Jeg leste en artikkel på forskning.no denne uken. Den handler om angstreaksjoner etter abort. Om at kvinner som tar abort er mer deprimerte 5 år etter enn kvinner som har spontanabortert og befolkningen forøvrig. Tror dere den har spredd seg som ild i tørt internettgress, eller?

Artikkelen starter slik:

Kvinner som har opplevd en abort kan slite med mentale ettervirkninger i årevis etterpå. Fem år etter aborten har kvinner som har gjennomført en fremprovosert abort høyere nivåer av angst enn befolkningen for øvrig.

Og den avsluttes slik:

Vi kan ikke si at angsten og depresjonen har med aborten å gjøre. Slike problemer kan skyldes andre faktorer, som at de som valgte en abort hadde noe dårligere psykisk helse på forhånd. Likevel er det spesielt at angstnivået holder seg så høyt. Vår studie kan ikke gi spesifikke svar på hvorfor.

Og da var vi like kloke, eller hva? Abort kan ha noe med angst og depresjoner å gjøre. Eller ikke. Og uansett vet man ikke årsaken til eventuelle angstreaksjoner. Om det er aborten i seg selv, om det reflekterer den skam og skyld som abortmotstandere jobber så hardt for å påføre kvinnene. Eller om de 80 kvinnene som er intervjuet i undersøkelsen i det hele tatt er representative for kvinner som tar abort.

Men gjett tre ganger hvordan denne forskningen blir gjengitt. For jeg skal love dere at dette ikke er forskning som går upåaktet hen i utenlanske medier: BBC, Scotsman, Washington Times og mange flere. Her var det ikke mange som fikk med seg at abort kanskje ikke er årsaken til mental distress at all. Heller ikke Dagsavisen får med seg dette.

Det var heller ingen som fant det verdt å melde at de kvinnene som hadde tatt abort fikk høye skår for lettelse etter aborten (se side 20 i studien). Boy, I wonder why!

Så lurer man på: Hva skal man med denne forskningsrapporten? So what, lissom? Forskerne selv sier at kvinner som vurderer abort skal ha tilgang på informasjon om vanlige psykiske reaksjoner etter en abort. Dette er formålet, men jeg kan ikke se at noe i denne studien kan være nyttig for en kvinne som vurderer abort. For hva har man tenkt til å fortelle disse kvinnene da? Basert på denne forskningen. Som de ikke har tenkt på selv, mener jeg. At det hadde vært bedre om de hadde spontanabortert? At de kan forvente seg dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen? Skam og angst.

Man kan jo lure.

Jeg regner forøvrig med at ingen har tenkt til å “opplyse” disse kvinnene om farene for fødselsdepresjoner som rammer et ikke ubetydelig antall kvinner som får barn. Det skulle tatt seg ut. Eller at ugifte mødre oftere er deprimert enn andre kvinner. At mødre med lav inntekt er mer deprimerte.

Nei. Det som trengs er en grunnleggende forståelse av at abort, hvor enn vanskelig og problematisk, må være kvinnens selvstendige valg. Og bare for å ha sagt det: Jeg anerkjenner at man kan få vanskelige følelser etter en abort. Jeg anerkjenner at det kan være et vanskelig valg. Og nettopp derfor et valg som bare kan tas av den det gjelder.

En tidligere studie på det samme materialet viser at kvinner som ble presset til abort av venner eller av barnefaren, hadde det vanskeligere de første to årene enn de som valgte friere. Og for de som måtte tro at dette er et argument mot abort: To ord. FRIE VALG = BEDRE. Tipper at dette gjelder sånn ca. for det meste av skjebnesvangre valg man møter i livet!

Se også bra kommentar av studien hos Shakespeare’s Sister.

Oppdatering: Tenke.no skriver om en amerikansk studie av 13 000 personer som viser at foreldreskap gjør alle mer deprimerte. Mon tro om abortsøkende kvinner skal “opplyses” om dette også?

Kremt. Så var det noen som så forrige episode av Veronica Mars? Den som var 17 igjen!
*We may not last but we’ll have fun till it ends C’mon baby be my bad boyfriend*

Jeg har hatt planer om å skrive en post om kjønnskvotering i styrene i allmennaksjeselskaper. For dette formålet har jeg gått til det skritt å lese en Civita-rapport. Den heter Like rettigheter er alltid rett, og ble anbefalt av vår alles kjære rølpete Høyre-feminist. Dessverre var det maktpåliggende å anskaffe festklær i dag, og nå er jeg utmattet. Shopping er helt klart et område der jeg har nådd mitt inkompetansenivå for lenge siden. Enten er plaggene jeg ser horete eller de er kjerringaktige. Ingen av delene er aktuelt selvfølgelig, men når nøden er størst legger kjerringa beina i frysern og hodet i ovnen og tenker at det skal bli passe hot.

