En egen plass i helvete
Noen dager blir Drusilla lei av å være feminist. Drusilla synes ikke det er spesielt koselig med kvinnefellesskap og det er ikke så gøy å kritisere menn heller. Men siden Drusilla er opptatt av frihet for alle er det ingen vei utenom.
Lotta Snickare og Liza Marklund har skrevet en bok med tittelen Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre der de har gått igjennom flere tiårs forskning på likestillingsområdet. I en kronikk i Dagbladet i dag presenterer de en ny studie fra den svenske Föreningssparbanken. Studien finner at kvinner som får rede på fakta om hvor diskriminert de egentlig blir i samfunnet, blir forfremmet i større grad enn kvinnelige kolleger som ikke har fått samme informasjon.
Læring og erfaringsutveksling er gode ting, og Drusilla har ingen problemer med å tro at et kjønnsperspektiv i lederopplæring kan være nyttig. De fleste blir fullstendige paffe av å bli utsatt for urimelig behandling derfor kan det være greit å være forberedt. I Drusillas vennegjeng er det for eksempel vanlig å utveksle strategier som har vist seg effektive i møte med plagsomme mennesker. Man trenger ikke lære alt selv. (Eksempelvis: Innpåsliten mann insisterer på å snakke med Drusilla og Darla på utested. Trinn 1: “Du, vet du hva, vi har ikke sett hverandre på kjempelenge og har utrolig mye å snakke om, så det passer litt dårlig”. Trinn 2: VI VIL IKKE SNAKKE MED DEG! HA DEG VEKK!)
Men, altså, Drusilla er feminist og for likestilling og hun tror det er mulig å lære og forandre og forbedre.
Hun tror dette gjelder hele menneskeheten. Også menn. Forfatterne av kronikken er ikke fullt så optimistiske. Det er nemlig en vesentlig forskjell på hvordan menn og kvinner reagerer på samme informasjon:
Å forklare menn om hvordan samfunnets urettferdigheter rammer kvinner, fører ikke automatisk til noen forbedring sett fra et likestillingssynspunkt. Tvert imot viser forskning at økt kunnskap hos menn i stedet kan føre til økt motstand fra deres side. Det er med andre ord de bevisste kvinnene som må sørge for at samfunnet forandres og blir mer likestilt.
Dette er jo ikke spesielt løfterikt. Å sørge for at samfunnet forandres er jo litt av en oppgave.Og det er heller ikke lite vi skal få til: både miljøpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, forskning og samfunnsoppbygging vil kunne endres fra grunnen av. Færre skilsmisser, mindre alkoholisme og kriminalitet, høyere BNP, søte kattunger og barnesang fra morgen til kveld. Bare vi kvinner hjelper hverandre!
Jeg vet ikke hvordan det er med med dere andre “bevisste kvinner”, men Drusilla har også litt andre ting å drive med. Det får da faen være måte på. KAN VI FÅ LITT HJELP HER? Men nei, Snickare og Marklund kan bare konstatere at: Mannen framstår som en bremsekloss og kommer trolig ikke til å være til hjelp i noen større utstrekning.
Dette har altså forskning vist, mer presist forskning som er gjengitt i den statlige svenske utredningen «Mansdominans i förändring» (SOU 2003:16).
Drusilla har sett litt på denne forskningen. I rapporten (s. 224 )konkluderes det med både støtten og motstanden mot flere kvinnelige ledere har økt gjennom tiltaksperioden, og at:
- Stöd och motstånd skär genom och mellan olika grupper.
- Det finns generellt sett ett större stöd för frågan bland kvinnor och ett större motstånd för frågan bland män.
- Motståndet är större bland män längre ned i organisationen, än bland män i organisationens högsta ledning.
Det finnes altså også menn som er for flere kvinner i lederstillinger i studien. Det finnes menn som er imot. Jeg VET at begge deler finnes. Det jeg ikke trenger er feminister som forteller meg at vi bare skal drite i alle de kule mennene som også er opptatt av frihet for alle. Send meg gjerne til helvete. Men gi meg en egen plass, takk!
November 2nd, 2005 at 12:17 am
Hm, tja, det kan være slitsomt å stå på krava hele tiden :-)
Jeg syns det er deilig når andre også gjør det; i dette tilfelle de to svenske ladies. Jeg synes stadig jeg merker at vi er sannelig ikke kommet så langt som vi liker å tro at vi er. Det at å forklare menn hvor elendig det står til, ikke alltid hjelper men virker mot sin hensikt, syns jeg var interessant, for det syns jeg jommen jeg har sett. Er ikke greit å vite hvordan man skal håndtere ting. Men at vi må stå sammen og hjelpe hverandre, er vel sant. Kvinner er kvinner verst er en myte, og det verste jeg hører!
