Det er ikke alltid lett å være bloggende ond kvinne. Så mye bullshit. Så sur Drusilla. For å sitere en av mine favorittblogger: I blame the partriarchy.

Oh yes! Vi begynner med Aftenposten. Klokka er frokost og Drusilla leser journalist Per Kristian Bjørkengs kommentar om selvbiografien til “groupie og videobabe” Karrine Steffans. Hun har slått seg opp som sånn vrikkedame på MTV og drev det stort ved å ligge med de store kara. CVen inkluderer tittelen “resident hore” for Ja Rule med folk som P Diddely Do som arbeidsoppgave. Bjørkeng beskriver historien som “tragisk, men uvergelig fascinerende”.

Det går ikke så bra med Steffans. Hun blir banka opp, neglisjerer barnet sitt, spiser for mye piller. Havner på gata og kommer tilbake med en bok som avslører den macho drittkulturen.

Man kan lure på hvorfor noen lar seg inspirere av denne sjuke kulturen. Men Bjørkeng vet svaret:

Hip hop har fullstendig overtatt den etterhvert satte rockens rolle som opprørsmusikk, også her i landet. Gangsta-rapens arkaiske kvinnesyn har vokst ut av elendige levekår i amerikanske ghettoer, og representerer ikke i seg selv opprøret på samme måte i USA. Men her hjemme har det alternative kvinnesynet til rapperne utgjort et ekte opprør den skandinaviske likestillingen. En naturlig likhet mellom kjønnene representerer i dag etablissementet - noe å rase mot.

Dette kaller jeg kreativt. Kvinnesynet til de amerikanske hip hoperne har sine årsaker i dårlige levekår. Kvinnesynet til de norske hip hoperne derimot kan tilskrives den litt noble, ungdommelige trangen til opprør mot etablissementet. Koschelig. For vi vet jo alle at de norske elitene gjennomsyres av feministisk ideologi. HA, HA, HA! For det er jo så kvinnedominert der oppe på toppene? Hva var det maktutredningens eliteundersøkelse kom fram til? 84% av lederstillingene i det norske samfunnet besittes av. Menn!

For noe piss. Er det så jævla farlig å bare si det som det er? Når norske snørrunger velger å dandere seg med toppløsmodeller så er det så lite opprørsk som det kan få blitt. Det er konvensjonelt. Det er mainstream-kultur. Pluss at det er heslig og grimt. Og jeg håper de aldri får pult mer. Ever.

Og nå skulle jeg egentlig skrive om hvorfor den nye Dove-reklamen jeg så ved middagstider irriterer meg opp i natta. Men det får vente. Bullshiten går ingen steder. Det gjør ikke Drusilla heller.

For en liten stund tilbake skrev Drusilla om 40-års krisa i Aftenposten. Dagens onde kvinner kan nå melde at tilstanden har forverret seg ytterlig. I dag har den koschelige spalten Mellom Oss, for anledningen skrevet av journalist Heidi Borud, en hyggelig liten sak om en ny slankebok. Dette vil vekke liten oppsikt hos de av oss som stadig irriterer seg over KK-fiseringen av avisa. Men dog. Reklame for slankebøker.

Heidi Borud har latt seg gripe av en bok med tittelen Franske kvinner blir ikke fete og legger gledesstrålende ut om hvor fantastisk det er med franske kvinner som spiser tre retter to ganger daglig, drikker vin og holder seg slanke og fine. “De spiser det de liker og de blir ikke fete”. Yeah right!

Nå har Drusilla tilbrakt flere år i Frankrike. God mat var det, men makan til nevrotiske og slankefikserte damer har hun aldri møtt. Tre espresso og en halv pakke røyk til frokost, nullfett yoghurt og slankevann på flaske(Contrex - like vondt som det høres ut) gjør susen. Men joie de vivre? Not so much.

Drusilla har fortsatt flashbacks fra en spesielt uhyggelig 10-dager suppekur fra et fransk ukeblad ti år etter. Grønnsakssuppe til frokost, lunsj og middag gjør noe med et menneske. Og la oss ikke snakke om de jævla frekke kjærringene i klesbutikkene.

