En fare for kjærligheten

Drusilla har vært på bloggforum og møtt mange søte og smarte medbloggere. Bloggkvalmen som har herjet den siste uken skal nå erstattes med ren og uforfalsket maktsyke. Det er i alle fall planen. Først må imidlertid Drusilla kvikne til etter nachspiel hos den fantastisk kule (og sexy) Vampus.

I mellomtiden kan Dagens Onde Kvinner melde at feminismen er en fare for kjærligheten. Dette har vi hørt før, men nå er det en ung kvinne og filosof som har sett lyset. Hanne Andrea Kraugerud har skrevet en bok om kjærlighet og forteller til Dagbladet at vi ikke må høre på feministene som bare maser om likestilling i heimen. Likestilling er nemlig skrekkelig uromantisk. Tradisjonnelle kjønnsroller er romantisk.

Dessuten er feminisme drepen for sex. Kraugerud har lest Camille Paglia og er begeistret. Hun liker spesielt dette sitatet skal vi tro Dagbladet: Deres syn på sex er naivt og snerpete. Å overlate sex til feministene er som å la hunden tilbringe ferien hos utstopperen. Flott formulert. Drusilla liker mye bedre et annet sitat av Paglia: If civilization had been left in female hands, we would still be living in grass huts. Prisverdig tydelig.

Drusilla er ikke lettskremt, men tanken på å leve i klamme gresshytter og null sex er jo ganske avskrekkende. Kanskje Drusilla bør følge rådet fra Kraugerud, og sette seg ned med en romantisk komedie istedenfor å gnåle om kvinner og makt i samfunnet? Pretty Woman blir varmt anbefalt. Du vet den med den pene og snille hora som møter en rik businessmann i hvit dress. Vi må ikke være så raske til å avskrive:

Dette er noe folk ser på og koser seg med, og det gir faktisk perspektiver. Det befriende med de beste filmene i denne sjangeren er at det usannsynlige ved kjærlighetsforholdet som beskrives, ikke nødvendigvis står i et motsetningsforhold til virkeligheten. Det er en drøm, men den kan realiseres.

Nå har jo Drusilla sett Pretty Woman og hun har ikke veldig lyst til å se den igjen. Bare tanken på å se Julia Roberts mime den Prince-sangen i boblebadet… Jeg tror nesten jeg våger meg på den feminismen allikevel. Det er litt fælt. For det betyr vel at jeg bare må se politisk-korrekte filmer. Sånne belgisk-ungarske samproduksjoner om alenemødre som vasker dasser på kjøpesentre i en forurenset storby, mens den arbeidsledige kjæresten slår og drikker og alt er grått og jævlig og resten av dagen sitter vi rundt kjøkkenbordet og diskuterer barnehagepolitikk mens vi er kjønnsløse og lager skjema over hvem som har tatt oppvasken.

Eller på den annen side. Likestilling er ikke det samme som å ha sex i samme stilling hver gang. Noen tror åpenbart det. Jeg tror jeg spyr hvis jeg ser en film til om et ubehjelpelig pikebarn som venter på prinsen for å kunne realisere den romantiske drømmen om å svinge støvkosten for sin mann. Goddamn, gi meg heller mer av dette:

(Ja, okei, jeg kan skrive en lang post dersom det gir meg en halv unnskyldning for å poste bilder av Spike og Buffy. Men det passer bra da).

En ordentlig og god kommentar av Kraugeruds bok kan dere lese på Ny tid. Kraugerud svarer godt for seg, også i Ny tid.

Også må dere ha dere over til Lotten som er Pike Mot Samtiden og som leverer en knallsterk bloggåpning denne helgen. Klikk og les!

22 kommentarer til “En fare for kjærligheten”

Legg igjen kommentar