Hva er det med dagens unge kvinner?
Det er fryktelig mye galt med dagens unge kvinner. Det er fryktelig mange som vet svært godt hva som er galt og hva de bør gjøre. Og de er ikke gjerrige på kunnskapen. Sist var det altså professor Ståle Einarsen som var så god å øse av sin innsikt på forsiden av Aftenposten. Det er for vårt eget beste. Det er for å hjelpe. Det er rent så en ond kvinne blir rørt av all denne omsorgen.
Det er ikke så mye mer å si om Einarsens utspill. Em på Et godt sted har en ypperlig post som dekker det meste. Men jeg har en annen saksopplysning til dere som sitter og lurer på hva det er med dagens unge kvinner. Hodejeger og konsulent Heidi Wiggen i konsulentselskapet Vísindi er en av dem. Hun møter mange arbeidstagere i 30-årene som ennå ikke har fått barn, og uttaler til Aftenposten:
Mange venter for lenge, jeg har lurt veldig på hvorfor. Jeg vil tro at det er et behov for å planlegge alt, og strekke på den unge voksentilværelsen. Men du kan ikke bli konsernsjef i Statoil, være nyutdannet og få barn samtidig, sier hun.
La meg gjøre dette veldig kort. Jeg vet at vi alle sitter der på jobbintervjuer og later som om alt vi har gjort frem til nå er en eneste kjede av premediterte og planlagte steg som har hatt som eneste formål å lede frem til dette jobbintervjuet, denne jobben. Så sitter man der og etterasjonaliserer alle livets hendelser og vrenger og vrir på brikkene slik at vi en stakket stund kan skape den riktige illusjonen av kontroll og målrettethet.
Vel. Heidi Wiggen lurer fælt på hvorfor kvinner ikke bare kan ordne seg litt bedre, og ikke drive å drege ut ungdomstida. Jeg kan bare snakke for meg selv, men dette vet jeg: Unge kvinner er også mennesker av kjøtt og blod. Noe planlegger man og noe angrer man på, og masse er bare tilfeldigheter og folk man møter og forelskelser og kanskje blir man deprimert og så er det noen som dør og man forelsker seg igjen og gjør noen skikkelig smarte valg, har litt flaks, har litt uflaks, driter seg ut, drikker for mye, får orden på livet, surrer enda litt mer, kanskje får man barn og kanskje ikke, og det er messy og det er rotete, men det er for helvete et liv.
Så bare fuck off! Jeg har ikke lyst på jobb i Statoil uansett!
August 5th, 2005 at 12:11 am
Å, godt å være tilbake. Ville bare si at debatten om når kvinner bør få barn har falt svært heldig ut for min del. Min 12 år gamle sønn kom gledestrålende og viste meg forsiden: “Se her mamma. Du var 23 år og student i 1993, ikke sant? Det er det perfekte. Bare se her!”
Ikke rart det har vært enkelt for meg å sjonglere jobb og familieliv siden midten av nitti-tallet… Head start, er det ikke det de kaller det?
Eller kanskje har det sammenheng med at han som etterhvert ble mannen min liker barn litt bedre enn meg og viser det i hvordan han bruker tiden sin? Min hypotese er i alle fall denne: Når en jente velger kjæreste, har hun også lagt mye av likestillingspuslespillet i livet sitt. Ihvertfall hvis hun har tenkt å få barn en gang. Både statistikken og en haug med levende eksemplarer av norske menn i min vennekrets viser at det er liten grunn til å ta politisk korrekte utsagn om hengivenhet til barn og et brennende ønske om å tilbringe mer tid hjemme bokstavelig. Et par sleivete kommentarer fra sjefen eller en av gutta på jobben er ofte nok til at de lar mor stikke av med hele permisjonen. Dessverre er det ganske vanskelig å spotte PÅ FORHÅND hvem som ikke makter å stå imot det vanvittige maskuline gruppepresset i norsk arbeidsliv. Kanskje dette er noe av grunnen til at det tar så gudsjammerlig lang tid for norske kvinner å få barn? Hva vet jeg.
August 5th, 2005 at 12:15 am
Veldig bra skrevet!
