Hysterisk begrepsangst
Noe av det mest underholdende Drusilla vet er gammelpatriarkalske grinebitere og kristenkonservative hysterikere. Det store toget har for lengst forlatt stasjonen, men allikevel står de der på perrongen og hytter med neven. Det skal ikke unnslås at disse menneskene fortsatt forvolder en del skade på sine nærmeste omgivelser, men jeg har god tro på at deres tid er omme.
Jon Kvalbeins kommentar i Aftenposten i går er et godt eksempel. Under overskriften “Skal staten undergrave ekteskapet” legger Kvalbein ut om de fatale konsekvensene en innføring av kjønnsnøytralt ekteskap vil få. Og det er ikke småtterier vi har i vente dersom man begynner å bruke et nytt begrep, skal vi tro denne Kvalbein. Bytt ut ordet partnerskap med ekteskap og du har en kulturrevolusjon på hendene. Her er det mange farer som truer. Hør bare: I Canada ønsker nå to heteroseksuelle (!) menn å inngå slikt ekteskap fordi det gir store skattemessige fordeler. Loven kan ikke hindre dette.
Drusilla er naturlig nok sjokkert. Dette hadde hun virkelig ikke tenkt på da hun tok stilling for kjønnsnøytral ekteskapslovgivning. Men dette er vanskelig altså. Loven i dag kan heller ikke forhindre at homofile menn gifter seg med kvinner (!), og holder store bryllup i adelige omgivelser. Hva skal vi gjøre?
Vel, Drusilla er litt i tvil, men Kvalbein har mer opp ermet: Likestilling av samlivsformer gjør unge usikre på sin egen seksuelle identitet. Det er nemlig slik at dersom man begynner å kalle partnerskap mellom to menn eller to kvinner for ekteskap, da oppstår det full forvirring i den yngre generasjon. De fleste vil jo gifte seg og da kan det fort oppstå litt krøll for den oppvoksende slekt. Som Kvalbein så klokt skriver:
I en overgangsperiode har jenter ofte fortrolig kontakt med en nær venninne mens gutter er “noe herk”. Gutter finner sammen i gjenger som har mannlige idoler. Dersom barn i denne tiden blir opplært i å tenke at tiltrekning til eget kjønn er tegn på homoseksualitet, kan de låse seg i den tro at de er homoseksulle.
Og da har vi det gående: Før du vet ordet av det har den uskyldige tafsingen på bestevenninna ført deg lukt ut i en lesbisk tilværelse av rekkehus, volvo og livslangt troskap. Fra himmel til helvete som det het i mine skoledagers opplysningskampanjer. Jeg vil derfor foreslå at vi sporenstreks sender noen eks-homofile rundt i Skolenorge for å advare.
For det er grunn til å advare. Kvalbein er nemlig en opplyst mann og han kan fortelle oss at:
Statistiske undersøkelser viser at homoseksuelle har dårligere livskvalitet enn heteroseksuelle, også i land der homoseksuelle forbindelser er godtatt. Barn bør oppdras til å identifisere seg med sitt eget kjønn, betrakte det motsatte kjønn som en berikelse og se ekteskapet mellom mann og kvinne som et ideal. Ekteskap bør prioriteres ved lov og beskyttes som begrep.
Og jeg som trodde økt likestilling ville føre til bedre livskvalitet. Dette er jo forstemmende. Men jeg lurer på om det holder å forebygge tilfanget av homofil ungdom med Kvalbeins mantraer? Bør man ikke også gjøre noe for å hjelpe etablerte homoseksuelle ut av uføret? For det kan vel ikke være andre grunner til at de sliter mer enn andre?
Jesus, ass. Kan noen skaffe denne mannen en stilling Magazinet? For så underholdende er det faktisk ikke med ubehjelpelig argumentering fra angstbiterske menn.
August 21st, 2005 at 7:09 pm
Norge trenger virkelig en smart, konservativ, kristen kommentator. Alt vi blir avspist med er Jon Kvalbein. Herregud!
Når det er sagt, blir jeg lykkelig hver gang noe gjør at jeg kjenner de konservative instinktene våkner.
Er virkelig partnerskap og ekteskap identiske? Jeg tviler og tror det knytter seg langt mer til ordet ekteskap enn lovregulerte rettigheter.
Tabben i USA var at homobevegelsen gikk rett på å diskutere ekteskap. I Norge startet vi med partnerskaplov. Først nå, etter mange år, begynner vi å kunne diskutere en kjønnsnøytral ekteskapslov.
