Et memo til Moody
Kristine Moody, Memo-redaktøren, har blitt portrettert i Magasinet. Hun er opptatt av at kvinner ikke skal bli holdt tilbake. Så lenge de innser hvor fælt det er for barna. Eller noe sånt:
Moody: - Kvinnesak og barns interesser er nok gjensidig utelukkende, i hvertfall til en viss grad. Det var ille da kvinner ble holdt tilbake, men det er bare dumt å late som om det ikke var bedre for barna.
Dagbladet: Dette vil ikke falle i god jord blant moderne yrkesaktive kvinner?
Moody: - Sikkert ikke. Det er ingen tvil om at menn har overtaket på nesten alle felt i nesten alle samfunn. Og det bør bekjempes. Samtidig er jeg uenig i premisset at det er bedre for alle parter at kvinner er yrkesaktive. Det er en god ting, men det medfører også en stor kostnad. Det eneste jeg var redd for i forbindelse med Memo-jobben, var at savnet etter barna skulle bli for stort.
La oss se på resonnementet: Jeg er en mor som er sjefredaktør og det er veldig krevende derfor har jeg nanny og det er kanskje ikke det jeg ville for mine barn. Stor kostnad dette. Ai, ai. Hvordan blir det nå? Noen ganger er ikke vestlige verdier best? Hmm. Nei, den er oppbrukt. Vent litt. Yrkesaktivitet = ikke bra for barna. Sånn. Jeg er neimen ikke redd for å si det som det er.
Det går veldig fort for seg oppe i hodet til Moody. Det er jo en god ting. Men det har en kostnad.
Som at generalisering fra egen erfaring kanskje ikke er det beste utgangspunktet for å uttale seg om viktige samfunnsspørsmål. Vi må nesten si det: De fleste yrkesaktive, menn eller kvinner, har ikke sjefsjobber. Og de fleste sjefsjobber er ikke halvparten så krevende som en redaktørstilling. Din personlige erfaring er irrelevant for den store majoriteten av yrkesaktive kvinner. Get over yourself!
Men siden Moody baserer seg på personlig erfaring kan hun jo forsøke seg som 50-talls husmor selv. Ingen ambisjoner om å delta i offentligheten, ingen mulighet til å trykke på gasspedalen. Du skal være hjemme hele dagen og bake boller og du kan bare drite i eventuelle intellektuelle aktiviteter. År ut og år inn. Så kan du fortelle hvordan dette er bedre for barna.
Og det er nesten en ting til vi må introdusere her. Og det er et helt revolusjonerende konsept: Barnefar. De fleste barn har en, og de har såvidt jeg forstår også evne til å tørke snørr og trøste knøttet. Det betyr: Hvis du har en sjefsjobb og du synes det blir lite tid til barna, så er det kanskje en ide at barnas far drar det tyngste lasset i en periode?
Dette kan du helst forsøke før du uttaler deg om at yrkesaktivitet for halve befolkningen er en dårlig deal for barna. En annen mulighet er å se at det finnes ulike foreldre, ulike barn og både gode barnehager og dårlige barnehager, at det finnes foreldre som ikke prioriterer barna sine uansett hvor mye penger eller tid de har, og at kanskje er det sånn at dårlige foreldre er en dårlig deal for barna og at dette ikke har så mye med yrkesaktivitet å gjøre.
Men det går jo ikke. For er det ureflektert så er det “ærlig” og kansje litt ukorrekt, ho, ho. Også vil det kankje ikke falle i god jord? Oj, oj. Da må det jo være skikkelig bra saker, eller hva?

June 25th, 2006 at 6:16 pm
Det forekommer meg at Kristin Moody ville gjort seg langt bedre som blogger enn som sjefsredaktør;-)
Ellers så var jo intervjuet morsomt nok, man skulle nesten tro at den som sto for intervjuet var ute etter å dumme ut Moody etter beste evne, noe som i såfall virket å være en enkel oppgave.
“Seriøst altså, jeg er skikkelig vittig!”
June 25th, 2006 at 8:14 pm
Jeg så ekstramateriellet på ‘The Incredibles’ i dag. Regissøren snakket om kona hans som var hjemme med barna.
Hun hadde lagt merke til at når hun sa at hun hadde sluttet å jobbe for å være husmor, så reagerte de høyt utdannede bekjente så rart. De ble stille og litt glassaktig i øynene. Ganske fort vendte oppmerksomheten seg i en annen retning.