Utmattet som sagt. Men jeg skal prøve: Jeg har aldri stått på barrikadene for bedre kvinnerepresentasjon i allmennaksjeselskapene. Det banneret blir for det første for langt og for det andre , vel, jeg har ikke særlig peiling på allmennaksjeselskaper. Jeg er tross alt universitetsutdanna med jobb i offentlig sektor. Har aldri brent for saka.

Jeg har allikevel merket meg at andelen kvinner i styrene synes urimelig lav. Flere er enige i det, inkludert Maria Ludvigsson som har skrevet nevnte rapport. Så spør man seg: Hva gjør vi med dette? I Norge har vi fått en lov som pålegger asa-selskaper minimum 40% og max 60% kvinner i styrene sine.Nå har jeg altså lest litt om dette. Både argumentene for og imot. Og jeg er ikke overbevist. For hjelpe meg: Her er det mye svak tenkning!

La oss ta noen eksempler:

• Representasjon: Kvinner utgjør halve befolkningen og burde derfor være representert. Dette argumentet funker for institusjoner som forvalter fellesskapets goder. Det funker i politikken, for offentlig eide virksomheter og i akademia. Men det funker ikke i private selskaper. I private selskaper er de ansatte og eierne representert. Ikke resten av samfunnet. Det er logisk. Ellers måtte man også ha lover som gjelder trossamfunn og andre organisasjoner.
• Lønnsomhet: Kvinner sitter på mye kompetanse og styrer med kjønnsblanding får bedre resultater. Det er vel mulig, men det er ikke et godt argument for en lov. Eller burde man pålegge selskaper å innføre andre organisasjons- eller ledelsesformer som fører til høyere produktivitet og innovasjon?

Så sitter man igjen med det eneste reelle, men akk så pragmatiske argumentet: Dette er det eneste som funker og nå får gutta se til å få ut fingern for svarte svingende! Og det kan man saktens ha sympati med. For etter det jeg kan se er det liten tvil om at kjønn spiller en rolle. De fleste er også enige i at det stort sett er fullt mulig å fylle opp kvotene med dyktige kvinner.

Det er dette det handler om: At et individ skal dømmes ut fra sine kvalifikasjoner og resultater. Ikke etter kjønn. Jeg synes ikke loven om kjønnskvotering er overbevisende. Men jeg er langt fra overbevist om at næringslivets dresskledde har fattet dette enkle prinsippet. For nå sies det at loven om kjønnskvotering kan gjøre kvinner til annenrangs styremedlemmer. En kar som har rekruttert mye folk til næringslivet sier til NRK at dette vil komme som en konsekvens av loven:Ikke fordi kvinner er mindre dyktige, men fordi enkelte av mennene i styrene lurer på om kvinnene sitter der i regi av sin dyktighet, eller om de kvotert inn. Generelt kan det føre til at de kan få vanskeligheter om å bli trodd på sine standpunkter og at deres argumentasjon ikke blir hørt så godt på.

Jaha? Dette er forsåvidt en effektiv måte å sabotere lovforslaget på. Selvoppfyllende profeti, much? Bare så synd at denne strategien viser til det fulle at disse mennene i så fall ikke er istand til å vurdere et individ utfra hennes kvalifikasjoner, erfaring og hvorvidt argumentasjonen holder vann. Men hva vet jeg, kanskje de ikke er så vant til å vurdere folks synspunkter kritisk i disse styrene?

De fleste bedyrer allikevel at de vil ha flere kvinner i styrene. Men dette skal skje “naturlig”. Naturlig som evolusjonen så lang tid som det skal ta. I et intervju med VG sier Stein Erik Hagen at han er svært positiv til kvinner i styre og stell og at kvinner nå er på vei inn og om 100 år er det sikkert like mange kvinner som menn i ledelsen, men det må skje på en naturlig måte. Hundre år! HUNDRE ÅR?

