Hvorfor franske kvinner ikke blir feite
For en liten stund tilbake skrev Drusilla om 40-års krisa i Aftenposten. Dagens onde kvinner kan nå melde at tilstanden har forverret seg ytterlig. I dag har den koschelige spalten Mellom Oss, for anledningen skrevet av journalist Heidi Borud, en hyggelig liten sak om en ny slankebok. Dette vil vekke liten oppsikt hos de av oss som stadig irriterer seg over KK-fiseringen av avisa. Men dog. Reklame for slankebøker.
Heidi Borud har latt seg gripe av en bok med tittelen Franske kvinner blir ikke fete og legger gledesstrålende ut om hvor fantastisk det er med franske kvinner som spiser tre retter to ganger daglig, drikker vin og holder seg slanke og fine. “De spiser det de liker og de blir ikke fete”. Yeah right!
Nå har Drusilla tilbrakt flere år i Frankrike. God mat var det, men makan til nevrotiske og slankefikserte damer har hun aldri møtt. Tre espresso og en halv pakke røyk til frokost, nullfett yoghurt og slankevann på flaske(Contrex - like vondt som det høres ut) gjør susen. Men joie de vivre? Not so much.
Drusilla har fortsatt flashbacks fra en spesielt uhyggelig 10-dager suppekur fra et fransk ukeblad ti år etter. Grønnsakssuppe til frokost, lunsj og middag gjør noe med et menneske. Og la oss ikke snakke om de jævla frekke kjærringene i klesbutikkene.
Mens Borud lever lykkelig i sine forestillinger om et bekymringsfritt liv med mørk sjokolade og rødvin kan forfatteren selv fortelle at det gjelder å beherske den mentale balansegangen mellom å nyte maten og oppfylle ønsket om å komme inn i siste mote. Og vi må ikke glemme at de franske mennene liker sine kvinner “very elegant, very thin”. Eller som en annen fransk kvinne, lege og kostholdsekspert uttaler til VG i anledning dette såkalte franske paradokset: Franske kvinner er slanke fordi vi bryr oss om hvordan vi ser ut, og er stolte av vårt eget utseende. Vi kan faktisk legge merke til det i en manns blikk om vi ser bra ut. Vi trenger det.
Borud nevner ikke dette mer usmakelige aspektet av saken. Hun er fast i troen:
Pourquoi? Fordi de kan kunsten å nyte maten - de spiser litt, men godt og nøyer seg med et lite stykke sjokolade. De drikker vann dagen lang og vin til måltidene. De elsker å gjøre innkjøp, og de elsker å snakke om hva de lager. De går til markedet hver dag, kjøper sesongens friske råvarer og unngår å ha et lager av fristelser hjemme.
Jeg tenker: Hadde det ikke vært deilig dersom alle disse Aftenposten-journalistene bare realiserte sine småborgerlige ambisjoner først som sist. De kan sitte på sine shabby-chic kjøkkenstoler og røre majones. Det tar visstnok timer. Og hvis de bruker resten av dagen på å rusle i grønnsaksbutikker og brette servietter så tror jeg vi slipper flere sånne spalter.
Norske kvinner er uansett slankest i Europa. Visstnok. Slankere enn svenskene iallefall.
September 21st, 2005 at 11:51 pm
“Pourquoi? Fordi de kan kunsten å nyte maten - de spiser litt, men godt og nøyer seg med et lite stykke sjokolade. De drikker vann dagen lang og vin til måltidene. De elsker å gjøre innkjøp, og de elsker å snakke om hva de lager. De går til markedet hver dag, kjøper sesongens friske råvarer og unngår å ha et lager av fristelser hjemme.”
Okay, mulig det bare er meg, men nå fikk jeg assosiasjoner til The Stepford Wives. Makan til pjatt!
September 22nd, 2005 at 9:58 am
Ja! Hjorten det stemmer. Der ordla du min vage assosiasjon. Det er da ingen som *lever* slik?
September 22nd, 2005 at 11:22 am
Nå har ikke jeg sett Stepford Wives, men jeg fikk også klare assosiasjoner til tv-serier som prøver å realisere drømmen for kvinner på 35+. Helt tullete. Bra innlegg, Drusilla.
