Politikk

Denne bloggen er som kjent nominert til Dagbladets gullblogg i kategorien politikk. Jeg har registrert at dette har falt flere tungt for brystet, og vil gjerne komme disse unge menn i åndenød til unnsetning. Pust ut. Slapp av. Vi skal komme gjennom dette sammen. Dere har rett. Jeg skriver ikke om hvorfor Høyre gikk på valgnederlag eller at SV demonsterer mot seg selv eller om at Bush er teit eller at folk som synes Bush er teit er teite, om renta eller om skatt.

Jeg er ikke interessert i partipolitikk. Jeg er ikke interessert i Høyresidas jævla gnål om sosialistene, om den uhyggelige kollektivismen og hvor ufritt og fælt det er i Norge. Jeg er ikke interessert i Venstresidas syting over det kalde og kyniske samfunnet, om stoppeklokker og det brutale arbeidslivet. Jeg motiveres ikke av frykt, enten skrekkvisjonene kommer fra venstre eller høyre. Fakta er at Norge er godt organisert samfunn med gode muligheter for de aller fleste:

  • Lav arbeidsledighet, relativt inkluderende arbeidsliv
  • Høyt utdanna arbeidsfolk, høy produktivitet, høy trivsel og mye læring på jobben
  • Høy arbeidsmarkedsdeltakelsen blant kvinner, mange barn
  • Materiell velstand for de fleste
  • Gratis utdanning og gode velferdsordninger
  • Høy grad av sosial tillit. Lykkelige mennesker

Den såkalte nordiske modellen funker som faen. La oss starte der. Det er mange ting som kan gjøres bedre. Noen faller utenom. Men vi har et godt utgangspunkt. Politikerne kan late som noe annet for å mane fram sosialist- og nyliberalistspøkelsene sine. Mediene kan køle på med elendighetsbeskrivelser for å selge flere aviser. Samfunnsforskerne kan identifisere atter nye svake grupper som krever statlig oppmerksomhet og, jaggu, her trengs det mer forskning gitt. Og mens alt dette pågår kan vi alle sitte på rævva og nyte friheten til å velge om vi vil forakte politikerne til venste eller til høyre.

Jeg har et annet forslag og det er ambisiøst, så hold dere fast: Hva om vi ser litt på oss sjøl!

Samfunnet formes først og fremst av folk. Og i Norge snakker vi da om folk som jevnt over er lykkelige, har mye fritid og godt med penger. Politikk burde handle om dette også. På Venstresida kan politikerne stille krav til sine velgere om å bidra til å skape et mer solidarisk samfunn istedenfor å stakkarsliggjøre dem. På Høyresida kan de… Vel. Hvem vet hva Høyresida vil med samfunnet? De kan jo slutte å stakkarsliggjøre sine velgere de også. Og be dem leve som før og nyte friheten og pengene sine?

Takk for oppmerksomheten. Det var godt å få det ut. Nå tilbake til det vanlige upolitiske maset om likestilling og sko og meg, meg, meg og sånt som vi kvinner på rundt 30 er interessert i.

29 kommentarer til “Politikk”

Legg igjen kommentar