Dagbladet gets personal
Jeg har lest for mange debatter om feminisme og barn og kvinner og menn og unger som griner. Det bør man ikke gjøre. Det er noe dritt.
Sissel Benneche Osvold i Dagbladet er enig i det. I en kommentar til den senere tids barnehage-hysteria skriver hun:
For det andre må vi igjennom debatten om det hellige foreldreskapet. Vi må lese lange innlegg for og mot barnehager, for og mot hjemmeværende mødre og pappaperm og nesten aller verst: Vi må høre at det er forskjell på menn og kvinner og hvem skal ellers amme barnet? […]
Dette vil vi slippe.
Jepp. Ja. Nemlig. Jeg orker iallefall ikke mer. Jeg kan ikke lese flere kommentarer som begynner med det ER forskjell på kvinner og menn, etterfulgt av noen private betraktninger rundt egen personlighet og hang til husholdsarbeid av ulik art. Jeg kan ikke understreke dette nok: Din personlige erfaring gir IKKE grunnlag for sveipende generaliseringer om menneskearten. And frankly my dear…
Dere kjenner resten. Men jeg blir oppløftet av Osvolds kommentar. Helt til jeg kommer på at det er dette Osvolds avis gjør hele tiden. I kronikkseksjonen i Dagbladet gjør de faen ikke annet enn å trykke personlige anekdoter om kvinner og menn og barn i kronikkform. Som i tilfellet Simen Tveitereid som forteller en rørende liten historie om et barn som roper på mamma i barnehagen, og om hvor god far han selv er. Og denne kronikken er ikke trykket i sammenheng med barnehageutspillet i Dagsavisen.
Det er så vakkert. Kanskje Osvold heller kan fortelle sine KOLLEGAER i Dagbladet at VI VIL SLIPPE ørkesløse debatter om det hellige foreldreskapet? Men det går ikke. For da kan jo ikke den andre Dagbla-dronningen, Marie Simonsen, skrive kommentaren om den korka kronikken og svarene som kom etterpå. Simonsen har ordet:
Ettersom jeg leste gjennom den polemiske artikkelen ble jeg ikke så mye provosert som bekymret. Uh-oh, stakkars mann, tenkte jeg. Nå kom han til å få. Det klikket i udetonerte miner i hvert avsnitt. Innen punktum var satt kunne ikke en hel bataljon mineryddere redde argumentene hans fra å bli sprengt i filler av mamma-mullaer og skolerte feminister. De må ha ledd høyt, mens de kvesset tastaturet og skrev sine drepende svar.
Ja, vi ser det så tydelig nå. Uh-oh, nå blir det morro dere. Nå kommer hele bataljonen. Mer å snakke om, det er Dagbla. De må ha ledd høyt Dagblad-journalistene som valgte å trykke dette surrballet in the first place.
Dagbla vil ha udetonerte bomber. Uansett hva Osvold prøver å fortelle oss. Personlige anekdoter om forrige gang forfattern tørka seg i rævva og implikasjonene for verdensfreden. Dagbladet vil i alle fall ikke ha tørre tekster om viktige tema. Forrige fredag skrev Simen Ekern en kommentar om politikere som (ikke) skriver kronikker:
Blant politiker-bidragene som kom inn til debattredaksjonens elektroniske postkasse denne uka, fant vi ett fra en av landets nye ministre. Det dreide seg om et viktig tema, som våre lesere ville ha interesse av å høre mer om. Men innlegget var skrevet slik at vi med vår beste vilje ikke klarte å finne spor av et levende menneske i teksten som var oversendt. Artikkelen så ut som den var skrevet av et tekstbehandlingsprogram.
Jeg skal være den første til å innrømme at kronikker skrevet av halvdaude saksbehandlere i staten kan være litt på den kjedelige siden. Men det er ingen grunn til å være kjepphøy når man ser hva Dagbla fyller sine kronikksider med. (sjekk disse). Riktignok handler mange av kronikkene om uviktige tema som leseren ikke har interesse av å høre mer om. Men det er jo så levende.
November 20th, 2005 at 11:21 pm
Eva Brattholm skrev også kommentarartikler fra USA, og som leser tenkte man at dette kunne bli interessant. Men neida, det gikk kun i hverdagsbeskrivelser om hvordan det er å kjøre til barnehagen i Queens.