Mens Borud lever lykkelig i sine forestillinger om et bekymringsfritt liv med mørk sjokolade og rødvin kan forfatteren selv fortelle at det gjelder å beherske den mentale balansegangen mellom å nyte maten og oppfylle ønsket om å komme inn i siste mote. Og vi må ikke glemme at de franske mennene liker sine kvinner “very elegant, very thin”. Eller som en annen fransk kvinne, lege og kostholdsekspert uttaler til VG i anledning dette såkalte franske paradokset: Franske kvinner er slanke fordi vi bryr oss om hvordan vi ser ut, og er stolte av vårt eget utseende. Vi kan faktisk legge merke til det i en manns blikk om vi ser bra ut. Vi trenger det.

Borud nevner ikke dette mer usmakelige aspektet av saken. Hun er fast i troen:

Pourquoi? Fordi de kan kunsten å nyte maten - de spiser litt, men godt og nøyer seg med et lite stykke sjokolade. De drikker vann dagen lang og vin til måltidene. De elsker å gjøre innkjøp, og de elsker å snakke om hva de lager. De går til markedet hver dag, kjøper sesongens friske råvarer og unngår å ha et lager av fristelser hjemme.

Jeg tenker: Hadde det ikke vært deilig dersom alle disse Aftenposten-journalistene bare realiserte sine småborgerlige ambisjoner først som sist. De kan sitte på sine shabby-chic kjøkkenstoler og røre majones. Det tar visstnok timer. Og hvis de bruker resten av dagen på å rusle i grønnsaksbutikker og brette servietter så tror jeg vi slipper flere sånne spalter.

Norske kvinner er uansett slankest i Europa. Visstnok. Slankere enn svenskene iallefall.

Oppdatering: Jill Loga svarer i kommentarene. Veldig sporty og veldig stas. Drusilla takker og bukker!

I likhet med de fleste feminister er Drusilla svært skeptisk til alt som lukter verdikonservatisme. Alt var ikke bedre før. Folk som mener at ting var bedre på femti-tallet har ikke peiling.

Men det finnes mennesker som ønsker seg tilbake. Som ikke liker at kvinner skaffer seg makt og posisjoner, som synes kvinner passer best hjemme. Fordi de er opptatt av FAMILIEN. Feminister derimot hater familien og benytter enhver anledning til å skille seg, ta abort og komme for sent til barnehagen.

Jeg er uansett optimistisk. Jeg ser for meg fortsatt fremgang. Det er mye som taler for. Derfor leste jeg med interesse kronikken med tittelen Familieverdier i Dagbladet forrige mandag. Kulturforsker Jill Loga mener å vite at de tradisjonnelle familieverdier er på inn med full styrke. Folk vil ha mer verdikonservatisme.

Det mener kulturforskeren. Og jeg er nysgjerrig. Dette rimer ikke med min opplevelse av den kulturelle utviklingen. Men så er jo ikke jeg forsker heller. Vi låner derfor øre til ekspertisen. Hva bygger hun sin hypotese på? Vi oppsummerer:

• Madonna har byttet bort provoserende bekledning og frittgående singelliv med anstendige kvinneklær og mann og barn på den engelske landsbygda. Hun har nok “kommet til den erkjennelse at veien til det gode liv likevel går gjennom de tradisjonelle familieverdiene”. Og: ” Dersom Madonna fortsatt er værhanen som viser hvilke verdier som regjerer så synes det å herske liten tvil om hvilken vei den kraftigste vinden fremdeles blåser”.
• Det amerikanske nyhetsprogrammet 60 Minutes rapporterte nylig om det “økende antallet kvinner som har valgt å tre ut av en karriere i arbeidslivet til fordel for fulltidssamvær med familien”.
• “Posh-Spice synes ikke å ofre feminismen en tanke når hun erklærer at hun nå utelukkende vil ofre seg for sin mann og sine barn.”
• I den amerikanske valgkampen ble “hjemmeværende mødrene som først og fremst var opptatt av trygghet for sine barn, en viktig strategisk betydning for begge de politiske sidene i valgkampen”. Bush vant på dette.

Jaha. Og nå burde jeg bli redd? I følge kulturforskeren burde jeg nok det fordi “kjendisenes egenprofilering sier noe om verdsettingsmekanismene i kulturen”. Javel. Dessuten har altså kulturforskeren sett et amerikansk tv-program og der sa de at flere og flere småbarnsmødre trer ut av arbeidslivet, så det så. Da skjer det nok her også.

