Nei, vi vil ikke

Jeg må blogge igjen. Det går ikke så bra uten. I selskapslivet kan en diskusjon ta grusomme vendinger i det vår heltinne (jeg) gir utløp for oppsamlet argumentasjon og agg på tilfeldige sidemenn (du satt ved siden av meg i soffan. Synd for deg). Diskusjonen avsluttes gjerne med “dette er ikke så jævla vanskelig, vettu” (nedlatende - der knuste jeg deg ha, ha), eventuelt DET ER IKKE SÅ JÆVLA VANSKELIG (sint, frustrert - du nekter å høre etter din forbanna undermåler).

Fra nå av skal jeg derfor øse min aggresjon over folk som frivillig oppsøker den, og begrense meg til en eller to snusfornuftige, men overraskende gjennomtenkte og oppklarende kommentarer i sosiale sammenhenger. Gjerne etterfulgt av et overlegent snøft. Det ser jeg fram til. Men først skal det utøves mentalhygiene her. Vi starter litt enkelt, også får vi se hva vi kan få til etterhvert:

Frp. Herregud. Alltid en mening om hvordan enkeltmennesker skal leve livene sine. Forrige gang var det Siv Jensen som mente jeg ikke burde feire 8. mars. Nå har de lagt seg i hvordan du skal synge også. Frp mener Ja vi elsker ikke bør oversettes til urdu. Jeg mener Frp burde holde kjeft i de fleste sammenhenger, men vet dere hva? Fritt land. Det finnes ingen copyright på Ja vi elsker.

At et politisk parti har en mening om fordelene ved nynning fremfor synging er besynderlig. Frp mener at de som ikke kan sangen på norsk, heller får nynne med. Jeg synes Frpere burde mumle. Helst helt uhørlig og diskret hvis de absolutt må si noe. Men klager jeg når de ikke etterkommer mine ønsker og behov? Hm? Neida. Jeg lider meg gjennom for sånn er det å leve i et fritt samfunn.

Men avisene kan ikke ha en debatt uten en av disse forbanna professorene som alltid skal “forstå” og kulturforklare. Vigdis Ystad, professor i nordisk litteratur, forstår at folk reagerer negativt i Aftenposten:

Denne sangen er alle nordmenns eiendom. Vi har den i våre hjerter. Det er en fantastisk sang, den er enkel og folkelig, og den forteller om hvilke verdier vi har å ta vare på. Dette berører folks følelser.

Dette skjønner jeg jo ingenting av. Hvorfor snakker hun om eiendom? Er det ikke nok sang to go around? Hvorfor skal man være så fordømt kjip? Er dette den nye verdien vår nå? Skal man behandle folk som barn med irrasjonelle følelser man må ta hensyn til og dulle med? Kort sagt: Hvor jævla vanskelig er nå dette da?

Nei. Virkelig. Ærlig talt. Dagens onde kvinner vet ikke om de skal stå opp og strede (som de vare menn) eller bare grede.

13 kommentarer til “Nei, vi vil ikke”

Legg igjen kommentar