Halvard C. Hanssens tidligere spalte “lullen” i DB er det eneste som har vært lesverdig i den avisen.
Egentlig en ganske trist sjebne DB har fått, kun forbrukerstoff, artikkelserier og pipebrann (varte i et halvt år) og artikler ala “slik er din økonomi, med fylkesvis oversikt”
Og nå skal Boston Consulting Group få dem på rett kjøl…..lykke til.
November 21st, 2005 at 9:36 am
Hva er egentlige problemet?
At du selv ikke har barn og følgelig ikke interesserer deg for barnepassdebatten? At du ikke har vidsyn nok til å se tidsklemmedebatten fra et annet ståsted enn ditt eget? At du ikke anerkjenner dynamikken i en skriftlig, offentlig dialog som verdifull underholdning for Dagbladets lesere? Eller bunner frustrasjonen din i at du vil ha deg frabedt selvmotsigende innspill i en og samme publikasjon?
Ikke kom med “jeg er bare så lei”, for det er vitterlig ingen andre enn deg selv som bestemmer hvor ditt blikk skal fare.
November 21st, 2005 at 12:10 pm
Jeg syns dette var et flott innegg. Jeg syns ofte det virker som at noe viktig blir glemt i disse diskusjonene – det er forskjell på folk! Da mener jeg ikke sånn mann/kvinne forskjell, men det er forskjell på familier, omstendighetene er ulike, og det er mange grunner til å sende et barn i barnehage, akkurat som det er mange grunner til å være hjemme med barnet. Man kan velge selv, og det er jo akkurat det som er så fint!
November 21st, 2005 at 1:34 pm
Blåblogg: Det stemmer det! Husker å ha lest mye om hvordan Eva Bratholm ble kvitt søpla si i New York : )
Men bare for å ha sagt det: Jeg synes personlige fortellinger er interessant lesestoff. Fordi, nettopp som Jenteutenkatt sier: Folk er forskjellige og det er fint å få innsikt i andre menneskers oppfatning av livet, og hvorfor de velger som de gjør.
Problemet oppstår når folk bruker sine personlige erfaringer som argumenter i en debatt som handler om hvordan andre folk skal leve livene sine.
Til VK: Jeg er interessert i offentlige debatter om det meste, inkludert tidsklemme og barnehager. Jeg anerkjenner at dette er viktige ting i folks liv. Jeg synes imidlertid ikke at DB yter temaene rettferdighet gjennom den debattformen de har valgt.
Ved å velge å trykke kronikker som er svært personlige, og som ikke inneholder snev av forskningsbasert kunnskap eller statistikk, blir debatten totalt uinteressant slik jeg ser det. Dette er også Osvold inne på. Og jeg synes det er ganske vittig at en jornalist i DB syter og klager over at Kunnskapsministeren bringer opp et tema på en måte som vil skape unødvendig en unødvendig masete debatt, samtidig som DB selv går av veien for å trykke polemiske innspill om samme tema.
Om andre folk synes disse personlige oppgulpene er interessante og relevante for samfunnsdebatten skal jeg ikke se bort fra. Men dette er altså min mening. Og du kan jo *også* velge selv hvor du vil la ditt blikk fare.
November 21st, 2005 at 3:52 pm
Jeg kan faktisk huske å ha lest om en studie nettopp her i USA som fant at de “moderne” barnefamiliene faktisk fungerte best. I familier der begge foreldrene jobbet i likeverdige jobber, ungene var få (1 eller 2) og tilbrakte tid i barnehage, foreldrene delte på ansvar for unger og husarbeid, og fokuserte på gjøre ting sammen når de kunne istedet for å tilbringe så mye tid som mulig foran TVen, var det nemlig færre problemer. Kvinnene satt ikke ensomme hjemme og bekymret seg for at mannen skulle være utro, og mennene hadde kontakt med både kona og ungene. Ungene hadde flere venner og bedre sosiale ferdigheter og de kunne snakke med foreldrene sine og var ikke redde for dem. Det var mindre krangling og familiene hadde mer moro sammen selv om de ikke var sammen hele dagen.