Men du har rett; det må være lov å ta på seg noe rosa, og svarte skinnstøvletter, og være babe i blant. Eller døse på sofaen og la andre kjempe i krigen :-)
November 2nd, 2005 at 12:40 am
Grubleline: Du leser dette HELT feil. Drusilla mener jo nettopp at man skal stå på krava. Kvinner OG menn. Sammen. Mot all diskriminering. Gud hjelpe meg.
November 2nd, 2005 at 12:44 am
Det er jo det jeg sier :-)
Men det kan godt hende jeg er veldig dum. Det er vel plass til oss alle :-)
Fin og interessant post, Drusilla.
November 2nd, 2005 at 1:43 am
Denne typen “forskningsfunn” bringer oss etter min mening ikke en millimeter videre. Hvorfor i all verden skulle det å “forklare menn om hvordan samfunnets urettferdigheter rammer kvinner.” føre til en dramatisk endring av deres praksis i arbeidslivet? Læring handler i liten grad om å dytte kunnskap og fakta ned i halsen på folk. Hvis vi ikke “kjøper” det vi får presentert, skjer det vanligvis svært lite.
Selv som kvinne har jeg problemer med å “kjøpe” elendighets-beskrivelsene av kvinners kår. Det er liksom ingen balanse i det; Selvfølgelig går det an å se seg om andre steder enn i guttegarderoben når man skal velge styrekandidater, men det går da for pokker an for kvinner å velge andre roller i bedrifter enn personalavdelingen og økonmisstaben også. Om jeg var mann, ville jeg nok ha vært mer enn skeptisk til “faktabeskrivelser” som indirekte dytter alt ansvaret for kvinners elendighet over på samfunnet og mannen. Kanskje ville jeg tilhørt majoriteten i denne studien som IKKE endrer atferd av å bli “opplyst” om kvinners kår. Men betyr det automatisk at jeg ikke ville reagert hvis en av mine kvinnelige kolleger ble utsatt for svært urimelig behandling? Jeg er ikke sikker.
Det jeg lurer på er hvorfor alle forskere på død og liv skal fortelle oss at verden i gjennomsnitt er grå? Jeg vil mye heller vite hva som kjennetegner de mennene som dytter likestillingen fremover, slik at vi kan få flere av dem.
November 2nd, 2005 at 4:33 am
Du havner ikke i helvete, men i den evige Titanofestivalen.
November 2nd, 2005 at 4:36 am
“Mannen framstår som en bremsekloss og kommer trolig ikke til å være til hjelp i noen større utstrekning.”
Hvorfor skal det egentlig være min oppgave å ordne opp i alle kvinners problemer? Dere tilhører de mest priviligerte generasjonene kvinner i verdenshistorien, og hevder selv at dere er minst like smarte og sterke som mennene. Da kan dere ordne opp selv.
Forøvrig er jeg dypt skeptisk til tanken om å “endre samfunnsoppbyggingen fra grunnen av”. Dette er sosialistisk retorikk som aldri har fungert i prakis, og aldri komer til å gjøre det heller.
November 2nd, 2005 at 9:53 am
Fjordman: Det kommer vel an på hva man mener med “hjelp” og “ordne opp i problemene”. Jeg mener det er en selvfølge at alle behandler folk som individer, og ikke utfra kjønn. Det er et KRAV jeg stiller til ALLE. Det er ikke snakk om ordne opp for andre, men å bidra i ord og handling til alle mennesker får muligheter til å realisere sine talenter og drømmer.
Det betyr for eksempel at man ikke kakler i vei om at “kvinner er dårlige sjefer” o.l.
Mblase: Enig, ening, enig. Vi kommer ingen vei med denne type elendighetsbeskrivelse og uinteressant forskning.
Grubleline: Jeg tror mange har den samme erfaringen med at menn reagerer med motstand på å bli fortalt ting. Men jeg har troen på utrettelig diskusjon og konfrontasjon. Og jeg vil heller ha åpen motstand, enn masse preik og ingen handling.
Men vi trenger virkelig å komme videre. Retorikken i denne kronikken får det til å velte seg i meg så klamt og stereotypt er det!
