Archive for October, 2005

Heia Tufte 2

Sunday, October 30th, 2005

Drusilla er svært betatt av Heia Tufte. Kanskje fordi det er et reality-program der deltakerne ikke skal ommøbleres til det ugjenkjennelige. Kanskje fordi Drusilla har en svakhet for geeks.

I neste sesong vil Drusilla ha et Heia Tufte med jente-geeks. Jeg vil se et program med 11 klønete og sære jenter der ingen er sexy på en konvesjonell måte. De har vært sistevalg i gymtimene og blitt mobba på skolen. Noen av
dem er skikkelig stygge på håret og nekter å forandre på det. Noen av dem har underlige kroppsfasonger, dårlig motorikk og en merkelig måte å snakke på. Alle har litt aparte interesser som de brenner for. Spiller middelaldermusikk, driver med live, blogger. Etter noen episoder skal alle elske dem og de skal få brev fra beundrere.

Og ingen plastiske kirurger, personlighetscoacher, slankeeksperter eller Kathrine Sørgård er blant de medvirkende.

Kom igjen TVNorge. La oss finne ut om det er mulig å vise fram snodige og ufikse jenter uten at målet er å forvandle dem til middelmådige svaner med blondt hår og trange aftenkjoler.

Og på samme tid er Drusilla den første til å le av den mislykkede frisyren til den kvinnelige programlederen eller dama som danser som ei ku på fest. Fordømte helvetes patriarkalske disiplinering!

Minoritetspersoner med vestkant-bakgrunn

Friday, October 28th, 2005

Drusilla har en melding til den refsende legen, meddommere i spytte og sparke-saken, og “Det bare blei sånn- Arbeiderpartiet: Dere er kjedelige!

AP-saken for eksempel. Det blir ikke noen gøy post på sinnabloggen av sånt. Næringslivsfolk, feminister, Høyre og Drusilla er forent i et generelt DRITI UT OG TRÅKKA PÅ! Ferdig med den saken. Han derre legen som refser Brustad for å være dårlig mor. Satan min skaper, kan jeg slippe å kommentere den. Takk.

Jeg er ikke inspirert. Tanken om å drive biologisk krigføring har riktignok vært nærliggende den siste uken. Dette pga. tilgang til en halv bøtte snørr til enhver tid. And there’s more where that’s coming from!

Men “de er statssekretærer - jeg er det ikke”-debatten har ikke vært helt uten høydepunkter. Erling Fossens kronikk i Dagbladet er et av dem. Spesielt falt jeg for dette avsnittet:

Skal man ha kredibilitet som akademiker må man kunne spore slekta tilbake
til minst en kjeledressarbeider som var med på å bygge landet. Jeg har vært
i utallige diskusjoner med høyt utdannede mennesker (nær halvparten av de 20
som sto øverst på lista til Oslo Byaksjon ved kommunevalget i 2003, har tatt
eller holder på med doktorgrad) som i ren desperasjon ljuger på seg
arbeiderklasseslekt for å unngå å bli stemplet som, ja nettopp vestkantsoss
eller blåruss. De høyt utdannede i Norge må begå det som kalles «slumming»,
de snobber nedover, for å bli tatt på alvor.

Det slår Drusilla at hun kan ha bidratt til denne type diskriminering av personer med vestkant-bakgrunn, og at hun nå må gå i seg selv. Det må være hardt å ikke ha én eneste bestemor- eller far som har drevet det smått innen primærnæringen eller som arbeider. Jeg mener, da kvalifiserer du virkelig til å være minoritet for dem kan det ikke være mange av. That’s dire!

På den annen side: BU-FAENS-HU. Det er ikke lenge siden Drusilla havnet i nærheten av noen AP-rådgivere på en fredagspils. De hadde ingen problemer med å snakke om sin kjære farmor på Frogner eller utale seg friskt om sånne folk som drar på campingtur, HA, HA, HA, med matchende grilldresser, HO, HO, HO.

Jeg kan opplyse om at det med de grilldressene er svært overdrevet, og at jeg syntes det var helt strålende å være på campingtur som barn, og at hvis det er sånn det skal være så vil jeg fortsette å insinuere at jeg er bedre enn dere fordi dere er personer med vestkant-bakgrunn og jeg er det ikke.

Hvor faen er papirlommetørklene?

Hun kan bli din

Wednesday, October 26th, 2005

Drusilla er syk. Til tross for at hun har holdt seg vekk fra kollektivtrafikk og mennesker med barn. Og dere vet hvordan det er med onde kvinnfolk og sykdom. De blir lissom dødssyke da, og det er ikke måte på til syting og klaging. Drusilla ble ikke mindre cranky da alle butikkene var utsolgt for kleenex og annet egnet snørrepapir.

