Middagen er servert!
Ferien er over. Ikke mer grilling og ferske reker på kaia. Nå er det strieskjorte og havrelefse. Bring it on. Drusilla er tilbake. Nå om det brennbare emnet: Middagsforskning og formidling av middagsforskning!
I Aftenposten i går skrev litteraturviter Christian Kjelstrup om doktoravhandlingen til sosialantropolog Annechen Bahr Bugge. (Oi, jeg tror nesten jeg må insinuere noe om sosio-økonomisk bakgrunn … Sånn). Doktoravhandlingen heter Middag. En sosiologisk analyse av den norske middagspraksis. Kjelstrup skriver:
Men er middag noe å ta doktorgraden på tenker kanskje du? (you bet, mister). Emnet synes så vanlig (eller vanlig uinteressant, ja). Og det er nettopp poenget: For de usynlige reglene som gjør middagen til middag - dette hverdagsfemonenet som vi alle har til felles og de fleste av oss tar for gitt (oh, poesi) er faktisk ikke så selvfølgelige som vi kanskje tror (tenkte jeg det ikke).
Det viser seg nemlig ifølge Bugge, at valget av vår daglige middag er diktert av sosiale , moralske og historiske kontekster vi alle inngar i . (og, here we go). At vår klasse, alder og kjønn spiller inn når vi stor der forann hyllen på supermarkedet og fyller handlekurven. For det er intet mindre enn vår identitet vi uttrykker, uten at vi kanskje er det bevisst, når vi stiller sulten (aaaaarrgh!!!).
Og dere vet hva som kommer nå, ikke sant? Spiser du grandiosa er det fordi du tilhører de uopplyste lag av samfunnet som ikke har fått med seg at grandis er skam og tabu. Spiser du sushi er det fordi du er en utålelig snobb som vil distansere seg fra den gemene taco-spisende hop som ikke har fattet at mat er markør. Smaksløkene har lite med saken å gjøre, selvfølgelig, les bare hva avhandlingen har frembrakt:
De ulike matrettene som til sammen utgjør et middagsmønster, er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes innenfor middagskulturen. Disse valgene har mer å gjøre med begrensninger enn med muligheter. Det vil si at det man velger å spise til middag i det store og det hele er et resultat av en strengt sosialt og kulturelt organisert logikk.
[…]
Når kvinnene sier at de synes taco og frossenpizza smaker vondt , er det ikke den sensoriske smaken det siktes til, men at denne type mat er feil og umoderne. Når meksikanske matprodukter fyller mange hyllemeter på Rimi smaker det ikke lenger godt, men vondt for den matkulturelle eliten. Et sentralt poeng er nettopp å differensiere seg og distansere seg fra folk-flest-maten.
Goddamn, woman! Hvis jeg så sier at jeg både spiser frossenpizza (ikke grandis, smaker papp) og chèvre chaud litt sånn om hverandre, avhengig av tid, penger og ganens lyst, da sier du… at det er et sentralt poeng for Drusilla å differensiere seg og distansere seg fra folk som distanserer seg og differensierer seg fra folk-flest-maten. Right?
Vel, Christian Kjelstrup synes det er veldig synd at doktoravhandlingen ikke omfatter hans skikt av single, urbane menn som kokkelerer. Det er jo også en viktig gruppe. Fortjener ikke de også en doktoravhandling av hvordan de tørker seg i ræva? Det er forresten en tanke.
Min avhandling skal hete Kom og tørk - en sosiologisk analyse av den norske dopraksis. Den begynner slik:
Dogåing er et hverdagsrituale og et sosialt produkt som konstrueres gjennom den mening og de konvensjoner som veves inn i den daglige dopraksis. Over 90 prosent oppgir å vært på do på en gitt dag, når de blir spurt. Dogåing er en komplisert praksis. Tidspunkt og utføring er imidlertid i stor grad bestemt utfra den sosiale, kulturelle og historiske konteksten. Kjønn synes å være avgjørende!
Også skal jeg ta for meg mange spennende temaer under fargerike kapitler som Gender-bending og heteronormativitet - jenter som står og gutter som sitter, Pissoar og prostata - genanse og verdighet, Piss er piss? - dopraksis i et klasseperspektiv.