Nå hadde sikkert bekjentskapskretsen reagert lignende på andre yrkesvalg, som vaskekone, sekretær eller prostituert.
Først når jeg leste beskrivelsen din av husmor-rollen på 50-tallet forsto jeg realiteten i dette.
Et av de største hindrene for likestilling i Norge er at mange med barn glir inn i en ubevisst rytme for hvordan ting bør være. At valgene har kostnader når det gjelder tid, penger og nærhet, selv når sosialdemokratiske goder fungerer og alle trekker lasset, er helt naturlig.
Uttalelsen til Moody høres mer ut som en banal selvfølge enn noe å hisse seg opp over. Jeg klarer ikke helt å se sammenhengen mellom det som blir satt i sitatet og gjengivelsen din av det heller.
June 25th, 2006 at 8:47 pm
Hjorthen: He, he, ja den er fin. Jeg er veldig morsom! Er det ikke meningen at det er journalisten som intervjuer som skal si det? Show, don’t tell lissom?
Tor Andre: Jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva du mener heller. Påstanden “det var bedre for barna da kvinner var hjemme” er i allefall ingen selvfølgelighet i min bok.
Hvor god mor blir man dersom man er tvunget til å være hjemme og ikke får muligheten til å utvikle andre sider av seg selv? Det var realiteten på 50-tallet. Noen vil sikkert trives med det, men for svært mange vil det være en sikker vei til depresjon og det som verre er. Anbefaler The Feminine Mystique av Betty Friedan i den sammenheng.
For det andre: Det finnes lass av dokumentasjon som viser at en god barnehage er bra for barnas utvikling. Igjen: Er det “dumt å late som om det ikke var bedre for barna før”?
Det Moody gjør her, er å videreføre en holdning om at kvinner skal vite at barna deres nok hadde hatt det best om de var hjemme, ja. Ikke et ord om fars rolle.
Forøvrig gir jeg en god dag i om folk er hjemme eller ikke, så lenge de gir barna sine omsorg og en god barndom. Og det vet de antakelig bedre hvordan de skal få til enn både Moody og meg.
June 25th, 2006 at 9:14 pm
Dersom det er så opplagt at det er bedre med barnehave, så burde det være obligatorisk, lovpålagt og gratis å sende barna ditt.
Spørsmålet er hva disse undersøkelsene måler. Det er det vanskelig å svare på uten å ha lest dem.
Jeg blir mistenksom når den ambivalensen Kristine Moody (og andre som har vært omtalt tidligere) blir fremstilt som så rart. Det skjuler at hvordan man innretter livet sitt alltid er valg, hvor man gir og tar.
Det blir også merkelig å snakke om Moody’s nanny og trekke frem Betty Friedan. Hun blir beskyldt for å først og fremst beskrive situasjonen til kvinnen i den bemidlede middelklassen.
Spørsmålet er når ‘kvinnen var hjemme med barna’. Det er vel et langt mer begrenset fenomen enn Moody ser ut til å ta inn over seg.
June 25th, 2006 at 10:18 pm
Jeg har aldri sagt at det er opplagt at barnehage er best. Det jeg sier er at et *godt* barnehagetilbud er *bra* for barns utvikling. Et *godt* tilbud hjemme, i et stimulerende miljø er også *bra* for barnas utvikling. Det er Moody som sier det ene er bedre enn det andre. Ikke jeg.
Det er helt greit av Moody å være ambivalent ift. egne valg. Det hun gjør her er noe annet: Hun sier kategorisk at for barna var det bedre før. Jeg er uenig i at dette er en sannhet som alle andre lukker øynene for.
I den sammenheng kan det være greit å minne om hvordan det var for mange kvinner (jf. Friedan). Det har ingenting med nannyen til Moody å gjøre.
June 25th, 2006 at 10:51 pm
Jeg tror denne formen for - eller skal vi si fraværet av - tenkning er noe som lett kan ramme folk som har oppholdt seg mye i Storbritannia og havnet i dårlig selskap. Disse menneskene glemmer rett og slett at de færreste barn har en nanny, mens fleste barn har en far, og at denne faren har en plikt til å ta seg av barna han selv har fremskaffet.
Vi snakker altså absolutt ikke om vestlige verdier her, bare ren idioti. Og en mildt sagt merkelig innstilling til barn, som forventes å skulle vokse opp uten far, akkurat som i de “idylliske” 50-årene.
