Jeg har ikke sett Gymnaslærer Pedersen ennå. Men jeg har lest om Ane Dahl Torp. Spesielt ble jeg grepet av intervjuet i Klassekampen som har fått tittelen Å ofre rumpa si for verden. Ane er opptatt av dette. At AKP-ml-erne brente for noe større enn seg selv og at hennes egne prosjekter fremstår som nedrige i sammenlikningen.

Jeg er helt enig. Mildt venstreorienterte folk som meg er ikke villige til å gi opp egen komfort for saka. Vi er opptatt av våre egne små tarvelige ting. Og dette tiltross for økende press på velferdsordningene, et oppblåst Frp og mye annet vondt og vanskelig.

Drusilla har derfor tatt på seg jobben med å utforme et forslag til en helt ny strategi for venstresiden:

Strategien er utformet slik at den skal gi venstrefolk mulighet til å ofre litt for saka. Samtidig oppfyller den gammeldagse krav til sosial ingeniørkunst. Og det kan ikke være annet enn en fordel.

Altså. Forskere har funnet at barnas kjønn påvirker sine foreldres politiske holdninger sterkt. Mandag Morgen (ukebrev nr. 5) forklarer at jentebarn er mer venstreorienterte enn guttebarn og at disse jentebarna påvirker sine foreldre til å “dele forkjærligheten for omfattende velferdsordninger og en stor offentlig sektor”.

En stor andel døtre i familien øker sannsynligheten for at foreldrene stemmer til venstre. Tre døtre gir 77% stemmer på venstrepartier, mens tre sønner gir 67% stemmer til høyre for midten. Faktisk øker hver datter foreldrenes tilbøyelighet til å stemme på venstresiden med to poeng.