God nabokone, ond sosionom
Torbjørn Røe Isaksen, bedre kjent som Lille Blå i bloggkretser, tar et sviende oppgjør med venstreradikale i gårsdagens Dagbla. Og mannen er ikke nådig. 68erne har undergravet noen av de stolteste og viktigste prinsippene i den norske folkesjelen og kolonialisert den offentlige debatten. This is hardcore. Et skikkelig foruretta snøft i sommervarmen.
Det er mye som er galt i kongeriket. Kanskje har han et halvt poeng her eller der, men det skal vi ikke bry oss om. For kommer du trekkendes med den hælvetes nabokona til Gro, så veit du det smeller hos Dagens Onde Kvinner. Detta blir gøy.
Sånn begynner Lille Blå kronikken sin: Hvor ble det av nabokona? spurte Gro Harlem Brundtland i en av sine nyttårstaler. Sannsynligvis er hun nå i jobb som sosionom med ansvar for nabolagets sosial-psykologiske velvære.
Nabokona - hun som titter frem mellom gardinene, ser etter barna og inviterer på kaffe - er lissom bærebjelken i det gode samfunnet. Hun representerer personlig ansvar får vi vite på slutten av kronikken. Det er klart det var bedre før, da kvinner var hjemme og kokte kaffe. Dessuten kunne hun være dagmamma og gi barna en oppvekst fri for alt som heter “pedagogiske krav” og annet nymotens tøv. Tenk at det offentlige barneombudet har foreslått at dagmammaers virksomhet bør reguleres. Det er faen meg krise!
Men sånn har det blitt. Nabokona har gått hen og blitt offentlig ansatt. Nabolagets sosial-psykologiske velvære? Hæ, hæ, hæ! Lite latterlig, da, med sånne sosionomkjerringer i overgangsalderen med lilla skjerf som løper rundt og skal passe på voksne folk.
Er jeg slem nå? Det er kanskje ikke den slags fordommer Lille Blå spiller på når han trekker fram sosionomer som symbolet på landets moralske forfall? Hva er det i så fall han prøver å si? Personlig kjenner jeg få sosionomer, men jeg vet jo at de ikke jobber med “sosial-psykologisk velvære” i nabolaget sitt. Jeg vet at de ofte jobber på sosialkontor, og at de forholder seg til lover og regler fastsatt av politikere. Det er flest kvinner. Og latterliggjøring av kvinner i offentlig sektor er sikkert greit. De stemmer jo ikke Høyre.
Derimot skinner det igjennom at bidrar til spredningen av samfunnsnedbrytende holdninger à la:
Kriminelle har ikke ansvaret for sine handlinger. Det er samfunnet, skolen, oppveksten eller nærmiljøet som har skylda for at de slår ned gamle damer. Pøbler som driver hærverk har ikke ansvaret for sine handlinger. Det har kommunen som ikke setter opp taggevegger, eller betaler fritidsklubb.
Seriøst. Er det noen som mener dette? Ikke vet jeg, men mitt inntrykk er at de fleste fint klarer å kombinere et ønske om å tilrettelegge for gode levevilkår og en klar plassering av personlig ansvar. Samtidig. Er jeg helt på jordet her?
Eller er det Lille Blå som har drukket av den konspirasjonsteoretiske gryta:
Gjennom en myriade av organisasjoner og offentlige talspersoner, fra fellesorganisasjonen til sosionomer, barneombudet og Blindern, strekker deres mentale imperialisme seg.
Damn. Her snakker vi ondskapens akse. Det er så jeg hører Bauhaus’ Paranoia, paranoia, LA, LA, LA, LA, LA i bakgrunnen. Jeg tror Lille Blå trenger litt sosialpsykologisk velvære. Han er jo en veldig søt og hyggelig ung mann, egentlig. Jeg vil ikke anbefale nabokona. Det er umoralsk. Derimot dette fine pedagogiske Jackson Pollock-maleprogrammet. Få det ut med farger!
Mitt maleri heter Sosionomer gjør også en viktig jobb i samfunnet
Her kan du lese spørsmål og svar fra sosionomer på Dagbla.