Fordi dette minner om vår hjemlige debatt om kontantstøtten. Jill Loga forklarer:

Det tilhører den klassiske feministiske argumentasjon å påpeke at det å (ha frihet til å) velge bort arbeidslivet for å prioritere hjem og familie vil innebære en situasjon av økonomisk ufrihet. Dette har vært hovedsaken for kvinnebevegelsen i flere tiår. Men når familieverdiene regjerer, kan det paradoksalt nok være likestillingshensyn som gjør at mange familiemødre vil ønske KrF en fortsatt regjeringsposisjon, ettersom kontantstøtten bidrar til å redusere den økonomiske avhengigheten mange har i forhold til sin mann.

Tok du den? Ikke jeg heller. At kontantstøtten skulle redusere den økonomiske avhengigheten familiemødre (hva slags idiotisk begrep er det forresten?) har til sine forsørgere? HÆ? Fordi når familiemødrene (herregud, er de mødre for sin mann også? Er det greia? ) Altså fordi mødrene må være hjemme pga. familieverdiene så er det skikkelig likestilling å få kontantstøtte i to år? Yeay, let’s hear it for the kontantstøtte, jenter!

Dersom du ikke er overbevist om at det store konservative tilbakeslaget er rett rundt hjørnet, har Jill Loga mer opp ermet.

Mens jenter de siste årene har vært ikledd rosa, bleket håret og forlenget det med extensions, så melder motebladene nå om at denne epoken er forbi. Brunettene er blitt de mest sexy igjen, svart erstatter rosa, og det antydes til og med at hår på leggene vil komme tilbake. Er det bare Madonna som har nådd pensjonsalderen og ikke ser at jentene er i ferd med å bli frekke igjen, eller er det motebladene som spår en moralsk opposisjon som ikke stikker særlig dypt?

Wow. Jeg mener WOW. Dette er analyse på høyt nivå, ass. Jeg hadde kanskje tenkt meg noe mer i retning av: Hvor mange norske småbarnsmødre velger å bli hjemme? Nå og før? Hva sier statistikken? Hva sier forskningen om effektene av kontantstøtten? Er det kontantstøtten som er utslagsgivende for om det eventuelt er flere mødre som blir hjemme, mangel på barnehageplasser, lavere lønn i kvinnedominerte yrker eller lysten på et mer konservativt liv?

Men det er sikkert morsommere å lese moteblader. Og ikke for det: Nå lurer jeg også litt på sammenhengen mellom hårete legger og tradisjonelt familieliv. Bevares. Her må det mer forskning til!

Vi må nok ikke vente lenge.

Drusilla hater å shoppe. Hun liker derimot å ha fine klær. Derfor må hun til pers et par ganger i året. Som i dag. I utgangspunktet virker det som en grei plan: Jeg skal gå etter jobben, fordi lørdag er forferdelig og ærlig talt på lørdager sover jeg. Tanken er at jeg skal finne noen helt greie klær og noen fikse svarte saker. Første butikk er HM. HM er en grei butikk og jeg har hørt at svart er in i år. Hvor vanskelig kan det være? Svaret gir seg selv så snart jeg er innenfor. Utstillingsdokkene gir meg et sjokk midt i min begrensede estetiske sans. Vi snakker grell makrell: Røde nettingstrømper, en svart og gråstripete…er det en skjorts?, stor grå mohairgenser, rosa kort mohairjakke over genseren, kjede med svære brune trekuler! Det var heslig. I’m telling you!

Jeg skjønner at oppgaven er mer utfordrende enn forutsatt, men jeg har ikke tenkt til å gi meg. Jeg vil ha fine klær, goddammit. Men det går raskt opp for meg at jeg er utsatt for en patriarkalsk konspirasjon.

Dette er greia: Folk trenger klær og jentefolk trenger klær mer enn andre. Men shopping er en uhyrende anstrengende aktivitet. HM gjør det ikke enklere. Det vil si ikke for jenter. Mens guttene kan bla seg gjennom fem stativer med helt greie klær og bruke resten av dagen på å lære et instrument, står jentene overfor rad på rad med ræl så langt øye kan se. Konspirasjon? I think so.

Det kan ikke finnes noen annen god grunn til at de fem greie plaggene og det ene litt fikse er gjemt bort mellom en utrolig mengde bisarre kreasjoner med kapteinsknapper i gull, rysjer og sigønyermønster. Du tror du har funnet en helt grei svart hettegenser. Feil. Du har ikke sett det svære rosa trykket på ryggen. Det samme gjelder sko. Du vil ha noen helt greie svarte joggesko. Feil. Du skal ha noen røde sko med grønne striper e.l.

