Monstre, moderniteten (og mensen)

I helgene pleier jeg å lese kulturstoffet i avisene. Og jommen har folk mye rart for seg.

I Morgenbladet leser jeg et ellevilt intervju med en Tore Stubberud som har skrevet en bok om en psykopat. En kvinnelig psykopat, vel å merke. Det dreier seg om en kvinne, Maria Frey, som har alle de riktige, feministiske holdningene, men som likevel er et monster. Logisk, mener forfatteren og forventer sterke reaksjoner på måten han fremstiller den moderne kvinnen på.

Dette høres jo spennende ut. Dagens Onde Kvinner har jo en viss kjennskap til alt som er galt med kvinner i dag. Så hva er det nå da? Vel, dama er veldig slem, stjeler en dame med burka og dreper mannen hennes i prosessen. Fordi hun har lyst til å ligge med en dame i burka: Den ytterste erotiske biffen, som forfatteren sier.

Temmelig sært, spør du meg, men forfatteren mener han er inne på noe. Han setter psykopatdama si i forbindelse med galopperende kapitalisme og moderniteten av ideologiske abstraksjoner. Veldig enkelt forklart: Hun har ingen antropologi bortsett fra at hun føler angst om nettene. Hun flyter.

Jeg blir litt bekymret selvsagt. Jeg har ikke sjekket antropologien min i det siste. Hvem vet om den er i orden? Dessuten har Maria Frey flere personlighetstrekk jeg virkelig kan relatere til: Hun takler verken sin egen menstruasjon eller å se en kråkebolle. Ikke det at jeg har noe imot å se en kråkebolle i ny og ne. Men i likhet med Maria Frey har også jeg trikset med p-piller og hoppet bukk over både den ene og den andre mensen. Dette er et tegn på en flukt fra naturen, og så vidt jeg forstår jævlig skummelt. Ai, ai, ai.

Jeg er nok i risikosonen. Og jeg har heller ikke sittet i timevis og sett på hvor langsomt en ku eter. Det har forfatteren gjort og vi aner at det kan være en redning for noen hver. La oss prøve:

Neimen om jeg vet. Alt er så uklart for meg nå. Heldigvis blir vi litt klokere av forfatterens forklaringer: Jeg gjør ikke dette for å være libidinøs, men fordi kapitalismen er blitt libidinøs og kontrollerer kvinnekroppen som materialitet. Dette skal jeg gå å grunne litt på, merker jeg. Det er i grunn helt greit at det er en uke til neste gang jeg skal dykke ned i kultursidene.

16 kommentarer til “Monstre, moderniteten (og mensen)”

Legg igjen kommentar