August 21st, 2005 at 7:24 pm
“…ubehjelpelig argumentering…” - noen slik har du ikke påvist hos Kvalbein. F.eks., to av påstandene hans som du prøver å latterliggjøre er høyst rimelige: (1) “Likestilling av samlivsformer gjør unge usikre på sin egen seksuelle identitet.” Dette er logisk. (2) “Homoseksuelle har dårligere livskvalitet enn heteroseksuelle”, og underforstått at dette skyldes homofili som sådan, en legitim hypotese, mens din (like legitime) hypotese tydeligvis er at det er samfunnets holdninger som forklarer forskjellen i livskvalitet på undersøkelsene.
August 21st, 2005 at 11:11 pm
” “Likestilling av samlivsformer gjør unge usikre på sin egen seksuelle identitet.” Dette er logisk. ”
Tja, det er kanskje det, men unge ER jo som oftest usikre på sin egen seksuelle identitet. Ihvertfall hvis man mener at det finnes flere seksuelle identiteter enn bare hetero og homo. Er det nå så sikkert at likestilling av samlivsformer gjør dem MER usikre? Jeg vil anta at andelen av unge som går og funderer litt på dette med homofili er relativt konstant, men en likestilling av samlivsformer vil gjøre at det er færre som undertrykker disse tankene? Det synes jo jeg ville være en bra ting, men Jon Kvalbein er vel neppe enig…
August 22nd, 2005 at 8:30 am
“Statistiske undersøkelser viser at homoseksuelle har dårligere livskvalitet enn heteroseksuelle, også i land der homoseksuelle forbindelser er godtatt. Barn bør oppdras til å identifisere seg med sitt eget kjønn, betrakte det motsatte kjønn som en berikelse og se ekteskapet mellom mann og kvinne som et ideal.”.
Er det at homoer også har dårligere livskvalitet både i land som Norge og i land uten noen lovbeskyttelse ett argument for at det er forbundet med evig fortapelse å være homo uansett, og at kultur og lovregulering ikke har noen betydning for livskvaliteten?
Vel Kvalbein; jeg kan trøste deg med at vi hvertfall oppfyller et av dine ønsker; -vi velger faktisk å se identifisere oss med vårt eget kjønn, om enn i større grad enn herren liker…
Unge er, har vært og kommer til å være usikre på egen seksualitet til evig tid. Vi kan også kalle det å være nysgjerrig på egen seksualitet, for positiviteten sin skyld…
Likestilling av samlivsformer kan også betraktes som økt mulighet til å oppleve støtte for egen seksualitet. At flere unge homofile enn heterofile likevel velger å ta sitt liv i land med et beskyttende lovverk, tyder på at den kulturelt identitetskapende opplevelsen for hver enkelt av oss har større praktisk betydning enn all verdens lovverk.
Men det skal Kvalbein ha; - det er angsbiterske menn med friskt kristenmannsblod rennende i årene som holder noen av oss i ånde og i god avstand fra sofaen i disse valgtider
August 22nd, 2005 at 10:52 am
Barn bør oppdras til å passe seg for fremmede menn som tilbyr dem godteri! I tillegg hadde det vært fint om barn ble oppdratt til å gjennomskue makt og til å ta igjen mot menn som bruker språket retorisk til å undertrykke andre. Hadde de i tillegg kunne lære seg at seksualitet er deilig uansett hvem de vil ha sex med og at de ikke har noen grunn til å tro på at det kommer til å skje dem farlige ting, hvis de elsker hvem de vil. Det er vel ikke først og fremst begrepet ’ekteskap’ som må prioriteres og beskyttes, Kvalbein?!
August 23rd, 2005 at 9:45 pm
Ja, barn bør oppdras til å bli sterke og ansvarlige individer som kan ta sine egne valg utfra sine egne ønsker og preferanser.
Hele dette argumentet om at ulykkelighet og dårlig livskvalitet skulle være knyttet til å være homofil per se, minner veldig om alle ekspertene som opp igjennom tidene har fortalt kvinner at de er ulykkelige fordi det er noe galt med dem (som regel ett eller annet med livmoren) og at de kun kan oppnå lykke ved å begrense all individuell livsutfoldelse og holde seg til sying og barneoppdragelse (noe som ofte gjorde dem ulykkelige, men det er ikke så nøye med etteretteligheten når man har satt seg fore å holde folk nede).
May 5th, 2006 at 4:08 pm
Bare slapp av og ta en latte, Drusilla - Kvalbein lever i kronisk angst for at avkristningen av landet skal føre alskens styggedom hit.
Men han er morsom å hisse seg opp over, ja!
June 25th, 2006 at 5:06 pm
Strålende skrevet. Noen ganger blir folks meninger så groteske at jeg nesten ikke klarer å ta det alvorlig, det blir tragikomisk. Er en fryd å kunne le litt av slike mennnesker i blandt, selv om det virkelig ikke er det mest sympatiske man kan gjøre. Det gjelder å ta vare på sin psykiske helse… og bare le litt i blandt.