Sånn fortsetter det mens sulten river i deg og du finner kanskje ett plagg, men det er faen ikke nok for hjemme er det ikke flere rene klær og da må du gå med noe fra bunnen av klesskapet på fredagspilsen. Slem, slem HM!

Politikerne spiser bløtkake i dag, og det er dem vel fortjent. Den rød-grønne kaka så riktignok ganske vond ut, men det spørs om det er nok til alle allikevel. SV får et litt mindre stykke enn det de hadde sett seg ut på forhånd. De fleste skylder selvsagt på den varme lunsjen. Den har “heftet ved” som det heter, og ingen har kunnet uttale seg om SV uten å involvere minst to ulike matvarer i harangen. Laks og kylling var de mest populære, men også epler, pærer, gouda-ost og brødskiver har vært inne i bildet.

Frank Aarebrot, valgforskeren, er imidlertid så god å fylle inn bildet for oss. SVs tabbe nummer 1 kjenner vi, men tabbe nummer 2? Frank’en opplyser Tønsberg Blad:

SVs tabbe nummer to var å sende skrikhalsen Inga Marte Thorkildsen til tv-debatten om skole i Tromsø og ikke Kristin Halvorsen. Thorkildsen ser jo også ut som en skoleelev, sier Aarebrot. Han mener SV kunne kommet seg unna denne tabben selv om NRK bestemte hvilken politiker som skulle representere partiet i debatten. – Har ikke SV hørt om sykemelding, spør Aarebrot.

Inga Marte “Jeg-vil-at-skolen-skal-skinne-jeg” Thorkildsen kunne med fordel vært utstyrt med kunnskap og argumenter i nevnte debatt, men kom an! La oss si at den gode valgforsker skulle diskutere skolepolitikk. Han ser jo ut som min gamle rødmussede mattelærer som måtte trygdes etter uheldige omstendigheter. Ikke et godt utgangspunkt for å diskutere kvalitet i skolen med andre ord.

Drusilla-full-av-nåde skal ikke legge ut noe bilde av mannen. Vi vet ikke om fanden leser denne bloggen, men vi vil nødig ta sjansen. På å skremme ham. Fanden altså. På flatmark. Dere skjønner tegninga.

Når jeg tenker over det er ikke Aarebrots fremtoning egentlig noe godt utgangspunkt for å uttale seg om noe som helst. Men, hei, vi er jo vant til å se “Lite attraktiv mann snakker alvorlig på tv”-programmet. Hver dag. Og vi klager faen ikke. Men nå kjenner jeg at tilliten forsvinner. Idioti er ikke forenlig med forskervirke. Kan jeg foreslå en liten sykemelding?

Drusilla er tøysejente om dagen. Prosjekt Valgkamp-observasjon har sporet fullstendig av og på dette tidspunktet forløper det seg omtrent sånn:

Drusilla: Hvem av disse politikerne ville du liggi med hvis du måtte ligge med én?
Darla: Å herregud, det spørsmålet nå igjen?
Drusilla: Bare svar!
Darla: Hva er det slags debatt du ser på egentlig? Hvorfor har du slått av lyden?
Drusilla: Det er bedre sånn. Se på Øystein Djubedal! Han burde vært med i Frp med den sveisen.
Darla: ?
Drusilla: Jeg tenker enten Lars eller Morten Andreas. Han ser så hyggelig ut.
Darla: Hva med Hill Marta Solberg. Det er ei grepa dame.
Drusilla: Hmm. Det ser ut som om Lundteigen har nappa øyebrynene litt for mye. Det er typisk folk fra distriktsnorge. Har sett det på Toppmodell.
Darla: Har du sett på Toppmodell igjen, Drusilla?
Drusilla: Ja. Herregud. Det stinker.
Darla: Valgkampen?
Drusilla: Nei, det er meg. Jeg trenger en dusj.