Men MEMO-Moody som blåblogger… *grøss*. Det hadde sikkert blitt en skikkelig vittig og ikke minst hyperreflektert greie. Noe du kunne take apart på en-to-tre.
June 26th, 2006 at 12:54 pm
Memo til Hjorthen:
Memo er del av Avishuset Dagbladet.. !
(Det stod jo også i portrettintervjuet, ganske innledningsvis, om du i det hele tatt leste det).
Jeg er helt uenig i at hun ble gjort narr av på noe som helst vis - faktisk snudde mitt inntrykk av henne fra skeptisk til rimelig klart positivt, etter å ha lest feature’n.
Favoritten var vel uttalelsen “det betyr at vi ikke puler annenhver dag, akkurat” (sånn ca. sitert, altså etter hukommelse) - som nok var Kristines forsøk på å matche Martine Aurdals famøse uttalelser i det notoriske Natt & Dag-portrettet… (”Fitta er sentrum, alt annet ligger rundt”, eller noe i den stilen).
Det er altså in å utlevere sexlivet sitt på skikkelig outrert vis, men i passelig små doser.
Hilsen Agile,
som foreløpig ikke har pult noen kvinnelige redaktører, men som kanskje ikke ville latt seg be tre ganger om anledningen bød seg…
June 26th, 2006 at 2:57 pm
Du får ha lykke til!
June 26th, 2006 at 3:18 pm
Fjordfitte: de færreste barn har en nanny, mens fleste barn har en far Godt sagt. Work with what you got!
Agile: Æsj, jeg prøvde å unngå å refererer til den unødvendige opplysningen. Man trenger en passe dose sjarm for å slippe unna med sånne ting, og jeg syntes det manglet her. Men, men. Ulik smak, ulik bak.
June 26th, 2006 at 3:32 pm
‘Sillster, antar du sikter til Moody. Jeg skal innrømme at jeg også synes det der ordet (”puler”) plutselig hoppet fram fra avissverten - det var liksom ingenting tidligere i intervjuet som la ned grunnen for en slik voldsom åpenhet. Mulig intervjuet ble foretatt over opptil flere halvlitere, og midt i ovulasjonen.
Anyways, jeg hadde Martine Aurdals “over stokk og stein”-portrettintervju i Natt & Dag frisk i minne, og det hadde kanskje Moody også(?). Sett i kontrast med den selverklært radikale feministen Aurdal (27-åring fra Sunnmøre; avis-Norges yngste sjefsredaktør) sine krumspring og lettsindighet i den forannevnte gratisblekka, så var Moody vel rimelig konservativ.
Come to think of it: En sandwich med de to ville raskt avgjort hvem som var mest liberal og sprek på den fronten… Uheldigvis virker begge to å være rimelig oppslukt i sine mannlige vedheng. Akk ja.. ;-)
June 26th, 2006 at 3:43 pm
Hoi, hoi, vi trenger ingen seksuell analyse her ;)
Har en anmeldelse av noe feministisk porno på beddingen. Vi kan ta det da!
Men det er jo litt forskjell på natt og dag og dagbladet? Eller, kanskje ikke. Nei.
June 26th, 2006 at 3:52 pm
Virker som om Blaa Blogg beat you to the punch i analysen av feministisk porno… Dessuten er det jo slett ikke noe nytt fenomen :p
Hmmm… Ja, må vel innrømme at solsteiken gjør noe med hormonstrømningene, også hos oss ellers så seksuelt uanstrengte og uaffekterte menn… ;-)
June 26th, 2006 at 6:05 pm
Nå har jeg forresten akkurat nå gjort et stort unntak fra stilen min, og faktisk LEST hele hovedinnlegget ditt! Akkurat nå, sånn ca. 18.50, mens Italia og Australia bemerkelsesverdig nok går inn i ekstraomganger… (Hva ER det med italienerne i dette… Hei, vent - akkurat nå SCORET de! Mesterlig dramaturgi, det må jeg si - i SISTE sekund!! Wow. Ok, tilbake til saken).
Og vet du hva, min godeste ‘Sillster: Jeg synes at det var helt kurant skrevet.
Jeg skjønner clue’t: Egentlig vet vi alle at NOU’er og annen akademisk eliksir er toppen på platonisk visdoms- og kunnskapsforedling, og magaziner som Memo og Ny Tid er tidtrøyte i beste fall, hovedlesning for retningsløse, clueless individer i verste fall.