Det er mulig de unge kvinner som dominerer innenfor jus og økonomi idag vil være fornøyd med at deres barnebarn av begge kjønn får like muligheter til styreverv. Hvis de ikke er fullt så tålmodige gjelder det å spisse sin feministiske bevissthet. For man trenger ikke være enig i venstresidas virkemiddler for å være feminist.

Som Ludvigsson skriver:

För många är begreppet feminist än idag synonymt med vänsterpolitik. Historien visar dock att det inte alltid varit så. Ansvaret för att kvinnofrågan blev vänsterns bär inte bara den politiska vänstern utan i högsta grad också högern och den liberala rörelsen.

Så kom an! Flere Høyre-feminister, takk! Men først skal Drusilla forberede seg på fest. Og hvis noen fortsatt lurer: Det ble en slutty overdel, tekkelig underdel. Og flate sko. Man er da sosialdemokrat!

Det er egentlig litt for tidlig for kåringen av årets mest sexistiske påfunn her hos Dagens Onde Kvinner. Men her må det faentameg gjøres et unntak. Til ære for TV3. Værsågod:

Årets mest sexistiske påfunn går til TV3s nye realitysatsing:

Drusilla takker Thomas som plukket opp denne godbiten. Og hun takker TV3 som har skrevet en tekst om programmet som gjør harselering overflødig. Være imidlertid obs på at Drusilla ikke aksepterer erstatningsansvar for spyrelaterte skader på tastatur eller annet elektronisk utstyr:

I programmet vil vi se hva folk med ulike verdier og med kunnskap på helt forskjellige områder kan lære av hverandre og få til dersom de jobber sammen. Kan en vakker kvinne gi en nerd sjarm og selvtillit så han blir komfortabel i de fleste sosiale situasjoner? Og kan nerden bidra med sin viten og lære baben noe som gir henne større allmennkunnskap? For selv om begge er vellykkede på sine områder, så er de suverene på to helt ulike arenaer. Hva kan de tilføre hverandre?

Er du en kunnskapsrik nerd som til nå har prioritert dine smale interesser framfor utseende og en trendy livsstil, eller en vakker kvinne som er opptatt av trender, fitness og uteliv, og som synes det er viktig å ta seg godt ut? Er du villig til å matches opp med din rake motsetning for å ha en sjanse til å stikke av med toppgevinsten på 100.000 kroner?

Jeg har et forslag til TV3: Spar dere for bryet med å mobilisere vakre kvinner. Lag heller noen sexbots med glossy finish. Det er det dere trenger. Det er dessuten helt sjangerriktig og vil vekke gode minner fra 80-tallsfilmer nerdefilmer. For det er så himmelropende urettferdig. Hvorfor skal ikke de greie kunnskapsrike guttene få lov til å knulle de peneste jentene? De er jo så greie. Og verden er så urettferdig. Det er klart TV3 tar saken!

Det er ikke lett å finne motgift mot noe så mentalt ekkelt som dette opplegget. Det er litt trøst i at TV3 etter alle himmelmerker kommer til å gå kraftig på trynet. Men allikevel. Man grøsser langt ned i langbuksene. Dette er så vemmelig at det må kraftigere kost til.

La oss alle derfor minnes skjebnen til en bitter og kvinnehatende nerd fra populærkulturen. Og når jeg sier populærkulturen, da mener jeg Buffy. Han het Warren og lagde sexbots før han møtte en ond kvinne i skogen. Dersom dette tarvelige TV3-programmet mot formodning skulle klare å rasle sammen nok hjernedøde nerder og hjernedøde kjerringer, så tenk…

…. Bored now!

Say good-night, bitch!

Og pust ut!

Jeg har tidligere annonsert at denne bloggen skal sette fokus på likestillingsrelaterte problemstillinger i førjulstida. I dag har vi kommet til barnas julegaver. Det er en glede for meg å legge enda en sten til byrden for småbarnsforeldre som i disse dager raver rundt på kjøpesentrene: Har De tenkt på likestillingsaspektet i forbindelse med gaveinnkjøpet til børnene?

Nei. Det handler ikke om kjønnsnøytrale gaver. Det er fint å gi kjønnsnøytrale gaver. Togsett og bondegård med melkekyr og slikt. For all del. Men barn kan visstnok være noen uhyrlige kjønnstradisjonalister. (Som jenteutenkatt har fått erfare) Lille Drusilla var også en slik og et forsøk på Barbienekt på juleaften hadde ikke endt godt.