September 22nd, 2005 at 3:47 pm
Jeg kjenner INGEN franskmenn som går på markedet hver dag. For noe tull.
September 22nd, 2005 at 5:43 pm
Sludder og pølsevev. Det er mange ting å hente fra heksagon-landet, men kvinners livsstil er ikke høyt på den listen.
Jeg kom nylig hjem fra Frankrike etter mange års eksil, og jeg kjenner i skrivende stund ikke én fransk kvinne som går på marked hver dag, eller hver måned, for den saks skyld.
Verre er det at jeg heller ikke kjenner en eneste francaise under 30 som faktisk er måtelig kompetent på kjøkkenet. Det er liksom passé å kunne lage mat nå, besteborgelig om du vil. Friheten for unge franske kvinner er ikke i en liten eske, men i en liten frossenpizzakartong.
Da unge franske menn bare er marginalt bedre enn sine søstre på dette området, frykter jeg intenst at kunnskap om mat i verdens gastronomihovedstad kommer til ån hoppe over en hel generasjon. La oss inderlig håpe at dagens mødregenerasjon overlever lenge nok til å kunne overlevere noe av sin (tross alt enestående) kunnskap til sine barnebarn. Backlashet er jo uunngåelig.
Forresten har du helt rett om slankehysteriet der nede. Ta deg en profiteroles au chocolat og se din borddame snu seg vekk i avsky. “On se fait plaisir, hein?”
Hadde det vært en sammenheng mellom hva franskmenn sier at de gjør og hva de faktisk gjør, hadde den artikkelen vært lesbar, om ikke annet. Nå fremstår den bare som et testament over kvasi-kontinentale aspirasjoner som kunne gjort seg ved siden av feng shui-segmentet på “God Morgen, Norge!”
September 23rd, 2005 at 1:00 pm
gumle gumle *VamPus spiser is på jobben* hmm? Åja. Franske menn liker sine kvinner “very elegant and very thin”? Selvsagt. Og vår eneste misjon her i livet er å “plaisir” menn. Vel, vi får vel gjøre som modellene - snorte kokain, og skylle ned bomullsdotter med champagne.. *gjesp* Var det vafler igjen i kantinen sa du? Kommer!!
September 23rd, 2005 at 1:06 pm
Her var det brukbare mengder bedrevitende kommentarsvada, synes jeg.
“Pourquoi? Fordi de kan kunsten å nyte maten - de spiser litt, men godt og nøyer seg med et lite stykke sjokolade. De drikker vann dagen lang og vin til måltidene. De elsker å gjøre innkjøp, og de elsker å snakke om hva de lager. De går til markedet hver dag, kjøper sesongens friske råvarer og unngår å ha et lager av fristelser hjemme.”
Visst har artikkelforfatteren blitt en smule euforisk her, men veldig langt fra sannheten beveger hun seg ikke. Hun er eksempelvis i overkant opprømt når hun hevder at franske kvinner handler på le marché hver dag, hvilket kan antyde at hun ikke er kjent med disse markedenes ambulerende natur og det faktum at de sjelden befinner seg i nabolaget ditt mer enn et par dager i uka. På den annen side elsker franske menn og kvinner virkelig å snakke om mat, og de hamstrer ikke dunger med snacks og søtsaker i skuffer og skap slik vi gjerne gjør i Norge.
Til de av dere som tjatrer i vei uten at dere egentlig vet hva dere snakker om: Kan vi enes om at kommentarhyppigheten ikke bør være omvendt proporsjonal med mengden empiri dere besitter? Sveiseblind synsing i alle himmelretninger er underholdende på lik linje med hodeløse høns som krampeløper på gårdstunet til døden innhenter dem - artig i starten, tragisk i utfallet.
Til de av dere som har tilbrakt år på år på år i Frankrike: Avez-vous vraiment rencontré des français pendant votre séjour?
Makan!
September 23rd, 2005 at 2:22 pm
For du virker ikke det minste bedrevitende…
“Tjatrer i vei uten å vite hva man snakker om”? Hva får deg til å si det? Hvordan beviser du at du vet hva du snakker om?