Men folk er jo forskjellige. Jeg er sikker på at mange kvinner heller vil pusse sølvtøy enn å ha utdannelse og jobb. Og mange menn vil egentlig ikke ta bryet med ungene sine.
November 21st, 2005 at 6:00 pm
Mener å huske at korrespondent Bratholm en gang gikk ut med søpla i bare nattkjolen. Lurer på om hun låste seg ute også. Godt stoff. Og ikke minst uforglemmelig.
November 21st, 2005 at 7:00 pm
Hei
Veldig enig i ditt oppgjør med db, men det er vel den type stil som db har drevet med siden 80-tallet. Lage først en story som liksom skal være nyhet, deretter overlate kommentarene til sine moralske voktere på side 3, også la saken gå i spinn mellom nyhetsredaksjonen og de “intellektuell”. Intellektuelt er det egentlig like kortsiktig som å pisse i buksa på en kald høstkveld, litt varmt umiddelbart, deretter meget kaldt. Men de tjener jo penger…
November 21st, 2005 at 8:00 pm
Uff ja. Dette er vel en time-honoured greie i db. Hm. Tjener de egentlig penger? Det er jo min hypotese også. Men må de være så jævla moralske hele tiden, lissom?
Marina: Har ingen problemer med å tro på den forskningen : ) Når det er sagt så kan man sikkert finne studier med motsatt konklusjon også. (Mye rar samfunnsforskning!) Men da kan man iallefall ha en debatt om noe annet enn én persons høyst subjektive opplevelse av verden. Og til syvende og sist så må man altså akseptere at folk er forskjellig : ) Jeg får helt grøsninger når jeg leser om hun svenske feministen som fikk barn og OI SANN nå ble alt helt annerledes for meg og derfor foreslår jeg et forbud mot fulltidsjobb for ALLE småbarnsforeldre.
Men dere, de reportasjene fra Manhatten må det ha vært noe med! De har iallefall gjort inntrykk!
November 21st, 2005 at 8:43 pm
Joda, jeg kan også nevne en fyr som fikk mye oppmerksomhet fra høyresiden for omtrent 10 år siden. Han mente det var bevist at kvinner helst ville være hjemme med barn og bli forsørget. Problemer i ekteskapet oppsto hvis mannen ikke tjente nok eller mente at kona kunne jobbe også, mente han å ha bevist.
“Beviset” hadde han fra sin jobb som ekteskapsrådgiver i en stor forstad et eller annet sted. Altså traff han bare folk som hadde ekteskapsproblemer, og hva kvinnene klaget over var at mannen ikke forsørget dem bra nok. Hva mennene klaget over vet ikke jeg, men sytende koner kan ha vært et problem for enkelte.
Selvsagt dreide det seg ikke om et representativt utvalg, og par som ikke hadde problemer var ikke noe han hadde erfaring med.
Og det ville ikke overrasket meg om profesjonelle par med to jobber og to unger hadde det altfor travelt til å sitte i kontoret til denne dusten og heller løste problemene sine på egen hånd, hvis de hadde noen.
November 21st, 2005 at 8:51 pm
…man skal heller ikke legge for mye i at en ung mann med godt betalt jobb ønsker å vise verden for en fantastisk pappa han er. “Se, jeg tar meg faktisk fri, jeg”, liksom…
Phøy!
Skulle likt å se den fyren ta over endel andres forpliktelser, så kunne man slått mynt på hvem som ville priset seg lykkelig over full barnehageplass! Og jaggu trur jeg ikke jeg er en bra pappa også!
Sånn - så var det sagt, la oss så blogge om noe annet, hva?
November 21st, 2005 at 9:21 pm
Tilbake til the land of the brave: Bratholm har en verdig arvtager i han lille fete NRK har plassert i Washington. Han har brukt atskillige arbeidstimer på å beklage seg over hverdagens fortredeligheter live on radio. Han er særlig opptatt av hvor dumme alle amerikanere er i forhold til ham selv. En gang måtte han for eksempel stå i kø.
November 22nd, 2005 at 8:53 am
Har VamPus skrevet om den gang Bratholms sønn stjal en sykkel i db’s garasje? Ikke? La meg komme tilbake til det..
“At du ikke anerkjenner dynamikken i en skriftlig, offentlig dialog som verdifull underholdning for Dagbladets lesere?!”