Vi snakker om penger. Spenn. En britisk undersøkelse viser nemlig at foreldre bruker mer penger på sønnenes gaver enn døtrenes. MYE mer penger. Denne ikke helt vitenskaplige undersøkelsen dokumenterer at britiske foreldre i snitt punger ut 223 pund til gutta, mens pikene må nøye seg med magre 127 pund. Jentene tjener med andre ord kun 57% av guttenes gaveinntekt.

Nå vil mange si at vi allerede bruker for mye penger på bortskjemte norske oljeungene. Men rett skal være rett, goddammit. Her er det på tide med likeprisreform på barnegaver. Det viser seg nemlig at de mest populære jentegavene er billigere enn de mest populære guttegavene. Mens en forelder må ut med drøye 898 kr for en Roboraptor er prisen for en Furby kun 499. (Kilde: Edvins leker).

Furby i dag - underbetalt omsorgsarbeider i morgen

Som vanlig argumenteres det med at jentene jo vil ha de billige gavene. Gutta er mer ambisiøse og gir seg ikke før de får det siste innen teknodyr i børsta stål. Her har vi et skoleeksempel på strukturell diskriminering, dere. Ingen orker å anstrenge seg for å lage teknologisk avanserte leker med jenteappell. De teite småfrøknene tar uansett til takke med dokker og annet plastræl til en hundrelapp.

Roboraptor i dag - svart skinnsofa i morgen

Heldigvis går det framover for småpikene som må se seg avspist med noe over middels gaveinntekt på juleaften. Likestillingsbarometeret viser at voksne damer tjener hele 84,5 % av menns inntekt.

Se også fin post hos Earl Grey!

Dagens Onde Kvinner gratulerer Vampus med seieren i politikklassen i årets Gullbloggkåring! Det har den siste tiden versert diverse ondsinnede rykter om Vampus, og vi kan ikke se annet enn at dette er en god anledning til å helle bensin på bålet!

Spesielt populær er teorien om at Vampus ikke finnes. Vi spør:Er det sannsynlig at bloggen får så stor popularitet og når ut til folk i den utstrekning som her har funnet sted, uten at det ligger nøye gjennomtenkte strategier fra høyst profesjonelle aktører bak? Er det mulig at Vampus fins? - Well, who are they kidding? - Not me!

Hvem disse høyst profesjonelle aktørene er, forblir uklart. Men ett er sikkert. De er til høyre, de er slemme og de har sett seg lei på at høyresidens appell er begrenset til mugne menn i middelalderen. “Vampus” er derfor en ung, attraktiv kvinne med en nær ubegrenset tiltrekningskraft på det mannlige kjønn. Men ambisjonene slutter ikke der. “Vampus” er i tillegg utstyrt med en skarp penn, sko, katt, humor og feministiske tilbøyeligheter. På særdeles kynisk vis klarer dermed “Vampus” å nå langt utover blåbloggernes vanlige nedslagsfelt.

Og slik vekkes drømmer og håp blant nedslåtte høyreavvikere:

En fantastisk historie, nesten for god til å være sann. En historie som bygger opp under drømmer og gir håp til ikke minst de utallige høyrevridde mennesker i hele den vestlige verden. Høyresympatisører med urealiserte drømmer og tilgang til bredbånd. Som sagt, en gripende skjebnefortelling om en kvinne som lojalt står bak drømmen om et samfunn uten velferdsstatlige ordninger, som ikke gir opp og som derfor til slutt får gjennomslag og vinner publikums kjærlighet, kritikernes gunst, avisredaksjonenes tillit og alle, ja absolutt alle leserne.

Men er historien sann? Teorien har imidlertid blitt møtt med mye motbør: Det finnes rett og slett enkelte mennesker som er svært talentfulle og produktive. Dagens Onde Kvinner kan ikke annet enn å tiltre denne uttalelsen, om enn litt motvilling. Vi kan imidlertid komme med en avsløring som er mer urovekkende enn ovennevnte konspirasjonsteorier: Sikre kilder skal ha det til at dama har et hjerte av gull. Det også altså.

Ops: Blogger er ute av kontroll og Drusilla slettet posten m/kommentarer ved et uhell. Sorry! Oppsummert: Vampus er ei kul dame. Ja, hun har et hjerte av gull. Nei, hun er ikke konstruert av Dagbladet. Og vi liker damer med spisse albuer. Dere andre kan løpe og gjemme dere i et kott!