Heldigvis har man Dagbladet. Denne annonsen fra gårsdagen der folk kan vinne et bilde dersom de dukker opp på en salgsmesse for fotoutstyr, fungerte helt utmerket.

Feministisk Tourettes-syndrom

Wednesday, October 19th, 2005

For en stund tilbake var Drusilla på barselbesøk til gammel skolevenninne. Kari som vi kan kalle henne, bor på mitt gamle hjemsted (Hølet). Hun trives godt i Hølet og har funnet en selger (støvsugere faktisk, gode penger i det ettersigende). De har fått barn sammen og hun har bestemt seg for å bli hjemme et par år, mens barnet er smått og mannen skal tjene en million.

Dette er en løsning som ikke er etter Drusillas smak, men det kan hun ikke tilkjennegi overfor den lykkelige mor. Hun ville heller spurt upassende spørsmål om sexlivet til de nybakte foreldre. Jasså, jeg ser at en av ti fedre bedrar barnemoren i barselpermisjonen.

Den nye Regjeringen er litt mer optimistiske. I kapittel 15 om likestilling skriver de at:

Arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil vi sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling (min utheving).

Vi vet at dette ikke skal skje gjennom fjerning av den fordømrades kontantbetalinga. Kanskje skal de gjøre det gjennom debatt, informasjon og holdningsskapende arbeid som det heter et annet sted? Det er ikke godt å si. Er det muligens noen fargerike brosjyrer på gang? Det kan sikkert bidra til å brødfø noen hardt prøvede kommunikasjonsrådgivere, og det er jo også bruk av offentlige midler.

Drusilla tenker som så at her gjelder det å bli sin egen likestillingsminister. Det er langt bedre enn å være sin egen helseminister iallefall. Som din egen likestillingsminister kan du iverksette mange fine tiltak og effekten vil være umiddelbar. Elisabeth Wurtzels anbefaling om å aldri reise seg for å rydde av bordet i et selskap dersom ikke mennene gjør det, er en fin start. Skål for det!

Men som sagt. Det gjelder å holde misjoneringsnivået på et minimum. Dette er ikke søttitallet så ikke ta fram spekulumet for å gå dine venninner etter i likestillingssømmene. Det vil ikke føre noe godt med seg. Dessverre vil denne selvdisiplineringen gi en uheldig bi-effekt som det er vanskelig å kontrollere: Feministisk Tourettes-syndrom. Slik kan det arte seg:

- Ja, nei, det må være deilig å ha litt ekstra tid til barna. Og hovedfaget forsvinner jo ikke…PENSJONSPOENG!!…kremt, nei, altså, dere har jo en romslig økonomi nå etter at Christian fikk den nye jobben. Mye reising ja. SKILSMISSE!! Utrolig kul sofa! Skulle ønske jeg også MINSTEPENSJONIST.. kunne skaffet meg en sånn. Shabby chic, lissom.

Og mens vi venter på Karita Bekkemellem kan vi lese i DB (ikke nett) om Kristin og Ståle. De har valgt å leve på gamlemåten. De er venner og vel forlikte. Hun gjør mesteparten av husarbeidet. Han synes det er greit å støvsuge, men som han sier: Det ligger liksom ikke i min natur å å gå ut på vaskerommet for å se om det ligger våte klær i vaskemaskinen….

Lønnsom, men produktiv (?)

Saturday, October 15th, 2005

Takket være effektiv sør-europeisk (!) møteledelse fikk Drusilla med seg fredagspilsen i strålende sommersolskinn i Paris. Drusilla elsker Paris og solskinn og store bygninger med mange butikker i. Det gjør henne happy, happy. På kveldsflyet hjem leser Drusilla i DN om kvinner i styrer som senker lønnsomheten i bedriftene, tenker - whatever- og tar en slurk rødvin til.

Ingenting biter på en Drusilla som har tilbrakt de siste timene på fortauskafe med sola i ansiktet og en Zara-pose ved føttene. Men i dag begynner alvoret å synke inn. Hvem vet hvilke andre felt kvinner klarer å rasere ved sin blotte tilstedeværelse? Vi får antakelig en høy kvinneandel i den nye regjeringen. Hvordan skal det gå?