November 3rd, 2005 at 11:03 am
1. Motstanden kommer vel som følge av at man setter i gang politiske tiltak, og forsøker å rette en historisk feil med en ny feil (f.eks. kvotering). Like rettigheter er alltid rett.
2. Kvinner som er mer bevisste på hvor diskriminerte de er blir forfremmet i større grad. Jaha. Kanskje de rett og slett er mer bevisste fordi de er SMARTERE? Kvinnelige kollegaer som ikke har FÅTT samme informasjon? Hva slags vås er dette? De er jenter så derfor kan de ikke lese, søke på internett, høre på debatter, engasjere seg - men må FÅ informasjon om at de er diskriminert. Right!
3. Trond - du vinner VamPus-prisen for den ondeste kommentaren på lenge. Heder og ære til deg!
November 3rd, 2005 at 1:14 pm
Du skriver ett sted at man ikke skal kakle i vei om at “kvinner er dårlige sjefer”. Men du skriver samtidig at du tror mange har erfaring med menn som reagerer med motstand på å bli fortalt ting. Står du ikke her i fare for å videreføre “sannheter” selv…?
Enig med Vampus:like rettigheter er alltid rett.
November 3rd, 2005 at 3:33 pm
Skrulla først:
Jeg kan ikke fordra generaliseringer på bakgrunn av kjønn. Det betyr ikke at man ikke kan uttale seg om at et kjønn er overrepresentert på en eller annen måte. Eksempelvis: Dersom menn er overrepresentert i voldskriminalitsikken må det være lov til å si det UTEN at man blir beskyldt for å mene at alle menn er voldsmenn. Hvis ikke det går an, da blir det jammen vanskelig å si noe som helst.
I dette eksempelet:
Nei, det er ikke det samme å si “kvinner er dårlige sjefer” som å si “ja, jeg tror mange har erfaring med at menn reagerer med motstand”. Det første er en generalisering av alle kvinners lederegenskaper, det andre er en etterprøvbar hypotese.
I forskningen det blir vist til i kronikken, konkluderes det med at menn både viser motstand og støtte til tiltakene det er snakk om. Det er altså variasjon innenfor gruppen “menn”. Det er det som er viktig.
Menn er forskjellige. Folk er forskjellige. Og folk kan forandre menig. Det er derfor det nytter med åpen konfrontasjon av meninger.
Men i kronikken konkluderer forfatterne med at vi kan se bort fra menns bidrag i arbeidet med likestilling. De er jo generelt bremseklosser. Det er jeg uenig i.
Jeg tror det nytter å diskutere.
November 3rd, 2005 at 3:52 pm
Vampus: Jeg tror det er en blanding av motstand mot politiske tiltak og motstand mot kvinner i lederstillinger generelt. Det er ikke lett å vite hva som er hva, eller hvor utbredt de ulike typene motstand er.
Jeg velger jo å tro at de fleste menn klarer å bedømme kvinner på basis av kompetanse og ikke kjønn.
Men jeg tror også at diskriminering foregår. Derimot tror jeg ikke elendighetsbeskrivelser har noe for seg. Type, la oss vekke kvinner til den rette innsikt, dvs. at de er annenrangsborgere osv. Sånt blir fort veldig nedlatende og veldig unyansert. Jeg kjenner meg f.eks. ikke igjen i en slik beskrivelse!
Så derfor: Diskusjon, debattt, utveksling av erfaringer og halleluja!
Trond: Drusilla kommer fra en slekt av stolte campingfolk, men jeg vil nok foretrekke en liten het krok av helvete framfor den festivalen der ja!
November 3rd, 2005 at 7:55 pm
Forsto jeg riktig hvis de mener at informasjon om diskriminering er skadelig - hvis det er menn som får den?
Jeg får stoppe å lese nå da, siden jeg åpenbart ikke har godt av dette.
November 3rd, 2005 at 9:33 pm
Du har forstått riktig. Du er nå å betrakte som en bremsekloss! Sorry ; )
Egentlig bør jeg bare legge ned denne bloggen ettersom den bare tjener til å hisse opp den mannlige motstanden…
November 3rd, 2005 at 9:40 pm
Helt enig : folk er forskjellige. Jeg tror en mann og en kvinne kan være mer lik hverandre enn to kvinner eller to menn.
Hva om man snakket om kvinner og menn som folk i stedet? Målet er jo uansett at alle skal ha like rettigheter og muligheter? Og kan man ikke tenke seg at også kvinner diskriminerer kvinner, eller at menn diskriminerer menn?
