Forøvrig er frihet en god ting. Frihet til å drive som glamourmodeller og frihet til å se eller benytte seg av tilbudene. Syns Aylar har og Helene er dyktig som klarer å få så mye oppmerksomhet på to store saker.

Jeg har nettopp lest gjennom, så langt i underkant av 1000 sider om selvpsykologisk teori. Ikke ett sted står det “narsisme”.

Ikke ser du ut til å vite hva det omfatter, ikke kan du formulere en mening om det andre jeg diskuterer, og ikke klarer du den ignorerende/sarkastiske harseleringen du prøver på heller.

På tide å låse vekk keyboardet for noen uker?

Drusilla:

Joda. Det var ikke for å bølle med bloggen din. Er enig i mye (med unntak av at jeg ser på menn som underdogs i dag).

Dette var kun en mening om at ordet feminisme faktisk er ladet, og at en ikke bare kan “customize” et begrep sånn at en får symbol-fordelene med det, og unngår (nazi-)symbol-ulempene med det.
Selv uten historikken er ikke ordet akkurat ladet med likeverd og en evne til å se ting fra to sider..

Ang boobjob-compoen kan du ikke (etter min mening) diagnostisere et samfunn basert på media. Media kjører en sensasjonslogikk på alt. Du er nødt til å se på hvordan common sense funker i praksis, og funker det, burde debatt/motstand være unødvendig.

Keep blogging osv.

Jeg tror jeg misliker like sterkt som deg feminister som mener kvinner er bedre enn menn fra naturens side. Såkalte livmorsfeminister. Det er mulig å diskutere menns vold mot kvinner, for eksempel, som er et betydelig samfunnsproblem, uten å la det skinne gjennom at alle menn er potensielle det ene eller det andre.

Etter 90-tallet henger feminismen nå igjen (i mitt syn) som et slags intellektuelt/akademisk prestisjestempel, som mange misbruker for å oppnå gratis prestisje.

Min opplevelse er at disse damene har et ekte engasjement for likestilling. Men det er klart, vil man hevde seg i samfunnsdebatten kan man snakke om kjønn. Det fenger de fleste. Jeg tror nesten det er mer effektivt å pryde seg med et anti-feminist stempel dersom man vil skrive kronikker i DB.

Har jenter det virkelig så mye verre enn gutter?

Igjen, snakker for meg selv, og jeg er veldig happy med mitt liv som kvinne i Norge. Men finnes det skjevheter i maktforholdet mellom kvinner og menn, finnes det inngrodde kjønnsstereotypier, finnes det diskriminering etc, etc. Det gjør det. Og tanken med det feministiske prosjektet er å bedre mulighetene for både kvinner og menn til å realisere sine drømmer og talenter. For meg er dette veldig lite kontroversielt.

Når det gjelder arrogante, egoistiske osv feminister så vet jeg ikke hva slags folk du har møtt opp igjennom eller hvordan du tolker andre mennesker. Selv har jeg erfart at enkelte menn bare ikke kan fordra meg. Jeg har tolket det dithen at de ikke tåler jenter som tar plass, snakker høyt og ikke legger fingrene i mellom.

Angående lillesøsteren din, så tror jeg du må stole på at hun hører til majoriteten som utvikler nok fornuft til å skjønne at silikonpupper er teit osv

Jeg ser ikke problemet. Jeg kan vel både stole på at folk har fornuft og samtidig argumentere for mitt syn på saken: Rett og slett delta i en debatt.

Oooooookay. Da tror jeg jeg har sagt mitt om dette.

Og vips tar Drusilla imot den Avanserte gg sin veiledning og oppgir sin “utbrukte ideologi”.
PS: Hos bb er det bokhyller med bøker hvis bb trenger å lære mer om narsisme.

Noe sier meg at gg derimot er overmoden for å finne seg et nytt fagfelt å møte mennesker med.

Drusilla:

Joda, som sagt sier jeg bare at konseptet Feminisme for meg og mange er noe mer. Bruker en et begrep, som “neger”, må en ta hensyn til den fulle betydningen av begrepet, også hos mottaker.
I min oppvekst fra 80-tallet, var “Feminismen i praksis” i gang. Jeg lærte meg om at vi skulle tilstrebe likhet mellom kjønn og mennesker (noe jeg setter høyt), men også et par ting mellom linjene. F.eks har Feminismens representanter i min hverdag, og i media, ikke gitt meg noe særlig optimistisk verdensbilde som mann (potensiell overgriper; dum/umoden, har ugyldige/”feile” følelser, bidrar til noe negativt i en større sammenheng, osv).

Etter 90-tallet henger feminismen nå igjen (i mitt syn) som et slags intellektuelt/akademisk prestisjestempel, som mange misbruker for å oppnå gratis prestisje. Ref sytebøkene Fittstim og Råtekst. Fullt av smarte jenter som av en eller annen grunn må klage over “urettferdighet” for å smykke seg med Feminist-stempelet(c)(tm).

Har jenter det virkelig så mye verre enn gutter? Og er egentlig denne Feminist-tittelen så mye å trakte etter?

Når du faktisk har talent, som jeg synes denne bloggen har vist flere ganger, vil dette styrkes (imo) av å ikke assosiere deg med denne utbrukte ideologien som er omgitt av en tradisjon stapp full av negativ, egoistisk, arrogant og trangsynt tankegang.

Angående lillesøsteren din, så tror jeg du må stole på at hun hører til majoriteten som utvikler nok fornuft til å skjønne at silikonpupper er teit, at kjærester som vil gi damen silikonpupper, skal flyttes til kategorien eks-kjærester, og at blad som lodder ut silikonpupper, i beste fall er glanset (og dårlig absorberende) dopapir.

gg,
Men den dagen jeg assosierer denne sjalusien/følelsen av devaluering av meg selv som mann, med urettferdighet og et samfunnsproblem, er jeg laangt ute å kjøre

Vel, for det første er det ikke sånn at puppedamene gir meg personlig en knekk i selvtilliten.

Men man kan fortsatt reagere på en samfunnsutvikling man mener er uheldig. Ofte tenker jeg på hvilken verden jeg ville at en hypotetisk lillesøster skulle vokse opp i. Det er ikke en verden der hennes kjæreste kan vinne et par silikonpupper til henne i en konkurranse i et ungdomsblad. For å sette det på spissen. (Ikke at jeg tror at min hypotetiske lillesøster ville vært sammen med en sånn fyr, men allikevel!)

Jeg synes heller ikke det er så kult at gutter istadig større grad utsettes for et press på kropp og utseende. Men det er vel ingen tvil om at i mengde er det flere representasjoner av pupper og jentelår enn det er stramme magemuskler og biceps rundt forbi.

Uansett: Folk er for all del uenig om hvor mye dette har å si. Feminister er også uenige. Men jeg synes som sagt vi begynner å nå et metningspunkt.