Min teori er selvfølgelig at det er noe galt med de mennene som har vært med i styrene der det er kvinner. I følge tysk forskning burde de nemlig yte mer i nærvær av kvinner. Mandag Morgen rapporterer om en studie som viser at menn gjør en ekstra innsats og arbeider mer effektivt, når de blir satt til å jobbe sammen med kvinner. De yter opp til 10 prosent mer i kvinners nærvær. Ved å sammenstille disse ulike forskningsresultatene kan man ikke annet enn å konkludere med at menn i norske styrer er noen dorske latsabber som ikke gidder å anstrenge seg litt ekstra for å imponere det motsatte kjønn.

Nei, da har Drusilla mer tro på rådene fra toppidrettsutøvere som Bjørn Rune Gjelsten. Dagbladet har saken på sin forside og kan videreformidle følgende oppsiktsvekkende innsikt: Uten fokus vil du ikke vinne noe på en idrettsarena eller i næringslivet. Vi får også vite at ordet “fokus” henger sammen med “disiplin” (ikke min utheving!) . Det tredje begrepet, og kanskje det viktigste, er “hardt arbeid”. Om noen skulle lure.

Men egentlig har ikke Drusilla så mye til overs for toppidrettsutøvere. De er tørre og senete og altfor mange av dem ender opp som life-coacher og annet udefinerbart selvutviklingspersonell. Noen ganger får spalteplass og da kan det gå riktig ille. Som i dagens Aftenposten der Trude Dybendahl Hartz, tidligere verdensmester i langrenn og coach, kurs- og foredragsholder innenfor temaet selvutvikling funderer over livet. La oss se hva kvalitetsavisa Aftenposten velger å trykke av velformulerte tanker ved ukens slutt:

Hvorfor er jeg, som en drøss av andre i resten av verden, så opptatt av utsiden av kroppen. Hvorfor i all verden er vi sååååå hektet på den egentlig. Men du, hørte jeg ikke akkurat noe om sjel? Hvor kom det fra? SJEL! Kanalskifte, takk. […] Velkommen til innsiden av kroppen et sted. Deilig å forlate den pesete, kravstore omverden, og meg i den. Her er jeg i meg - ganske kult egentlig! Jeg kan høre et svakt ekko av hvem jeg er…blir sterkere når jeg fokuserer øret innover. Jøss, så spennende! […] Egentlig er omverdenen en tsunami for sjelen.

(Både Hjorthen og Tor Andre har skrevet gode analyser av Bi-rapporten. Drusilla stoler for øvrig på at hennes og andre onde kvinners blotte nærvær i bloggsfæren vil føre til minst en 10% prestasjonsforbedring hos den mannlige delen av nabolaget. Samme undersøkelse viser imidertid at : kvinner blir stimulert av å være sammen med sitt eget kjønn i konkurranse med “det andre kjønn”. Det kan få kvinner til å yte 15 prosent mer. You do the maths, som det heter!).

Team Silikon

Sunday, October 9th, 2005

Fraværsmelding onsdag-lørdag: Drusilla setter seg snart på flyet til off-line land. I mellom tiden: Sjekk ut debatten om Sex og Camille Paglia hos Kynikeren som plukker opp tråden fra forrige post.

Drusilla kom i skade for å se reprisen av Først og Sist i går. Det var selvfølgelig hyggelig å se at Skavlan hadde invitert hele to kvinnelige gründere for å snakke om sine virksomheter. Det er så flott å se kvinner som evner å skape så mye oppmerksomhet rundt sine forretningsideer. Kvinner kan, liksom. De gjør ulike events og firmafester og sånn. Kjempespennende! De er jo også i alle avisene nå. Dritbra med damer som skaffer seg makt, ass.

Vi fikk vite at etterspørselen er stor. Men aller viktigst at Aylar Lie ikke har hermet etter Paris Hilton, men at Helene Rask ganske sikkert har hermet etter Lie og skjøpt sånn liten hund. - Nei, min er større og har mer pels. - Men du sa du skulle være med å promotere en butikk som er den eneste i Norge som selger Playboy-undertøyet, men så laget du ditt eget modellbyrå i stedet. - Nei, det så jeg ikke. Og dessuten…… HVORFOR I SVARTE HELVETE LAR NRK DISSE SJARMLØSE KJERRINGENE SLIPPE TIL PÅ TV?

Dere må bære over med meg, kjære venner, jeg vet det er rimelig opplagt å irritere seg over puppedamene og media som boltrer seg i dem. Men ikke desto mindre: Jeg trenger Aylar-fri. Jeg vil at Aylar skal ta med seg alle de andre og dra til England. I England tror jeg de vil få det mye bedre. Der har de “kommet mye lengre”, glamourmodeller poserer sammen med ledende politikere, de har sin egen side i avisene, de store varemagasinene selger Playboyklær til barn, i et ungdomsblad kan unge gutter vinne en 40000 punds boob-job til kjæresten sin og rundt halvparten av britiske kvinner vurderer plastisk kirurgi. Kanskje de t.o.m vil tjene penger på virksomheten sin der.