For å “lykkes” i arbeidslivet i dag (dvs ha en lederstilling og tjene masse penger) ser det ut som om man må være en god mix av cyborg og snikmorder, men fremdeles ha utmerkede psykososiale egenskaper når det trengs. Dette gjelder både kvinner og menn. Hvem kan leve opp til disse kravene uten å gå på akkord med seg selv, eller eventuelt familien? Og hvorfor automatisk gå ut i fra at alle ønsker seg et slikt liv?
En god dose vanlig, messy livserfaring er kanskje ikke så dårlig kvalifikasjon for en lederjobb heller, når alt kommer til alt..
August 5th, 2005 at 10:48 am
Hvorfor går forskere og jounralister ut i fra at jeg som kvinne på død og liv vil ha en karriere? Det går helt fint med en vanlig jobb. Karrierer mistenker jeg for at har en tendens til å komme i veien for livet ditt.
Jeg tror også det er viktigere å få barn omtrent samtidig som sine venner. Ellers blir man fort sittende der tidlig med et lite barn. Når man så er klar for å “gå ut i verden igjen” har vennene dine fått barn - og så sitter du der. (selvsagt kan man få nye venner, men de gamle er ofte bedre likevel…)
Og så kan jeg gjerne føye til at jeg ikke har planlagt så veldig mye av det som har skjedd i livet mitt. Mistenker at det ville gitt meg et skikkelig dårlig utganspunkt hos hodejegeren som etterlyser litt mindre planlagte livsmuligheter. Ha!
August 5th, 2005 at 1:29 pm
VamPus er f… meg så lei av spørsmålet “Hvorfor er du singel?” Vel, hva foreslår de? Er VamPus for stygg, feit, introvert, lite intelligent, usjarmerende (selvsagt ikke, just making a point..). Hadde det ikke vært for at VamPus ikke liker alkoholmisbruk, så er det opp til flere som ville fått en drink i trynet pga det.
Et annet: “Vil du ikke ha barn?” Vel, nei - vet ikke - ikke nå. Og dessuten - skal man ta med seg tannbørste og stikke på Smuget for å befruktes eller bare gifte seg med den minst ubrukelige i venneflokken fordi Einarsen m.fl mener vi bør ha barn? Er det fordi vi er hvite/ariske - at vi har en plikt til å holde den genetiske arven gående?
Vet du hva? Fuck’em! VamPus har katt, venner og et innholdsrikt liv. Ta meg faen på å bli sittende i blokkleilighet med to snørrunger og en udugelig mann i sofaen..
Aah - velkommen tilbake Drusilla - du har vært savnet! (unnskyld at jeg banner på bloggen din…)
August 6th, 2005 at 9:44 pm
Dette er en banneblogg. Anti-bannere er også velkomne ; )
MBlase: He, he, det er en skam at du ikke er konsernsjef i Statoil. Det burde jo nærmest være din samfunnsplikt ; ) Men tror du har helt rett i hva som er den største delen av likestillingspuslespillet. Einarsen burde kanskje heller utarbeidet en vanntett psykologisk test som kan avsløre menn som ikke tåler presset?
Earlgrey: Ja, jeg har lurt litt på om det å få barn tidlig gir et større killerinstinkt som også er en essensiell del av å være kvinne og gjøre karriere.
Delirium: Ha! Ja venner med barn har en tendens til å drive utbredt rekrutteringsarbeid. Nok en faktor å ta med i puslespillet.
Vampus: Jeg er jaffal overbevist om at du er føkkings fabulous!
For the record. Og til de av dere på jobben min som leser denne bloggen :)
Jeg er veldig glad i den jobben og alle de fantastisk bra folka som jobber der!
August 7th, 2005 at 12:11 am
Den testen for hvilke menn som ikke kan tåle presset finnes allerede, drusilla. Det er bare å utsette ham for en psykopati-test fra psychiatryonline.com. Hvis han ikke passerer testen er han ikke psykisk i stand til å tåle dagens feministiske reproduksjons-, sex-, barne- og familielovgivning, og bør derfor være uaktuell som far eller partner.