Oppdatert:
Og Øyvind mener Torbjørn må ta ansvar for vaset om mental imperialisme


July 9th, 2006 at 3:44 pm
…og Lille Blå er altså Høyres fremtids skinnende stjerne. La oss håpe at han brenner ut og kan bruke fremtiden på å være en hyggelig fyr i stedet for å skrive kronikker i Dagbla’
Hvordan har forresten sosionomene klart å bli høyresidens symbol på alt som er galt med samfunnet vårt egentlig?
July 9th, 2006 at 7:11 pm
Det begynner jo på “sosi”, akkurat som “sosialist”. Skumle saker.
July 9th, 2006 at 7:26 pm
Jeg tror dette sosionom-opphenget er et frieri til folk som synes 68′er sosionomdamer er det treigeste som finns. Minner litt om de unge kara som gikk til angrep på alle tantene i forlagsbransjen.
Det er mulig Lille Blå har et poeng som er verdt å lytte til eller diskutere seriøst, men da MÅ han slutte å koke i hop hovedargumentet “personlig ansvar = viktig”, med reaksjonære fantasier om nabokoner og den norske folkesjelen. Det er så turn-off!
Men så er jeg sikkert ikke i målgruppa heller.
July 9th, 2006 at 8:04 pm
Jeg synes Røe Isaksen hadde flere gode poenger i sitt innlegg. Dog kan jeg være enig i at det var litt uklokt å flytte fokus bort fra sine poenger som en årsak av hans semantiske valg.
July 9th, 2006 at 11:09 pm
Jupp .. høyresidens framtid: Småsutrete klisjeer om fæle sosialister. Og 68′ere og AKP(ml) .. vær så snill. Ja jeg _vet_ jeg har skrevet ting som dette jeg også, men jeg er ikke stolt av det.
July 10th, 2006 at 12:10 am
Poenget til Isaksen (tror jeg) var som følger; det er DIN skyld hvis du er narkoman eller alkis eller fattig. Personlig ansvar vettu, hadde folk bare tatt personlig ansvar så ville de jo ikke blitt ovennevnte samfunnsbyrder. Kjipt å komme med dette eksempelet igjen, men…det går visst dårlig med lavere samfunnsklasser, svake og dumme mennesker i USA og andre land med større “personlig ansvar” og kanskje færre sosionomer enn i Norge også. Men der kan kanskje nabokona ta seg av dem?
Lille blå har sikkert et poeng et sted, måtte han fortsette å surre det bort i visvas om mental imperialisme..
July 10th, 2006 at 10:25 am
Rimelig brei enighet her ja :)
Det som derimot kan være interessant å diskutere er om man har fått en oppfatning blant vanlige ressurssterke folk om at alle har *rett* til penger av staten om ting skulle butte litt mot. (ref. Sånn er livet-eksempelet til Lille Blå).
Jeg har for eksempel møtt ganske mange nyutdanna studenter som på ramme alvor mener at de burde fått arbeidsledighetstrygd for studiepoengene sine. Dette er altså en gruppe som har fått ta del i et kostbart samfunnsgode (utdanning) som de statistisk sett vil få god avkastning på. At man da skal begynne å overføre penger til denne gruppen fra folk som arbeider (blant annet folk som ikke har benyttet utdanning og som tjener mindre) er over min fattteevne.
Men denne type kravstorhet (for å være litt moralistisk) har lite med 68′er mentalitet å gjøre og mer med Frp/SV- penga-finns-hvorfor-ikke-bruke-dem-på meg-mentalitet.
July 10th, 2006 at 10:37 am
Klisjeene til side - og bruken av sosionomklisjeen er ikke akkurat kronikkens mest lysende side - det interessante er at poengene han fremfører er ganske allmengyldige. Iallfall slik jeg ser det. Men det er åpenbart høyresiden som vet å bruke dem, ikke venstresiden. Dermed setter de også premissene for hvilken sammenheng de brukes i.
Se for øvrig høyskolelektor Runar Bakkens kommentarer i forbindelse med forrige gang Isaksens kronikkvirksomhet ble tatt opp på Replikk:
http://replikk.blogspot.com/2005/07/gullkornet.html
July 10th, 2006 at 11:11 am
Personlig ansvar i et land som er regulert på “alle” områder er som boksekamp med ene hånden bundet på ryggen.
Da vilnisset av lover og forordninger bare er noenlunde kjent av jurister famler de fleste i mørke.