Ha ha ha … ha ha ha.. he .. *kremt* En skriftlig offentlig dialog basert på personlige opplevelser er grunnen til at vi blogger. Fra statsstøttede såkalte aviser forventer jeg et minimumsnivå på debatten - ikke at debatten skal ligge på et minimumsnivå hele veien.. Og sorry at vi uten barn ikke klarer å engasjere oss i ; åh, jeg har fått barn, og rekker ikke å se ungen fordi jeg må på cafe/trene/besøk/jobbe sent-klemma og har dårlig samvittighet. DET er jo grunnen til at vi prioriterte annerledes..
November 22nd, 2005 at 12:17 pm
Jeg følte meg litt truffet av kommentarene til Simen Tveitereid, jeg. Mitt barn går i barmehagen åtte timer hver dag, men nå skal jeg slutte med det. Fra nå av skal hun gå i bhg fire timer og vente på mamma, og så skal hun få gå fire timer i bhg og vente på pappa etterpå. Ja, se det var en bedre løsning!
November 22nd, 2005 at 1:09 pm
Jeg synes imidlertid ikke at DB yter temaene rettferdighet gjennom den debattformen de har valgt.
Her tror jeg det er på sin plass å redegjøre for både språklige og journalistiske begreper før vi forviller oss videre.
Fort og gæli:
Leder: Subjektiv artikkel som tilkjennegir avisens syn på en bestemt sak eller et bestemt tema. Forfattes av en fast ansatt skribent eller journalist, gjerne under pronomenet ”vi” som for å uttrykke redaksjonell samstemmighet.
Kronikk: Artikkel om aktuelt tema. Kronikøren er enten utenfra eller ansatt i avisen. Artikkelen er kommenterende eller drøftende, og som oftest subjektivt konkluderende. Eksterne kronikkforfattere er typisk fagfolk med utfyllende informasjon til forutgående nyhetsartikler.
Avisartikkel: Nyhetssak med objektiv vinkling. Forfatteren, altså journalisten, tilkjennegir ikke subjektive sympatier og antipatier. Artikkelen redegjør rent faktuelt for en hendelse, gjerne i tids- eller hendelseskronologisk rekkefølge. Avisartikkelen søker å gjengi virkeligheten på en ryddig måte, helst med innspill fra de berørte, fra vitner, fra eksperter, fagfolk og så videre.
Dersom vi legger disse definisjonene til grunn, snubler debattformargumentet ditt i sine egne urimelighetsskolisser. Det er rent logisk feil å anklage debattformen for å være en ulv i fåreklær når kronikkformen per definisjon åpner for rent personlige betraktninger. Da er det riktigere å rette skytset mot nyhetsdekningen og si at Dagbladet har gjort en slett jobb med å innhente saksopplysninger, eller at det i disse opplysningene ikke finnes dekning for slutningene som trekkes, eller at de ikke skulle sluttet noe i det hele tatt, at de er tendensiøse, eller at de ikke har snakket med nok folk, eller de riktige folkene, eller de riktige folkene til rett tid av døgnet under ramadan, eller hva nå enn pokker problemet måtte være.
Det kan også være hensiktsmessig å snakke om totaldekningen, altså summen av alle nyhetsartikler, kommentarer, lederartikler og kronikker. I denne sammenhengen bør man kanskje til og med løfte blikket og se hvordan debatten arter seg på landsbasis, altså gjennom øvrige medier som har kastet seg på underveis, og dernest slakte eller applaudere arbeidet.
Dessuten er det naturligvis slik at alle sider ved et komplekst saksområde ikke kan dekkes på en enkeltstående dag. I redaksjonene opererer man tvert om med begrepet føljetonger, altså påfølgende dekning av en sak dag for dag, utgivelse for utgivelse.
Dersom man er journalist eller av andre årsaker finner det fornuftig å holde Dagbladets dekning av eksempelvis barnehageproblematikken opp mot redaksjonens uttalte mål, så ser man straks et nytt bilde. For hva er riktigst; å måle Dagbladets totaldekning opp mot egne forventninger, eller å måle den opp mot Dagbladets egen målsetting? Litt av begge deler, kanskje?