Hvis enhver kvinne skal ha så mye makt at hun skal kunne komme fra en mannlig psykopat uten større problemer (rettigheten til huset, ungene, pengene - you name it) - slik hun har det i dag, så er det selvsagt bare intelligente, sjarmerende og manipulerende psykopater som er i stand til å gå inn på disse vilkårene uten å knekke sammen psykisk…
August 7th, 2005 at 12:15 am
Hvorfor man går ut fra at kvinner vil ha karriære? Vel, de sier jo alle at de ikke godtar noe mindre enn “drømmemannen” - og husmortilværelsen er jo en ren fornærmelse som de jo ikke vil vite av. Er det bare idiotisk mannlig konsekvenstenkning som gjør at vi fra dette slutter at ingen av dere vil være fornøyd med noe mindre enn drømmejobben også, gjerne på kvotering?
August 7th, 2005 at 1:12 am
Anonym: Spar oss. Denne type kommentarer vil i fremtiden bli slettet uten nåde. Dette er ikke et forum for deg. Du kan lage din egen blogg.
August 7th, 2005 at 4:12 pm
For å gjøre et kjønnsnøytralt poeng her, det viser seg jo stadig vekk at det er vanskelig å få jobb hvis man har “hull” på cv’en. Det være seg et frisemester, bytte av studie, deltidsjobb. Skal ikke ungdom få lov til å smake på livet lenger, prøve forskjellige jobber/studier, eller kanskje reise? Tydeligvis ikke, da man blir forsøkt satt i forlegenhet og mistenkelig gjort for denslags på jobbintervjuer. Og det selv om man har fullført en høyere utdannelse.
August 7th, 2005 at 8:43 pm
Heisann! Det var da voldsomt til aggressivitet fra deg, Drusilla!
Jeg skriver ikke godt nok til at det er noen vist i å lage en egen blogg, selv om mine resonnementer er gode nok. Så derfor er jeg heller en kommentar-parasitt på andres. En blogg blir bare populær hvis bloggeren er en dyktig skribent, slik du åpenbart er; innhold og tema har mindre betydning.
Men jeg er da en gentleman. En gentleman kjenner sin besøkelsestid: min er opplagt over. Siste resonnement fra meg i din blogg, Drusillamor!
Til Mblase og evt. andre interesserte: Jeg kunne fortalt hva menn sier til hverandre i din “gruppepress”-situasjon, men det har litt å gjøre med resonnementer - logiske sådanne. Og de får jeg sikkert ikke lov til å referere her. Så dere får bare fortsette å lure på det mens dere bekrefter og støtter opp om hverandre, jenter.
mvh
Anonym og uønsket
August 7th, 2005 at 10:43 pm
Jeg tviler på at en som baserer sine resonnementer på at menn er rasjonelle og kvinner kun lar seg styre av følelser, kan bidra men noe som helst fruktbart i en debatt om .. noe som helst egentlig ;)
August 9th, 2005 at 12:47 am
Hei bernt: Jeg vet ikke om du sikter til det å være hjemme med barn i mer enn 1 mnd som et hull i CV’en for menn, og at det er dette som skaper dette vanvittige presset… Men hey, det er en fin anledning til å kaste litt bensin på bålet.
Kjære menn. Jeg kjenner høyt utdanna damer som har fått drømmejobben etter 5 års “pause” (HA! SÆRLIG!) hjemme ved stellebordet. Og det bare fordi de var dyktige og trodde at de hadde noe å bidra med i det “brutale arbeidslivet”. Jeg mener derfor det burde være overkommelig for de fleste menn å hoste opp en såkalt god historie som forklarer eller forsvarer et skarve halvår hjemme sammen med egne barn.
Jeg skal ikke legge sjul på at også de damene jeg refererte til måtte kaste bort en del tid på å skrive søknader til dustete ledere og selskaper som synes at mennesker uten hodejegernes rettlinjede CV’er er for grums å regne. Men slike selskaper vil man da ikke jobbe for uansett, vil man??? I alle fall trenger man ikke det, etter at man har fått den aller første, desperate jobben etter studiene.
Så folkens: Frykt ikke. Lag svære hull i CV’en om du vil. Etterpå må du bare jobbe litt for å finne den lederen eller den organisasjonen som synes akkurat den avstikkern i livet du tok, er nokså sjarmerende.