Ser hjernen min stor ut i denne bloggen?

Da var jula overstått. I dag har jeg pådratt meg en alvorlig powerpoint-forgiftning på jobb før jeg holdt på å brenne ned kjøkkenet. Leiligheten stinker smeltet plastfjøl. Alt som befinner seg i leiligheten stinker brent plastfjøl. Neste gang jeg legger en fjøl på en varm stekeflate skal den være i tre. Og jeg skal heller ikke slukke brannen med et hvitt badehånkle. Det er svært udelikat.

Hjelpe meg. Dette var ikke en god start for Drusilla. Jeg er nesten for oppskjørtet til å ta fatt. Det hjelper heller ikke at jeg har latt meg forføre av den vidunderlige BBC-serien som går på NRK i romjula, Bleak House. Nå går jeg rundt og mumler, Oh my, very unfortunate. Yes, sir. Indeed, mens jeg fortvilt forsøker å lufte ut stanken.

Dreadful. Og jævlig kaldt. Men før dette inntraff skulle jeg altså si at det er observert nok et eksempel på kjønnsdiskriminerende forskning. Denne gangen er det menn som ikke blir viet den oppmerksomhet de fortjener. Et skotsk universitet er på ferde med forskning på hva slags benklær som yter dameromper størst rettferdighet. Aftenposten rapporterer:

Studien skal se på hvordan design, farger, mønstre og stoffer påvirker hvordan stumpen oppfattes. Universitetet tror at forskningen både kan ha stor betydning for klesbransjen og lære kvinner hvordan de kan utnytte sin fysikk best mulig.

Dette er selvfølgelig bare nonsens, og jeg tillater meg å konkludere uten videre dilldall her og nå. Klesbransjen kan gjøre to ting:

1. Lage jeans i større størrelser.
2. Sørge for at jeans med det avskyelige høye livet ikke kommer tilbake. Heller fortsatt hilsing til folket fra stringtrusene enn det.

Are you with me? Nå er ikke jeg spesielt opptatt av at forskning skal vies til å “lære folk hvordan de kan utnytte sin fysikk best mulig”, men hvis de gode damer og herrer absolutt MÅ, så vil jeg påstå at målgruppen er helt feil. Fordi er det noen som sliter med å finne flatterende jeans, så er det menn. Særlig de med uproposjonalt store bakender syns jeg å ha sett. Dere vet, de som går med sånne skrekkelig beige slacks eller hva det heter fordi jeans… det går bare ikke? Jeg synes de burde få litt hjelp. I likestillingens navn.

Personlig kunne jeg tenke meg en sånn viktoriansk kjole. Jeg tror ikke man kan se rumpa i sånne kjoler engang. Men nå er jeg mest bekymret for hjernen min. Er det hjerneskadelig å inhalere en halv plastfjøl?

25 kommentarer til “Ser hjernen min stor ut i denne bloggen?”

Legg igjen kommentar