Når du legger dette til grunn, hvor hensiktsmessig er det da å blinke ut et enkeltstående bidrag eller to i denne debatten og anklage disse for å være personlige og dertil altfor mangelfulle? Det kan være mye god underholdning i karikaturharselas og vilden-sky-argumentasjon, men dette forutsetter at jeg leser Dagens onde kvinner som en kommentar, og ikke nødvendigvis som et til enhver tid gjennomtenkt bidrag til samfunnsdebatten.
Forhenværende sjefredaktør i Dagbladet, Harald Stanghelle, pleide gjerne å smile og si at ”alle har en mening om Dagbladet”. Denne setningen kom han drassende med hver gang det ble rettet kritikk mot avisen han var satt til å lede. Arrogant og lettvint? Visst faen. Men også fryktelig sant.
Ved å velge å trykke kronikker som er svært personlige, og som ikke inneholder snev av forskningsbasert kunnskap eller statistikk, blir debatten totalt uinteressant slik jeg ser det.
Dette lyder altså merkverdig i mine ører. Det er alltid snedig å studere kritikk om grov overforenkling og tabloid søppeljournalistikk som selv fremstår som grovt overforenklet og vel så tabloid som massemediet som refses.
Men så har jo alle en mening om Dagens onde kvinner. Eller…? ;)
November 22nd, 2005 at 1:41 pm
Man kan sikkert diskutere totaldekning. MEN det er altså ikke det jeg gjør her!
Jeg trodde det kom ganske klart fram at det jeg snakker om her er DBs policy ift. å velge kronikker (debattformen). Det er derfor jeg lenker til et annet innlegg på bloggen som refererer til andre kronikker i DB som bærer mer preg av å være personlig oppgulp enn et bidrag til samfunnsdebatten. (Altså ikke et enkeltstående bidrag, men flere).
Det er også derfor jeg lenker til kommentarartikkelen som handler om at politikerkronikker er altfor kjedelige for DB, til tross for at de handler om viktige tema.
Det er rent logisk feil å anklage debattformen for å være en ulv i fåreklær når kronikkformen per definisjon åpner for rent personlige betraktninger.
Kronikkformen åpner vel for mange ulike former for innlegg. Det finnes såvidt meg bekjent ingen regel for at kronikker skal være subjektive. For det er jo ikke slik at DB kun publiserer subjektive fortellinger uten forskning og kunnskap. MEN det er altså slike kronikker de velger å trykke når det handler om kjønn og feminisme.
Jeg tviler på at DB hadde trykket supersubjektive kronikker uten snev av forskning og kunnskap på en del andre områder.
Kunne man for eksempel fått trykket et et innlegg om innvandring som kun refererte til én persons eventuelle negative erfaringer med innvandrere. Uten noe form for statistikk el. forskning?
Litt sånn “Her om dagen gikk jeg hjem fra fest og bla, bla, bla. Nå må vi diskutere dette dere fordi jeg har opplevd noe i mitt liv!”
Nei. La avisenes kronikker være forbeholdt mennesker som evner å bygge sine argumentasjon på kunnskap og forskning (gjerne krydret med anektdoter og personlig efaring) og så kan resten skaffe seg en blogg!
November 22nd, 2005 at 2:49 pm
En god penn kan skrive om nær sagt hva den vil, og fremdeles få spalteplass å boltre seg på. Godt språk og noenlunde edruelig fremstilling - vips, så er du der. Og det uten å sitere SSB en eneste gang. At tilfeldighetene vil ha det til at innvandringsmotstandere og statsansatte skyggeskribenter deler de dårlige pennene, er neppe noe vi kan klandre Dagbladet for.
Når du skriver “La avisenes kronikker være forbeholdt mennesker som evner å bygge sine argumentasjon på kunnskap og forskning (gjerne krydret med anektdoter og personlig efaring)”, så har du tatt et valg. Dette valget kan det være verdt å være oppmerksom på.
November 22nd, 2005 at 3:45 pm
Jeg synes kanskje ikke det er veldig dramatisk å kreve at folk som vil delta i en samfunnsdebatt i en avis underbygger argumentene sine. Samtidig kan man sikkert si mye om formidlingsevnen til mange forskere (og byråkrater).