Og selv leser jeg da ikke Memo heller. Fanden ta, når vi i Norge har disse makeløse NOU’ene, så kan vi like godt gå til utlandet, og Financial Times, The Independent, The Wall Street Journal, Weekendavisen, The Economist og New York Times for relevante, matnyttige kommentarer og dybdeanalyser.
Og så har vi jo hjemlige Morgenbladet (akademias Se og Hør), Dagbladet, Dag og Tid og Le Monde Diplomatique. (Og selvsagt Klassekampen, VG og annet rask).
Så hva vi skal med Ny Tid og Memo skjønner jeg egentlig ikke. Det må være for de som TROR de er smarte, men som ikke klarer å lese sivilisert, dannet engelsk. For så vidt greit at de har noe å hente referanser fra også, selv om det som står der måtte være aldri så drøvtygd materiale fra ovennevnte utenlandske kilder osv.
Og så får disse rabulistene, posørene og høyttenkende journalistrebellene som ikke ennå er helt klare for formatet til de voksne norske mediene jeg også ramset opp ovenfor, litt tumlerom og en såpebok å beskjeftige seg med, mens modningen sakte (men kanskje ikke så sikkert) jobbes fram inne i den, liksom en diamond-in-the-rough må slipes.
Konklusjon: Aurdal og Moody er mest av alt uslepne diamanter (især Aurdal, vil jeg vel si) og henholdsvis radikal feminist/representant for et idiosynkratisk “mindretallssyn”. (Assosiasjonene går straks til futuristiske “Minority Report”).
Det er da noe.
Men hva skjer når nyhetsverdien i disse freidige kvinnene er helt tært opp hinsides all substans? For det er vel DET som er det egentlige spørsmålet…
Eller hur?
June 26th, 2006 at 6:55 pm
De færreste har en nanny, de fleste har en far til sine barn…” eller noe i den stilen. Og det er vel egentlig det som er problemet; når kvinnen gjorde et kvantesprang fra kjøkkenbenken til arbeidslivet, glemte mannen å gjøre et tilsvarende tilbake til heimen. Hvorvidt barn taper på kvinnens inntreden i arbeidslivet er vel egentlig hverken oppsiktsvekkende eller noe man burde få dårlig samvittighet for - snarere et faktum man burde minne mannen på den dagen han gjør krav på den fjerde overtidskvelden på rad denne uka. Hvorfor er folk så redde for å innrømme at barn er den tapende part når begge foreldrene ble utearbeidende? Dette er et enkelt regnestykke timer-i-døgnet/timer-på-jobb/timer-tilgjengelig-for-sine-barn. Egentlig har ikke dette noe med kjønn å gjøre.
June 26th, 2006 at 7:48 pm
Jeg er faktisk skikkelig overrasket over at MEMO henger seg på greia om at det er “forfriskende” eller “befriende” å være lite politisk korrekt, hva nå enn det er. I hele mitt bevisste liv, kan jeg ikke huske en tid der ikke rasisme eller sexisme eller lignende ble sett på som frygjørende fra en trykkende politisk korrekt busemann. Så dette kan vel ikke kalles en trend lenger? Antisnillisme og PK-hets er status kvå, og har vært det lenge.
Wikipediea er på sitt beste på et par av disse tingene. Artikkelen om politisk korrekthet er ok, men det som er kjempegøy (om enn litt slitsomt) er å lese debatten bak akkurat denne artikkelen!
http://en.wikipedia.org/wiki/Politically_correct
June 26th, 2006 at 10:42 pm
Hva med de par der begge to faktisk vil jobbe? Det går faktisk an, folkens, at hverken mamma eller pappa er spesielt keen på å være hjemme med de små hele dagen. Eller er det plutselig blitt idioti nå?? Det stemmer at de færreste - enten man bor i UK eller Norge - har råd til å ansatte nanny. Men la nå de som har råd til det, få gjøre som de vil med lønna si! Og om det funker for disse, så må de få lov til å gi oss andre - som kanskje har aspirasjoner om å bli ledere en vakker dag - råd om hvordan det funket for dem. Vi _må_ ikke gjøre som de sier, men det er lov å lytte
June 27th, 2006 at 12:22 am
Hvorfor flytter Moody ikke bare tilbake til kjøkkenbenken i stedet for å syte at hun savner barna sine?