Et toi, t’en connais plein, toi, des vrais de chez vrai, des meilleurs Francais que ceux qu’on a rencontrés, nous autres?
Makan!
September 23rd, 2005 at 2:38 pm
Hei, du glemte å signere innlegget ditt! Eller er det kanskje lettere å mene noe uten å behøve å stå for det?
La oss sammen ta en titt på klangen i de første svarene som dukket opp her:
Kommentar 1: […] mulig det bare er meg, men nå fikk jeg assosiasjoner til The Stepford Wives. Makan til pjatt!
Kommentar 2: Der ordla du min vage assosiasjon. Det er da ingen som *lever* slik?
Kommentar 3: Nå har ikke jeg sett Stepford Wives, men jeg fikk også klare assosiasjoner til tv-serier som prøver å realisere drømmen for kvinner på 35+. Helt tullete.
Det oser ikke akkurat av innsyn i den franske kulturen dette her, gjør det vel? Med dette har jeg besvart spørsmålet ditt om hva som utløste reaksjonen min. De berørte vil sikkert avvise påstandene mine dersom de er feilaktige.
Et moi, j’en suis un, moi. Hvilket du hadde visst dersom du hadde klikket på initialene mine.
Mehe med lyssabel - pføy!
September 23rd, 2005 at 7:08 pm
vk, dette er ikke for å rakke ned på Frankrike, et land jeg ser på som mitt annet hjemland, og som på veldig mange måter er forbilledlig flott.
Nei, poenget mitt var (og forblir) at man kanskje burde slutte å pøse på med pseudo-romantisk svada om hvor lykkelig og fint livet er på “kåntinente”, i tendensiøse avisartikler og TV-sendinger som fremstår som beregnet på Cosmo-segmentet av landets kvinnelige befolkning, men som egentlig bare skal gi sitt publikum dårlig samvittighet.
Det har handlet om Italiensk parmaskinke og slow-food før (God Morgen, Norge! for omtrent en måned siden); denne gangen handlet det om franske kvinners spisevaner, og selv om du kjapt dro dette ned i sekterisme, har jeg overhodet ingen problemer med å stå inne for mine ord på det området. Stikkord er ikke selvbevissthet, avslappethet og lykkelig slankhet, men evig slankepress og veiing av kaloriinnhold. Tro meg.
For det ER ikke sånn at et flertall franskmenn går på markedet (eller et eksklusivt Nouvelle Galérie), selv om dette selvfølgelig er mulig i større grad for et menneske med norsk kjøpekraft i Frankrike (altså ikke særlig mange). Nei, et flertall går faktisk på Carrefour, LeaderPrice og Lidl og handler inn snacks i like store mengder som her. MacDo og Quick og middag foran TV’en er på full fart inn (undersøkelse i Le Monde i fjor høst), fellesmåltider på vei ut. On s’américanise, mes amis!
Og unge franskmenn, og da faktisk særlig unge franske kvinner, viser mindre interesse for klassisk matlaging enn jevnaldrede nordmenn. Empiri? Tja, som student møter man ganske mange mennesker, kanskje er midt utvalg av ca 60-70 unge franskmenn fra et bredt miljø, noen jeg har bodd med og andre jeg bare kjenner.
Faktum er at den gamle franske modellen med sakte-spising, tre måltider og 0,41 liter vin hver dag (i 1965) gir sakte men sikkert etter for produktivitet, enkelthet og et stressnivå som langt overstiger noe jeg har sett i Norge. Fortell meg en gang til hvorfor norske kvinner skal la seg inspirere?
September 23rd, 2005 at 7:08 pm
Siden min komentar har havnet under analysekniven her; Jeg påberoper meg ikke det minste innsyn i fransk kultur, jeg kommenterer utelukkende artikkelforfatterens euforiske utlegninger, og det ovennevnte utsnipp gir meg ganske riktig assosiasjoner til Stepfordfruene.
Hvorvidt dette gir et sannferdig bilde av franske kvinner er forsåvidt ganske uvesentlig, mitt poeng var vel heller at jeg kan styre meg for beskrivelser av idealkvinnen som en som elsker å gjøre innkjøp, elsker å snakke om hva de lager, går til markedet hver dag etc.