Dette er selvfølgelig kun ment som et godt råd. Sånn oss kvinner imellom. Jeg er jo feminist og da skal man som kjent applaudere alle andre kvinners individuelle og selvstendige valg. Hvis ikke blir det så snervert og det blir ikke plass til alle silikonpuppene. Møter du andre kvinner som synes feminisme er latterlig og du er teit? Klapp i vei. Man vil jo ikke anklage noen for å undergrave det feministiske prosjektet. Eller se ned på noen. Gud forby.

En fare for kjærligheten

Monday, October 3rd, 2005

Drusilla har vært på bloggforum og møtt mange søte og smarte medbloggere. Bloggkvalmen som har herjet den siste uken skal nå erstattes med ren og uforfalsket maktsyke. Det er i alle fall planen. Først må imidlertid Drusilla kvikne til etter nachspiel hos den fantastisk kule (og sexy) Vampus.

I mellomtiden kan Dagens Onde Kvinner melde at feminismen er en fare for kjærligheten. Dette har vi hørt før, men nå er det en ung kvinne og filosof som har sett lyset. Hanne Andrea Kraugerud har skrevet en bok om kjærlighet og forteller til Dagbladet at vi ikke må høre på feministene som bare maser om likestilling i heimen. Likestilling er nemlig skrekkelig uromantisk. Tradisjonnelle kjønnsroller er romantisk.

Dessuten er feminisme drepen for sex. Kraugerud har lest Camille Paglia og er begeistret. Hun liker spesielt dette sitatet skal vi tro Dagbladet: Deres syn på sex er naivt og snerpete. Å overlate sex til feministene er som å la hunden tilbringe ferien hos utstopperen. Flott formulert. Drusilla liker mye bedre et annet sitat av Paglia: If civilization had been left in female hands, we would still be living in grass huts. Prisverdig tydelig.

Drusilla er ikke lettskremt, men tanken på å leve i klamme gresshytter og null sex er jo ganske avskrekkende. Kanskje Drusilla bør følge rådet fra Kraugerud, og sette seg ned med en romantisk komedie istedenfor å gnåle om kvinner og makt i samfunnet? Pretty Woman blir varmt anbefalt. Du vet den med den pene og snille hora som møter en rik businessmann i hvit dress. Vi må ikke være så raske til å avskrive:

Dette er noe folk ser på og koser seg med, og det gir faktisk perspektiver. Det befriende med de beste filmene i denne sjangeren er at det usannsynlige ved kjærlighetsforholdet som beskrives, ikke nødvendigvis står i et motsetningsforhold til virkeligheten. Det er en drøm, men den kan realiseres.

Nå har jo Drusilla sett Pretty Woman og hun har ikke veldig lyst til å se den igjen. Bare tanken på å se Julia Roberts mime den Prince-sangen i boblebadet… Jeg tror nesten jeg våger meg på den feminismen allikevel. Det er litt fælt. For det betyr vel at jeg bare må se politisk-korrekte filmer. Sånne belgisk-ungarske samproduksjoner om alenemødre som vasker dasser på kjøpesentre i en forurenset storby, mens den arbeidsledige kjæresten slår og drikker og alt er grått og jævlig og resten av dagen sitter vi rundt kjøkkenbordet og diskuterer barnehagepolitikk mens vi er kjønnsløse og lager skjema over hvem som har tatt oppvasken.

Eller på den annen side. Likestilling er ikke det samme som å ha sex i samme stilling hver gang. Noen tror åpenbart det. Jeg tror jeg spyr hvis jeg ser en film til om et ubehjelpelig pikebarn som venter på prinsen for å kunne realisere den romantiske drømmen om å svinge støvkosten for sin mann. Goddamn, gi meg heller mer av dette:

(Ja, okei, jeg kan skrive en lang post dersom det gir meg en halv unnskyldning for å poste bilder av Spike og Buffy. Men det passer bra da).

En ordentlig og god kommentar av Kraugeruds bok kan dere lese på Ny tid. Kraugerud svarer godt for seg, også i Ny tid.

Også må dere ha dere over til Lotten som er Pike Mot Samtiden og som leverer en knallsterk bloggåpning denne helgen. Klikk og les!