=) BB

Jeg ønsker å diskutere det faktum at mange kvinner havner i en vanskelig økonomisk situasjon som en følge av de valgene de tar: Dårlig økonomi, dårlig pensjon. Dette skjer oftere med kvinner enn med menn fordi kvinner i større grad trer ut av arbeidslivet og jobber deltid.

Hvis du har lest kommentarene ser du også at jeg er åpen for at det kanskje ikke er noe man trenger å bry seg med. Men at det er verdt å diskutere. Og det må t.o.m. “sånne jenter som meg” få lov til!

Grubleline:
Å fordømme? Hvor tar du dette fra? Dette handler om at man *ikke* kan/bør fortelle enkeltpersoner hvordan de skal leve sine liv, men at det *må* være lov å peke på og diskutere de økonomiske konsekvensene eller den sårbarheten kvinner kan komme opp i som et resultat av kombinasjonen individuelle valg + strukturelle føringer i samfunnet.

I tilfellet henteekteskap går det faktisk an å diskutere disse kvinnenes situasjon (ja, det er en del vold og kjipe ting innblandet i dette) uten at man mistenkeliggjør eller fordømmer folk man ikke kjenner.

Ellers så er jeg enig i at den nordiske modellen er genial, og kontantstøtten kunne sikkert vært brukt mer fornuftig på flere/bedre barnehager, og/eller økninger i barnetrygden. Den har jo blitt stående stille mye som en følge av nettopp kontanstøtta tror jeg? Men når det er sagt så er mye av argumentasjonen mot kontantstøtten ganske merkelig, heldigvis er Drusillas lesere for smarte til å styre unna de dumme påstandene:-)

Generell 6 timers dag har jeg ikke tro på, men jeg ønsker den gjerne velkommen i en del yrker. Kanskje vil det være billigere å la f.eks hjemmehjelper og omsorgsarbeidere få sin 6-timers dag, det kan jo føre til at de står lenger i jobb og er mindre sykemeldt?

“Derfor blir det et kunststykke å finne en balanse i overføringer til barnefamiliene som gjør at de får barn, men ikke slutter i jobben.”
Dette kunststykket klarte vi i Norge gjennom den sosialdemokratiske velferdsmodellen hvor velferd er frigjort fra familien gjennom staten (feks barnehager, gamlehjem, familietilskudd-men ikke kontantstøtte!)Denne modellen tilrettelegger forholdene for kvinners yrkesdeltakelse og maksimerer kvinners økonomiske uavhengighet(dvs. maksimerer individenes mulighet for økonomiske ressurser uavhengig av familien og ektefellen). Konsekvensen var altså en av verdens høyeste fertilitetsrater og svært høy kvinnelig yrkesdeltakelse:
Muligheten til å kombinere yrkesdeltakelse med å få barn:)
Og altså-ingen kontantstøtte.

Drusilla, barnløse meg (frivillig vel og merke) er enig med deg i dette:

- kontantstøtta skal ikke være sovepute for å ikke bygge ut barnehager (Og det bør ikke minst legges ressurser i å bygge og utvikle virkelig gode barnehager vil jeg også si!).

- det bør sørges for at mor ikke er den som så godt som automatisk tar kontantstøtta i bruk.

- jeg også tenker at det er bra at unger går i barnehage, men Hjorthen har jo rett i sin kommentar.

Jeg er i likhet med deg, Drusilla, en ikke-gått-i-barnehagen-unge, så jeg kan virkelig identifisere meg med din beskrivelse av å være et slikt barn. Jeg er såpass preget av det sjokket det var å begynne på skolen sammen med gått-i-barnehagen-unger ennå, at jeg er tilbøyelig til å si at alle unger skal gå i barnehage et minimum antall timer i uka fra 1-årsalderen. Dette fordi jeg tror dette hadde vært med på å sikre at barns trygghet og velferd mye bedre enn i dag. Dette høres for mange sikkert ut som en real mistillitserklæring til foreldre generelt, men det er alt for mange unger som vokser opp i familiesituasjoner som ikke tar godt nok vare på dem, så å mene at alle skal i barnehage et minimum antall timer synes jeg er helt greit. Hva minimumstimeantallet skal være er jeg ikke rette person til å svare på, men jeg tenker at det må gå an med et system hvor man starter med få timer for yngre aldersgrupper og øker med alderen. Da bør selvsagt disse timene være gratis, siden de vil være pålagt.

Nå har jeg ikke gått 6-timersdagen etter i sømmene, så jeg vet ikke fullt ut hva den innebærer. Men jeg må innrømme at jeg er litt svak for ideen, selv om jeg samtidig tror at det er å ta hardt i å si at det skal være standarden for alle arbeidstakere. Det er drøssevis med folk som virkelig ikke tar skade av å jobbe 8 timer. Kanskje er det mer aktuelt med 6-timersdager i noen yrker enn i andre, for eksempel i omsorgsyrker. For det er tross alt bedre at folk jobber mindre og holder ut over en lengre periode enn at de jobber helsa av seg før de er 50, tenker jeg, for da blir det ikke bare trygdeutgifter, det blir også sjukdomsutgifter med inne i bildet.

Om 6-timersdagen kunne vært med på å fødselstallene opp, ville jo det være supert. Jeg tenker at om man tenker seg at man vrir kontantstøtta i en retning der småbarnsforeldre kan jobbe 6-sekstimersdager samtidig som de har tilgang til barnehageplass tilsvarende en 6-timersdag (også i prisnivå) og at de mens barna er små kan få fullt opp med pensjonspoeng for en 6-timersjobb, ville kanskje det være en god løsning? Så med andre ord kan kanskje kontantstøtta være med på å subsidiere framtidig pensjon samtidig som den gir folk mulighet til mer kontakt med barna sine her og nå?

For øvrig kan jeg ikke skjønne at vi her i Norge ikke kan ta oss råd til å satse skikkelig på barnehager, skoler og utdanning kontantstøtte eller ikke kontantstøtte.

Jeg tror også det finnes en terskel der ulike ordninger ikke lenger har en påvirkning på fødselsraten. Her er det såkalt synkende grenseverdier. Spørsmålet er om vi har nådd dit idag at mer investeringer i utvidede permisjoner, mer barnetrygd osv. ikke kaster av seg i form av flere barnefødsler. Det samme gjelder 6-timers dag. Det er tross alt andre grunner til at folk velger å få/ikke få barn enn praktiske og økonomiske grunner. Hvis vi er der idag, så må man finne andre argumenterer en økt fødselsrate. (Ønsker å omfordele slik at barnefamilier skal ha det bedre, eller no).

Skattelette: Det blir vel det samme. Skal man indirekte finansiere at folk ønsker å bruke fritida si på å dra til Hemsedal hver helg i steden for å vaske. Betal det sjøl sier jeg. Det har em rå te.

Jeg har ikke tro på en generell 6-timers dag. Tror det blir bare mas og stress og sykefravær dersom man skal gjøre den samme jobben på mindre tid. Da har jeg større tro på individuelle fleksible ordninger som kan tilpasses livsfaser. (Men sikkert vanskelig å få til i en del serviceyrker o.l.).