Også er det jo så fryktelig mye rart som står der. Sånn som at:
«Kjærlig tvang»- ideologien som sier at menn/fedre må motiveres av kvinner og fagfolk for å kunne ta omsorg og ansvar for egne barn er en del av dette tankegodset (anm.menns iboende maktbegjær og manglende omsorgsevne)som har nedfelt seg i politiske tiltak, men savner forankring vitenskapelig.

Jeg mener dersom forestillinger om at menn ikke har omsorgsevene hadde vært utbredt hos statsfeminister ville de vel ikke jobbert for utvidet pappaperm? Dette, som det meste i artikkelen, henger rett og slett ikke på greip.

Men jeg mener faktisk at likestillingen har et problem når mor i de aller fleste tilfeller blir gitt omsorgretten til barna i barnefordelingssaker. Det er problem for likestillingen at far ikke har selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger (eller hva det heter). Jeg tror imidlertid dette henger sammen med tradisjonelle kjønnsrollemønstre som går utover både kvinner og menn. Ift. barnefordelingssaker har jeg hørt at det mest er eldre, konservative mannlige dommere som tildeler moren omsorgen “fordi barna skal jo være sammen med mammaen sin”.

Uansett: Feminismen fortjener skarpere, mer funderte og for guds skyld, en mer presis kritikk enn det her.

Dessuten, når ma får seg til å skrive sånn kvasi-akademisk sjargong som dette:
Medeas hevn er et doxisk rom i denne sammenheng: et ikke-tema.

Da kan jeg ikke annet enn å dra på smilebåndet.

Eller kanskje du bare ikke vil forstyrre inntrykket av din blonde kommentar om at “det er dumt med menn som er imot kjønnskrig og bekjempelse av familievold med alle midler og sånn” med en lenke?

Og anonym: Jo’a, jeg har duetten mellom Loretta Lynn og vår venn Jack White liggende på PC’n. :) Damer på 70 er ikke så gamle som de engang var…