November 3rd, 2005 at 10:08 pm
Enig i mye her. For meg er det helt opplagt at jeg er mer lik mange menn enn mange kvinner. Det er tross alt flere milliarder mennesker på denne jorda! Og man kan tenke seg mange typer diskriminering: feite folk, stygge folk, lave folk får lavere lønn enn andre. For eksempel. Jeg møter også en del kvinner som faen meg er like kvinnehatende som den neste mannsgrisen.
Men man kommer ikke unna at det finnes systematiske skjevheter i maktforhold mellom kvinner og menn. Man kan selvfølgelig velge å si at dette bare er ulikheter mellom *folk* og at kjønnsforskjeller er helt tilfeldige fordi *folk* er forskjellige. Man kan for eksempel forske på folk, uten å ta med kjønn som dimensjon. Men da mister du et viktig redskap for å kunne oppnå like muligheter: Kunnskap! Og muligheten for å diskutere hva denne kunnskapen betyr og hva man kan gjøre.
November 3rd, 2005 at 10:19 pm
Jeg ser at det er sant det du skriver. Jeg prøver bare å uttrykke en oppgitthet over at mye av det som skrives og sies “om kvinner” ikke passer så godt på den kvinnen jeg ser på meg selv som.
November 3rd, 2005 at 10:32 pm
Og det kunne jeg ikke være mer enig i, Skrulla *sukk*. Og det er fort gjort å gå i fella selv også. Takk for påminnelsen : )
November 3rd, 2005 at 10:46 pm
Det virker som om det er et knippe menn som stadig finner vegen til feministiske blogger som irriterer vettet av dem… Why don’t they just go somewhere else…
Stå på Drusilla!
Hell’s gonna be a very crowded place…
November 6th, 2005 at 3:04 am
Men over til noe helt annet…er det denne Drusillaen som skriver leserinnlegg til Grandiosaens pris i helgens A-magasin, eller er det en navnesøster?
November 6th, 2005 at 2:08 pm
Vet du hva, det gikk kaldt nedover ryggen min da jeg så det. Det er jo ikke meg. Men samtidig en person som kan minne om meg, bare litt teitere. Og hun har lagt igjen andre kommentarer på vg-blogger og a-magasinet-bloggen. Kanskje jeg må skaffe meg et etternavn? Drusilla Larsen, lissom?
November 6th, 2005 at 8:04 pm
Menn er like utsatt for samfunnsstrukturene som kvinner. I amerikansk feminismeteori snakkes det mye om sosial reroduksjon, som vil si at man rekruterer folk som er lik en selv. Altså, menn rekruterer i stor grad menn fordi de ligner mest på dem selv. De kvinnene som blir rekrutert er ofte de kvinnene som er mest lik menn i oppførsel, reaksjonsmønster etc. Altså så må kvinner komme seg opp og fram på menns premisser, ikek sine egne. Dette er sjeldent ønskelig for kvinner, iom at menns premisser fratar kvinnene muligheten til å føde barn og være hjemme med barna.
Så ja, mannen er en bremsekloss, bevisst eller ubevisst. Det finnes menn som ikke er bremseklosser, det er de mannfolka som annerkjenner kvinneundertrykkingen og er bevisst menns undertrykking av kvinner. Og det er ikke mange slike menn. De fleste i min omgangskrets annerkjenner ikke at kvinner er undertrykt, og er følgelig bremseklosser.
Ehm, jeg vet ikke helt hvor relevant dette er, men nå er det skrevet, så da må det jo nesten publiseres ;-)
November 6th, 2005 at 9:50 pm
Det er i aller høyeste grad relevant, Vegard. Spørsmålet er vel hva som kvalifiserer til bremsekloss. Man kan snakke om bremseklosser dersom noen i handling urettmessig hindrer likestilling, ved å diskriminere folk på bakgrunn av kjønn. Forhåentligsvis er det mange i din omgangskrets som ville ha ansatt en dyktig kvinne selv om de ikke er enig i at kvinner som gruppe er undertrykt. Men jeg er helt enig i at man har en tendens til å rekruttere folk som er like en selv. Dette skal man være bevisst på.
Mitt håp er at diskursen rundt feminisme og likestilling blir mer nyansert. Jeg tror det er ganske kontraproduktivt å snakke om undertrykking av kvinner i Norge. Ikke fordi det nødvendigvis er en usann fremstilling av virkeligheten på enkelte områder, men fordi det blir for unyansert og folk, både kvinner og menn, reagerer med å ta avstand fra en virkelighetsbeskrivelse de ikke får til å stemme med sine erfaringer.