Alternativet er for meg så mye verre, og mer verdt å være oppmerksom på: Glitrende skrevne kronikker som går imot det man har av pålitelige kilder, men som har ett gripende eksempel fra forfatterens liv.
November 22nd, 2005 at 5:12 pm
Vedr subjektive kronikker: var det ikke nylig en hærlig runde som begynte slik: jeg benket meg i kinosalen for å se en film om gatekriminelle gutter. Etterpå blei jeg sur fordi filmen ikke ga et fyllestgjørende bilde av den norsk-pakistanske kulturen. Nå må vi diskutere dette som jeg opplevde bla bla bla… Det var vel i samme gate som Simens gråtende barn?
vk: hvilket valg er det du mener Drusilla har tatt? At hun ikke skal skrive kronikker i avisene, men heller skaffe seg en blogg?
November 22nd, 2005 at 8:09 pm
Hoi, litt av et nick! Har ikke lest den kronikken du sikter til. Men jeg har altså ikke noe imot at folk bruker sine personlige opplevelser, så lenge de også har annen kunnskap de kan underbygge med.
November 22nd, 2005 at 11:09 pm
Enig i det. Men her har vi i alle fall et eksempel på at subjektive fortellinger uten fakta i bunn ikke er forbeholdt kjønn og feminisme og kvinner & barn og sånn.
Noe som kanskje bare er et tegn på at staner-stuff havner i samme kategori som disse temaene, nemlig kategorien for softe, duse greier det ikke er så nøye med.
November 23rd, 2005 at 12:34 am
Det finnes flere former for innlegg fra utenforstående. Kronikk oppfatter jeg som en mer grundig og objektiv utgreiing av et tema.
Personlig mening hvor egne opplevelser danner grunnlag for generaliseringer er en bloggartikkel :o)
November 23rd, 2005 at 8:30 am
Tor Andre: He, he. Ja, jeg har ofte tenkt at endel av de folka som skriver disse kronikkene burde skaffe seg en blogg istedet. Hadde sikkert blitt underholdende saker!
FF: Det er vel ikke helt utenkelig.
Generaliseringer er nøkkelordet her, og det som plager meg mest. Man må selvfølgelig kunne ha en egen mening basert på egne opplevelser, man skal også kunne uttrykke denne. Men man kan ikke generalisere på bakgrunn av den og man kan ikke bruke den til å fortelle andre hva de skal gjøre eller hvordan de skal leve livene sine.
November 23rd, 2005 at 9:14 am
FF: Jeg siktet til at Drusilla med denne definisjonen har dømt seg selv til skuffelse. Landets aviskronikker kommer nemlig aldri til å forbeholdes saksbehandlerprosa eller støvknuskende tørrforskning. Fordi kronikkene vil variere fra Tor Andrés grundige og objektive utgreiinger til subjektive utspill av tvilsom, kvalitativ natur, vil hun skuffes om igjen og om igjen.
Ellers synes jeg Drusilla har et godt poeng i sin siste kommentar til meg - det er alltid viktig å være kritisk til det man leser, ikke minst når det fremstår glattpolert og nærmest ferdigfordøyd. Demagogien har mange ansikter og bla-bla-bla.
Men jeg fastholder altså at den endelige verdien av en debatt ligger i dens sum, og ikke strengt i dens enkelte bestanddeler. Dette uavhengig av medium.
November 23rd, 2005 at 9:28 am
VK: Jeg tror nøkkelen ligger i å legge lista litt høyere for alle. Noen må konsentrere seg om språket og eksemplene, andre må grave litt mer for å underbygge argumentene sine. Det må gå an å gjøre begge deler!
Og du har et godt poeng. Det *er* viktig å se sammenheng og helhet. Men mye vanskeligere å få tak på : )
November 23rd, 2005 at 11:02 am
For å forfølge et sidespor: det er da fryktelig leit at noen skal dømme seg selv til et liv i skuffelse ved å ønske seg knusktørre kronikker. Så upoetisk!
Føler i den forbindelse behov for å peke på at gårsdagens db-kronikk/leserbrev/dagboksnotat
å, noen sigøynere stjal pizzaen min må bidra sterkt til slik skuffelse.
May 9th, 2007 at 1:56 am
ja krevetko! Vsem sasat’!