Også, når avhandlingen er ferdig kan alle journalistvennnene mine skrive fine og nedlatende kommentarer til meningmann som ikke har en skjønt en dritt. Så å si.
Kan vi få litt realfag her? Helst med masse formler og tegn og greier. Noe søndagskommentatorene ikke kan koke på.

August 2nd, 2005 at 9:49 am
Hah, hah - sannelig, jeg sier dere: Her er jenta si som kan gjøre mange, mange, høns (eller kanskje det mer kjønnsnøytrale fjærkre passer bedre?) av få små fjær.
Kostelig. Velkommen tilbake. (fra-en-fyr-som-også-har-skrevet-om-kjønn-og-sånn)
August 2nd, 2005 at 12:48 pm
Se bare her: http://homepage.mac.com/brigtdale/.Public/LivesInBetween.pdf - hvis du orker flere sider uten formler og tegn og greier, da.
August 2nd, 2005 at 4:08 pm
He, he. Det er fristende å si hver person, sitt fjærkre, sånn løselig basert på Sponheim.
Og Brigt: Du har da kart og bilder og sånn! Men det jeg er ute for å slakte er ikke sos-ant eller sosiologi per se. Det er den type forbruksforskning som følger et skjema hvor det ser ut til at man automatisk fjerner den opplagte forklaringen på en ting (for hvem gidder å lese, sitere eller finansiere det), for så å koke en seig og deterministisk suppe av Bourdieu-klisjeer. Jeg kan dessuten ikke fordra bedrevitende duste-folk som skal fortelle meg at alt jeg gjør er bestemt av kjønn, klasse osv., men at jeg dessverre er for noldus til å skjønne dette selv. Jeg kjøper det ikke. De eneste som kjøper det mølet er vel reklamebransjen, tenker jeg.
Et ærlig forsøk på å oppnå større innsikt i ting, har jeg ingenting imot.
Særlig ift. kjønn som jeg jo er over gjennomsnittet interessert i. For øvrig finner jeg mye forbilledlig formidling av forskning og studier på kjønn på Guardians sider om gender. Verdt å sjekke ut:http://www.guardian.co.uk/gender/0,11812,670739,00.html
August 2nd, 2005 at 5:24 pm
Godt at du ikke bare er tilbake til striskjorte og havrelefse, men også til universets beste sinnablogg. Høsten hadde nok ikke blitt helt den samme uten…og ingen tegn til bloggedepresjoner enda?
Bra!
August 3rd, 2005 at 6:58 am
Jeg konstaterer til min bestyrtelse at jeg ikke er medlem av den urbane hegemoniske middelklassen, ettersom jeg ikke kjenner noen som syns taco og frossenpizza smaker vondt.
August 3rd, 2005 at 8:56 am
Hey Hjorth: Kanke bli bloggdeppa med bloggvenner som deg : )
Anonym: Jeg vet, men kanskje du tilhører den klassen som syns det er teit å synes det er teit å like frossenmat og taco eller no sånt ; ) Men det fremkommer jo at alle *egentlig* liker taco, så… Med mindre de som spiser taco bare gjør det for å distansere seg fra den urbane, hegemoniske middelklassen, selv om de synes det er vondt.
August 6th, 2005 at 5:10 am
Drusilla, gjer den doktorgradsavhandlinga på dasser. Heilt seriøst, eg trur det kan redde verda frå både pest og kolera.
Må dog innrømme at eg har sett spørreundersøkelsar frå før av på dette, i eit forum på nettet ved namn planetarion. (Gidd ikkje finne link. Søk sjøl.) Verkeleg opplysande spårsmal. “Do you use toilet paper to avoid the splash effect of number two?” Heilt klart eit bedre begrunna medisinsk spørsmål enn status ved matvaner. Kunne også tenke meg ein oversikt over h[ndvask f;r eller etter tapping jmfr. andre medlemer av husstanden.
August 16th, 2005 at 12:34 am
“Kan vi få litt realfag her?”
…sier du!
Vel, i Japan finnes nok flust av forskning som kombinerer dogåing med realfag. De har utviklet hyperavanserte dasser med både den ene og andre funksjonen.
Og hvis strømmen går er det bare å holde seg.