Jeg jobber i en privat bedrift. Kjønnsfordelingen i bedriften er noe sånt som 90% menn og 10% kvinner. Det er /ikke/ fordi vi ikke ønsker kvinner, men fordi forbasket få kvinner søker. Såvidt meg bekjent er policy at vi alltid ansetter den personen som er best kvalifisert til stillingene, uavhengig av kjønn - men vi oppfordrer alltid kvinner til å søke. Får vi to stk som er like kvalifiserte hvor den ene er dame tør jeg banne på at vi ansetter dama. Vi vil ha flere kvinner inn i bedriften! Det er bare så forbannet få av dem som søker.

Vi har en kvinne som øverste leder. En særdeles dyktig kvinne.

Det er kvinner i styret, men langt fra 40%, rett og slett fordi det ikke er mange nok kvinnelige eiere .. for ikke å glemme at det ville være noe krampeaktig å ha 40% kvinner i styret hvis 5% av eierene er kvinner. Det er heller ikke sikkert disse 5% er blant de dyktigste (Men er de det kan du banne på at de ville blitt _presset_ inn i styret ;)

Grunnen til at jeg misliker *kvotering* er at jeg er 100% sikker på at vi gjør vårt ytterste for å for det første få flere kvinner inn i bedriften, og for det andre å få de dyktigste folka som ledere, uavhengig av kjønn. Heck, jeg tipper det er jenter som føler at de blir _presset_ oppover, rett og slett fordi vi er så glad for de kvinnene vi faktisk har.

Jeg håper virkelig at kvoteringstrollet ikke kommer og blander seg inn hos oss. Vi gjør vårt ytterste for å få gode kvinner inn, det er bare så jævlig få søkere. :-(

Kanskje det vokser frem en norsk geisha-industri hvor man kan leie damer som underskriver papirer og ellers holder kjeft mens gutta har styremøte?

Kanskje har det noe med det å gjøre at kun feminister greier å se et kjønnsaspekt ved enhver problemstilling.

Dette er en innvendig jeg ofte hører. Og jeg synes den er veldig rar. Dersom man ønsker innsikt i verden er det viktig å undersøke ulike variabler. Slik får man mer kunnskap om hvordan verden er. Etterpå kan man selvfølgelig diskutere om dette er noe man bør forandre.

Et eksempel: Jeg synes det er interessant at kvinner i større grad enn menn tar seg av gamle og syke foreldre. Dersom man skal diskutere velferdsordninger ift. pleie av gamle og syke synes jeg det blir *kunnskapsløst* å ikke trekke inn kjønn som variabel.

Interessant kommentar som sier mye om refleksjonsnivået til den som ytrer seg. Er det kanskje fordi menn blir sett som normen for mennesker mens kvinner har kjønn?”

Kanskje har det noe med det å gjøre at kun feminister greier å se et kjønnsaspekt ved enhver problemstilling.

Blir litt som at man ikke kan kritisere en av våre “nye landsmenn” for noe som helst, uten å bli stemplet for rasist.

1. Kvinner velger ikke de typiske makt-utdanningene innen teknologi, jus, økonomi. I de siste årene har de i større grad begynt å gjøre det. Likevel betyr dette at de statistisk sett har kortere yrkeskarriere/erfaring enn menn tradisjonelt har. Derav følger punkt…
2. Dårligere nettverk enn menn.

Et eksempel som den feministiske forskeren Liesbeth van Zoonen ( forøvrig verdt å lese)trekker frem er feminiseringen av media. Der kommer kvinnene inn for fullt, men det er mennene som får de tunge sakene innen økonomi og politikk fordi de har godt opparbeidede nettverk. Kvinnelige journalister tar seg i større grad av stoff som vikles mykere…gjerne fordi den mannlige økonomisjefen har forklart den mannlige redaktøren at avisen/kanalen skal tjene penger..og det gjør de på kvinnelige lesere som vil ha mykt stoff. Media er således proppfull av kvinner som skriver mykt og menneskelig stoff, og følgelig med et nettverk av lite innflytelsesrike personer når det gjelder makt. Dette er et eksempel på hvordan jobber kjønnes, og kvinner ikke etablerer seg i maktposisjoner.

Det er opp til kvinnene å etablere seg i maktnettverkene. Og tro for all del ikke at det er særlig enklere for menn. Hvis du ikke er født med sølvskje i munnen og med frimurerskap i konfirmasjonsgave må du slå deg fram. På lik linje med damene.

En ting jeg ikke helt fatter er hvorfor de på død og liv vil INN i de styrene. Med styreverv følger personlig ansvar for butikken. Hvis man har en adm.dir som kjører skuta på grunn blir man som styremedlem personlig ansvarlig. Styreforsikringer har blitt populære, men de dekker ikke dårlig vurderingsevne. Også har vi alt mediastyret.

Fri og bevare meg vel for et slikt liv, men noen liker det heldigvis.

Interessant kommentar som sier mye om refleksjonsnivået til den som ytrer seg. Er det kanskje fordi menn blir sett som normen for mennesker mens kvinner har kjønn?

Ellers er jeg en sucker for statistikk: Menn får styreverv gjennom bekjente, mens kvinner får det gjennom formelle kanaler. Tror jeg leste det først på dn, nå fant jeg bare denne linken her:
http://pub.tv2.no/nettavisen/okonomi/article246663.ece

Se også denne rapporten for dagens status i norsk næringsliv:
http://www.likestilling.no/file.html?id=187

Personlig tror jeg også dette har noe sammenheng med den lave andelen kvinner som starter egen bedrift. Når kvinner er fast ansatt i det offentlige er de kanskje ikke de første som rekrutteres til styrer?

Og til de som tror at bedriftsledere er intelligente og rasjonelle: Think again. Se forøvrig hva menn i styrer får stelt i stand i nedre Romerike.

Nettopp. Kjønnskvotering (uansett hvilket kjønn man kvoterer) strider mot likhetstanken.