June 27th, 2006 at 11:20 am
Jeg synes det bør være slik, jeg, at siden ikke alle barn har en nanny så burde ingen ha det. Og siden alle barn har en far, så burde vi tvinge alle menn til kjøkkenbenken, i stedet for at familien tilpasser seg en ny livsstil og gir muligheten til au pairs, nannies og vaskehjelper å tjene penger. Det er umoralsk å tjene penger på dette…unnskyld - umoralsk å utbytte arbeidskraft for å frigjøre tid til egne barn.
Og Moody som blåblågger ville garantert bli “ripped apart” - trespråklig akademiker med sterke nørde-tendenser som hun har. Hun KAN jo ingenting, utover å si pule og late som om hun er politisk ukorrekt. Nei, takke meg til det intellektuelle nivået i bloggsfæren.
June 27th, 2006 at 12:12 pm
Nei nei VamPus, nå må du lese intervjuet! Moody har ikke nørde-tendenser, hun er bare rett og slett suveren!
ja, og så vittig da gitt!
June 27th, 2006 at 1:00 pm
Vampus har selvfølgelig rett i at den såkalte bloggsfæren ikke har noe intellektuellt nivå. Blant annet er det ikke uvanlig at dersom man påpeker at de fleste barn har en far som kan ta seg av dem og at det er ganske tåpelig å si at den rettmessige (vel, de lærde strides) kampen for kvinners juridiske, politiske, økonomiske og dermed sosiale rettigheter ikke er forenlig med barns (hvorav noen skal vokse opp til å bli nettopp kvinner) interesser, så er straks en liten nisse av en blåblogger på pletten for å sutre om at dette sikkert betyr at ingen barn nå får ha en nanny og at alle menn skal tvinges til et ulønnet husfarliv ved kjøkkenbenken.
Det er klart at vi alle kunne ønske oss et høyere intellektuellt nivå enn dette, dvs kanskje vi bare ønsker oss noe som kan kalles nivå i det hele tatt. Men det er åpenbart langt frem.
June 27th, 2006 at 1:45 pm
Hm. Tanken her var altså å vise at Moodys forståelse av hvordan samfunnet fungerer er *gal*. At hennes “analyse” av at kvinnesak og barns velferd er gjensidig utelukkende er *gal*.
Hennes egne valg er for meg uinteressante. Dette er ingen moralsk diskusjon, iallefall ikke fra min side.
Det som er interessant er at hun uttaler seg om et viktig samfunnsspørsmål uten å ta med relevante fakta. Som at fedre finnes, som at gode barnehager er bra for barn (i likhet med gode nannyer vil jeg tro, uten at jeg har sett forskning rundt dette).
Når det gjelder Moodys hang til “ukorrekte meninger” så burde jeg kanskje påpekt at hun senere i intervjuet sier at hun ofte kjemper for ting hun ikke tror på, fordi ingen andre gjør det. Eller noe sånt.
June 27th, 2006 at 3:42 pm
Det er slett ikke umulig for alle som trenger det å få barnepass dagen lang Vampus, det kalles full barnehagedekning og er fremdeles et krav i politisk korrekte kretser. Men det koster mer penger enn hva en alenemor eller en lavtlønna dobbeltarbeidende familie har råd til. Derfor er det også et krav fra de samme kretser at folk med mye penger betaler mer skatt.
Og det er vel der det tilter eller hva? Betale skatt OG nanny fordi mor og far både vil ha hver sin personlige utvikling på jobb samtidig som at de grøsser ved tanken på at barna deres skal leike med fattigunger?
June 28th, 2006 at 10:51 am
Moody som blåblogger? Jeg er ikke så sikker på det. Hun er mer Venstre-nær i ting som ligger henne nær hjertet, så som miljøvern og menneskerettigheter (Amnesty). Og Høyre har hun for lengst meldt seg ut av, da hun (helt korrekt, etter mitt syn) anser partiet som fantasiløst.
Så kanskje hun ville blitt en grønnblogger i stedet?
Og når det gjelder hennes hang til å forsvare ting hun ikke tror på, fordi andre gjør det (altså å agere “djevelens advokat”), så er dette et trekk hun helt klart deler med blant andre Jan Arild Snoen (freelancer, blant annet for Memo, og deltagende i bloggsfæren, fortrinnsvis i blåblogger). Dette er altså ikke helt uvanlig.
Hvorvidt Moody er nerd har ellers undertegnede ingen forutsetninger for å si eller mene noe om, men hun tok riktignok historieeksamen i et ganske snevert felt (militærhistorie mellom 1300 og 1500, eller noe i den duren).