I helgene pleier jeg å lese kulturstoffet i avisene. Og jommen har folk mye rart for seg.

I Morgenbladet leser jeg et ellevilt intervju med en Tore Stubberud som har skrevet en bok om en psykopat. En kvinnelig psykopat, vel å merke. Det dreier seg om en kvinne, Maria Frey, som har alle de riktige, feministiske holdningene, men som likevel er et monster. Logisk, mener forfatteren og forventer sterke reaksjoner på måten han fremstiller den moderne kvinnen på.

Dette høres jo spennende ut. Dagens Onde Kvinner har jo en viss kjennskap til alt som er galt med kvinner i dag. Så hva er det nå da? Vel, dama er veldig slem, stjeler en dame med burka og dreper mannen hennes i prosessen. Fordi hun har lyst til å ligge med en dame i burka: Den ytterste erotiske biffen, som forfatteren sier.

Temmelig sært, spør du meg, men forfatteren mener han er inne på noe. Han setter psykopatdama si i forbindelse med galopperende kapitalisme og moderniteten av ideologiske abstraksjoner. Veldig enkelt forklart: Hun har ingen antropologi bortsett fra at hun føler angst om nettene. Hun flyter.

Jeg blir litt bekymret selvsagt. Jeg har ikke sjekket antropologien min i det siste. Hvem vet om den er i orden? Dessuten har Maria Frey flere personlighetstrekk jeg virkelig kan relatere til: Hun takler verken sin egen menstruasjon eller å se en kråkebolle. Ikke det at jeg har noe imot å se en kråkebolle i ny og ne. Men i likhet med Maria Frey har også jeg trikset med p-piller og hoppet bukk over både den ene og den andre mensen. Dette er et tegn på en flukt fra naturen, og så vidt jeg forstår jævlig skummelt. Ai, ai, ai.

Jeg er nok i risikosonen. Og jeg har heller ikke sittet i timevis og sett på hvor langsomt en ku eter. Det har forfatteren gjort og vi aner at det kan være en redning for noen hver. La oss prøve:

Neimen om jeg vet. Alt er så uklart for meg nå. Heldigvis blir vi litt klokere av forfatterens forklaringer: Jeg gjør ikke dette for å være libidinøs, men fordi kapitalismen er blitt libidinøs og kontrollerer kvinnekroppen som materialitet. Dette skal jeg gå å grunne litt på, merker jeg. Det er i grunn helt greit at det er en uke til neste gang jeg skal dykke ned i kultursidene.

Det har vært sløv rødvinspåske. Jeg hadde kjøpt inn bøker, men leste bare en av dem. Rosa Prosa. Den om jenter og kåthet, du vet. Det var kanskje ikke så smart. Det skulle nemlig snart vise seg at jeg var blitt utsatt for en snedig konspirasjon. En man blir dum av.

Ikke sånn dum stupid girl som i Pink-videoen.

Men det finnes tusen måter å være teit jente på.

Dette har skjedd: Linda Skugge, tidligere Fittstim-redaktør, nå ex-feminist har sett lyset. Hun er drit lei av feministbåsen og har ikke tenkt til å lukke døra forsiktig bak seg. Skugge tar fram grovkaliberet og skyter seg ut på kronikkplass i Expressen. Meldigen til ungtjeiene er klar: Ni föstör för hela er kommande karriär genom att kalla er feminister. Kalla er inte feminist. Don’t be a stupid girl, altså.

Dette var heller ugreit for de andre svenske feministene, og det ble ikke mange godord på Linda. Men Linda hadde svar til kritikerne som mente hun hadde vendt kappa vel brått. På bloggen sin skriver hun:

Så bra det vore för alla män om vi kvinnor pysslade med feminist-kommunist-bullshit och bara snackade om helt ointressanta saker som “sexualitet”. Och så kan männen i fred starta sina AB:s och vara entreprenörer medan kvinnorna snackar om queer för noll arvode.

Oh crap, tenker jeg. Kan dette være nok en patriarkalsk konspirasjon? Jeg skulle ha lest en lærd og tung bok om økonomi som jeg kunne dundret i hodet på noen i et selskap. Men nei. Her blir man lurt til å lese en rosa bok istedet, og er dermed dømt til å komme trekkendes med “kvinnelig orgasme” i enhver selskaplig diskusjon. Og istedenfor å fortelle om bedriften man startet som 20-åring sitter man og sier ting som at det var da veldig heteronormativt gitt.

Det blir ikke noe swung på likestillingsstatistikken av sånt Blindern-surr. Partriakatet vinner - du taper. Stupid girl.

Men jeg likte den den rosa boka. Særlig bidraget til Mala Naveen. Det var superfint. Og jeg orker ikke bli gründer. Men gi meg gjerne tips på bøker jeg kan tukte patriarkatets representanter med. Bøkene trenger ikke være så himla tunge engang. Jeg tror egentlig de skal bli en lett match. Stupid boys!

Oppdatering:Vampus tar til motmæle, mens Bjørn Magne Solvik i Liberalisten konstaterer at Drusilla er rimelig ond.

Vampus reklamerer for den nystartede nettblekka Politisk.no. Den er skrevet av liberalister. 11 menn. 1 kvinne. Kanskje et litt treigt julebord, men det er jo strengt tatt ikke noe man skal legge seg i. Retten til eget privatliv og så videre. De er opptatt av dette.

Nei, jeg tenker mer: Kan alle disse mennene forføre en søkende sjel, sånn rent politisk. Jeg er også opptatt av frihet. Hva har dem å tilby lissom?