Idealkvinnen min er da forøvrig heller ikke “very elegant and very thin.”
September 23rd, 2005 at 10:43 pm
Man snakker kun om de unge, elegante, franske kvinner her, ja? For jaggu finnes det digre matroner i Frankrike også..mange!
September 25th, 2005 at 8:06 pm
En morsom kommentarartikkel som graver litt dypere i franskmenns holdninger til mat:
http://www.iht.com/bin/print_ipub.php?file=/articles/2005/09/22/opinion/blume.php
September 25th, 2005 at 8:34 pm
Se det. I følge den artikkelen spiser 1 av 2 franskmenn middag forann tven og kun 1 av 10 menn står for kokkeleringen.
September 26th, 2005 at 11:18 am
For det ER ikke sånn at et flertall franskmenn går på markedet (eller et eksklusivt Nouvelle Galérie) […] Nei, et flertall går faktisk på Carrefour, LeaderPrice og Lidl og handler inn snacks i like store mengder som her. MacDo og Quick og middag foran TV’en er på full fart inn (undersøkelse i Le Monde i fjor høst), fellesmåltider på vei ut.
Det er neppe en statshemmelighet at mange handler i super- eller hypermarkeder (vel å merke der hvor disse finnes, det synes på meg som om du har en utpreget urban innfallsvinkel til temaet). Det er heller ingen motsetningsforhold mellom handling på Carrefour på den ene siden, og en svipptur innom bakeren og slakteren på den andre. Og singlelivets begredelige innvirkning på våre matvaner er på alle måter et internasjonalt fenomen, hvilket gir at det gjør seg gjeldende også i det katolske Europa. Så langt følger vi hverandre ganske greit.
Men at det konsumeres like store mengder snacks i Frankrike som i Norge? Tullball.
Er fellesmåltider på vei ut? Det følger unektelig logisk av husstandenes beskaffenhet at det skjer en endring på dette området, men den totale utfasingen du påberoper deg å ha bevitnet, er nok fremdeles et stykke unna. Kulturelt sett står familiemåltidet fremdeles i en helt annen posisjon der enn her.
Men viktigere enn alt dette, er den generelle holdningen til mat slik den kommer til uttrykk når franskmennene med lidenskap diskuterer mat - la oss for eksempel si poteter. Når sist hørte du nordmenn diskutere ulike potetsorters fortreffelighet? Franskmenn diskuterer jo dette i timevis. Potet A til ditt, potet B til datt, bakte, kokte, stekte, friterte, ristede – det finnes alltid en potet som egner seg spesielt til tilberedelsen du har blinket ut for anledningen. Og hva sier vi til sammenligning i Norge? Jo, her er poteten selve universaltilbehøret, noe som passer til alt. Poteten er en allrounder for alle anledninger, selve symbolet på fleksibilitet. Her har det jo tradisjonelt sett vært én potet: Den vi drar opp av jorda.
Og unge franskmenn, og da faktisk særlig unge franske kvinner, viser mindre interesse for klassisk matlaging enn jevnaldrede nordmenn. Empiri? Tja, som student møter man ganske mange mennesker, kanskje er midt utvalg av ca 60-70 unge franskmenn fra et bredt miljø, noen jeg har bodd med og andre jeg bare kjenner.
Jeg kan ikke bestride empirien din, men jeg kan problematisere dens relevans. I kortversjon: Min erfaring skiller seg veldig fra din.
Faktum er at den gamle franske modellen med sakte-spising, tre måltider og 0,41 liter vin hver dag (i 1965) gir sakte men sikkert etter for produktivitet, enkelthet og et stressnivå som langt overstiger noe jeg har sett i Norge.
Unektelig.
Fortell meg en gang til hvorfor norske kvinner skal la seg inspirere?
Nå ser det ut til at du forveksler meg med artikkelforfatter Borud, men jeg skal svare likevel: Fordi det er noe å lære. Dette er vel ikke mer magisk enn annen lærdom: Skrell bort dritten, ta til deg det positive. Med fare for å bli anklaget for hedonisme: Målet må uansett være trivsel.
Og det ligger mye trivsel i god mat og ditto drikke.