Så jeg ser fram til valget er over og vi kan konsentrere oss om viktigere ting. Gjeddenes sexliv, til dømes. Har blitt fullstendig neglisjert i disse valgkamptider. I Apollon, forskningsmagasinet for Universitetet i Oslo, kan vi lese at små guttegjedder har en langt større dødelighet enn små jentegjedder. Dette skyldes visstnok at guttegjeddene i større grad utsetter seg for sannsynligheten for å bli spist. Men: Årsaken kan også skyldes atferdsforskjeller i gytetiden. Da slåss hannene om tilgang til hunnene. Får man en rival i munnen, kan man likeså godt spise den, selv om man spiser lite i gytetiden, forteller gjeddeforsker og postdoktor, Thrond Haugen, ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Biologsk institutt.

Bare gapevidden setter begrensning, heter det videre. Det får en si! Mulighetene for generalisering er store, skulle man tro. Hvis man kan generalisere fra fugler til mennesker burde det være mulig å hente ut noen visdomsord om menn og kvinner her også. Det tror jeg blir veldig bra!

Mens Drusilla prøver å ta seg sammen, kan du, hvis du vil, lese et ganske underholdende og litt rart karaktermord av Drusilla og “kvinnen bak”hos Jon Vogt: Viser Drusilla individualist-ideologiens sanne ansikt? (Takk til Hjorthen som gjorde meg oppmerksom på denne bloggen!)

Drusilla har hatt en hard uke. Det er jaktsesong på ubesluttsomme velgere og Drusilla begynner å kjenne kjøret på kroppen. Jeg er i utgangspunktet positivt innstilt, men det tærer på. Det harde blikket til Erna, Lars sine bedende øyne, Kristin H som liksom skulle være så god og så var hun det liksom ikke allikevel.

Jeg har tatt testene, og lest i avisene. Jeg har svart på spørsmål i Bloggbloggs valgpanel, og jeg har fortsatt ikke bestemt meg. Men dette vet jeg: Jeg klarer ikke en uke til.

Drusilla hadde nemlig et ambisiøst prosjekt. Hun skulle følge med på partilederdueller, paneldebatter og grillinger. Dette skulle sette henne i stand til å ta et informert valg og muligens få en morsom post eller to ut av faenskapen. Det har ikke skjedd. Det som har skjedd er at Drusilla aldri har sett så mye møkkaprogrammer på tv noensinne. Før jeg har sagt trygghet og valgfrihet er valgprogram på mystisk vis byttet ut med slankekrig, nannyhjelp, toppmodell og, du store min, Noen som passer for meg.

Og slik gikk det til at en sjokkert Drusilla ble vitne til at en gjeng life-coachere (?) gikk løs på gjennomsnittskvinnen. De nådeløse menneskene sendte henne på flørtetokt til en Biltema-butikk (ikke spør) der hun skremte livskiten av intetanende familiefedre på lørdagshandling, før dama fikk sjekkekurs på harrybar og mye skryt av coachene for å ha bedrevet stirring og julebordssving. Spesielt inntrykk gjorde demonstrasjonen av hvordan man flørter: Hold blikket litt lenger en vanlig, se ned, over skulderen og tilbake. Hold, ned, over. Og tilbake!

Drusilla blir nok aldri den samme, men Anne Margrethe fikk seg kjæreste og det er jo det det handler om.

Tanken på å stemme feminstpartiet SV ble en smule mer forlokkende. Jeg har dessuten hatt det litt tøft, med alle disse urovekkende programmene og alt. Livskvaliteten min er rett og slett forringet og jeg lurer på om det kanskje er fordi min ressursmessige situasjon kunne vært bedre. Større bevilgninger fra staten kunne gjort underverker, føler jeg, sånn for kvaliteten.

Men situasjonen er desperat. Her kan man ikke vente på at politikerne skal ordne opp. Det må tas grep. Here goes:

Ellinga vellinga vatlandsgutten (ikke presten, jeg stemmer faen ikke på presten),
Slo til kjerringa midt på truten (ikke Erna, vil ikke ha Erna - og jaffal ikke hu Åslaug),
Det skal du ha ditt stygge troll (Carl Ivar er sååå ikke aktuell),
Fordi du ikke kan telle til tolv (Og der var SV ute av dansen),
En, to, tre, fire (Jens?)
fem, seks, sju, åtte (Lars?)
ni, ti, elleve, tolv (Jens!)

Gud hjelpe meg, sånn kan det gå. Her er det bare å bite tenna sammen, ikke tenke på fagbevegelsen og holde seg langt unna resten av valgkampen. Drusilla skal stemme Arbeiderpartiet. Og aldri mer se på fæle programmer på TV2.