Jeg leser Jan Arild Snoen. Han er bidragsyter i Politisk.no, men har også skrevet en kommentar i førsteutgaven av Memo. Han synes vi skal spare mindre og leve mer i etableringsfasen. Jeg er helt enig. Heldigvis. For sparing, skal jeg si dere, når man jobber i offentlig sektor: Ikke et alternativ. Jeg kjenner faktisk ingen som trenger dette rådet. Det er dyrt å etablere seg, skriver Snoen: Kanskje en hytte? Hahahahahahahahaha. Kanskje ikke, nei.

Snoen synes også vi skal kutte ned på jobbinga mens barna er små. Det er sikkert fint det. Han peker på at mange småbarnsfedre jobber mye overtid. Han sier ingenting om at svært mange kvinner reduserer arbeidstiden drastisk mens barna er små, og hva slags økonomiske konsekvenser dette kan få når regninga skal gjøres opp. Men det er kanskje ikke dem han skriver til heller. For dem ville det kanskje ikke være så dumt å spare litt av husholdningens inntekt for å dekke opp tapte pensjonspoeng?

På politisk.no skriver Snoen om sin borgerlig visjon. Særlig falt jeg for avsnittet om Tough love. Det handler om at man må motvirke misbruk av velferdsordninger. Igjen er jeg enig. Hvem er ikke det?

Men misbruk? Snoen synes egentlig hele sykelønnsordningen er urettferdig:

Sykdom er ingen objektiv tilstand, men mange diagnoser er så subjektive og avhengig av hva den syke selv rapporterer at den som ønsker det, i praksis kan velge seg status som syk. Ingen skal fortelle meg at nordmenn er så mye sykere enn folk i andre land. Når vi har flere på sykelønn er forklaringen ganske enkel – vi har den mest sjenerøse sykelønnsordningen i verden. På samme vis er nedgangen i sykemeldte de siste årene i svært liten grad et resultat av bedre arbeidsmiljø eller oppfølging (IA-avtalen), men skyldes i dominerende grad innstramning i regelverket

Jeg tar gjerne på meg oppgaven med å oversette dette. Vi vet at det er flest kvinner i typiske kvinneyrker som er langtidssykemeldte. De har gjerne vanskelige kvinnediagnoser. Diffuse greier. Vi får gå ut fra at mange har valgt det selv. Nå får de ta seg sammen, for svingende. Vi strammer inn. Det er det eneste som hjelper, mener Snoen å vite. Hvor han har dette fra er ikke godt å si. Jeg er litt lat selv, men jeg finner iallefall en utredning fra Econ som mener å kunne påvise at IA-avtalen gir resultater i noen virksomheter i allefall. Jeg trodde det fantes mange teorier om hvordan sykefrævær henger sammen med ting som demografiske forhold (som høy yrkesdeltakelse i befolkningen), arbeidsmiljø og konjunktursvinginger. Men herregud, ingen skal fortelle Snoen dette, så da skal ikke jeg gjøre det.

Bent Johan Mosfjell er en annen mann og liberalist. Han synes det er forjævlig at vi skal betale skatt. Han vil f.eks. ikke donere penger til de 700 000 menneskene i arbeidsfør alder som er så “syke” at de ikke kan jobbe. Vi har vel alle hørt om disse berømte 700 000. At det er et for høyt tall kan man sikkert enes om. Men her er en nyhet til deg Mosfjell: Det finnes faktisk uføretrygdede blant disse 700 000 som er syke. Du vet. SYKE!

Man kunne skrevet mye. På Liberaleren som vel må sies å tilhøre samme politiske landskap tar man til orde for retten til å diskriminere. Fordi EIENDOMSRETTEN MÅ GÅ FORAN ALT: Eiendomsretten medfører retten til å bestemme fullt og helt over egen bedrift, også hvem bedriftene vil ha som kunder. Noe annet, som å sørge for enkeltmenneskes rett til å ikke bli diskriminert, ville være et OVERGREP mot folk med eiendom. Som kvinne føler jeg iallefall et tungt ansvar overfor alle bedriftseiere som ikke har fått lov til å diskriminere i ansettelser siden 1978. Det er så man tenker at et minnesmerke er på sin plass.

Ja, ja. Man kunne skrevet mye. Vi får avslutte med Snoens analyse av hvor vinden blåser:

Hva er tidens store spørsmål? Jeg tror ikke det finnes ett svar på det, men hvis jeg skulle plukket et overordnet mål eller prinsipp, handler tidens store spørsmål om selvrealisering og frihet. Mitt valg er selvsagt farget av hva jeg selv som liberalist synes er viktig, men faller også ganske godt sammen med tunge trender og holdningsundersøkelser, ikke minst av ungdoms verdier.

Nå tror jeg Snoen er i overkant optimistisk på vegne av liberalismen. Den største holdningsundersøkelsene jeg kjenner til, Ung i Norge, tilsier at ungdom setter typiske sosialdemokratiske dyder høyt. Når man spør unge i Norge hva som er viktig for dem i valg av utdanning og arbeid, svarer de at de er opptatt av å realisere egne evner. Like viktig er det at de får en trygg jobb og at arbeidskameratene holder sammen (se s. 77). Det ser ikke ut til at ungdommen ser noen motsetning her. Pussig med det.

Konklusjon? Mann eller kvinne: Fagre ord om frihet får meg ikke til å komme. Over til den politiske sida. Men gi oss noen flere liberalistdamer på lista allikevel da. Man vet jo aldri.