Det er vanskelig og lite inspirerende å bokse bakbundet i stummende mørke.
July 10th, 2006 at 12:23 pm
For å sitere en av mine favorittfilosofer, Jørgen Kosmo fra Arbeiderpartiet i et intervju med avisen Finnmarken: «Ælig talt, ærlig talt. Samfunnet skal da ikke spa alt opp i ræva på deg. Noe må en jo gjøre selv også.» Det var det nabo-kona representerte. Personlig an-svar.
Det er mye sundt vett blant folk flest,Torbjørn er raus mot de som ikke evner å utrykke seg i akademiske termer.
Jeg fant forøvrig mye fornuftig i Terapikulturens farer av
Kjetil Johansen ,takk .
July 10th, 2006 at 4:44 pm
Fra denne synsvinkelen spar ikke samfunnet opp i…
Den spar fallgruver av juridisk art som gjør at praktiske og ikke-teoretiske mennesker føler seg hensatt til feil planet.
July 10th, 2006 at 9:26 pm
Innlegget er vel todelt - hvor den ene delen berører hvordan et skrekkabinett av 68-ere hyler brutalisering, forjævlisering eller “forakt for de svake” (søk gjerne på alle begrepene - det er ikke bare høyresida som har et forhold til småsutrete klisjeer) dersom noen ymter frem om alternative løsninger enn sosialdemokratiske løsninger der staten finansierer alt og har ansvar for alt. Det har kjørt den intellektuelle debatten i Norge ned til et patetisk nivå, hvor 68-hegemoniet har sørget for å parkere alle som ikke er enige med dem inn i et klamt skap hvor de er redde for å stikke ut snuten.
Jeg savner ikke nabokjærringa, men nærkontakten med de offentlige sosionomene og psykologene som skal forstå ihjel ens handlinger på bakgrunn av traumer i ungdommen har forsterket min tro på at personlige ansvar for egen fremtid bør og må forsterkes. Dette fordi det såkalte hjelpeapparatet like gjerne sementerer problemene til den enkelte enn å gi dem styrke til å komme ut av dem.
Men jeg skjønner jo godt at statlige sosionomer fryser på ryggen av personlig ansvar. Det er jo arbeidsplassene deres vi snakker om.
July 10th, 2006 at 11:12 pm
Siden jeg selv kommer fra et såkalt arbeiderklassestrøk - som egentlig bare er et annet ord for et nabolag hvor majoriteten må jobbe et helt liv for å betale ned en toroms - så veit jeg at folk flest (dere veit, de som må jobbe hele livet for å betale osv) ikke har tid til å ta seg av naboungen mer enn akkurat så mye. Nabokjerringa har vært der hele tida hu, men det blir for travelt hvis alle trenger henne hele tiden. Det er her sosionomene kommer inn, de blir varsla når ungen er tydelig på sida av alt som er akseptabelt, og så setter de ungene inn under offentlige vinger. Noen ganger holder det med en god voksenkontakt to kvelder i uka, andre ganger er det mere jobb enn som så.
Røe Isaksen stereotypiserer denne yrkesgruppen av en grunn alene: Den sikreste måten å finansiere sosionomen, voksenkontakten, avlastningsplassen osv på i typisk ubemidlede strøk (Furuset, Torshov/Sagene, Hauketo osv), er gjennom et fordelinsgssystem som innebærer at folk med mye penger må yte sin skjerv. Det har Røe Isaksen sett seg lei på, og det er derfor han pent omskrevet kaller sosionomene for duster eller diktatorer. Sånn sett er det ingen forskjell fra gamle dager, da høyresida framstilte arbeidsfolk som enkle eller grådige i hue fordi de krevde sykelønnsordninger og åttetimersdag. Litt vanskeligere å bruke det vokabularet i dag, siden vanlige arbeidsfolk etter krigen har tatt seg høyskole og universitetsutdannelse i hopetall - mange av dem blei til taleføre sosionomer. Da må det mer sofistikert retorikk til. Og derfor har Isaksen henta fram Lille Lørdag og lagt en dypt seriøs vri på toppen, med begreper som mental imperialisme (Den var ny! Har han lært av AKPs “borgerlige indoktrinering”?) og personlig ansvar. Hvis han klarer å framtille offentlige sosionomer som noe svinete, kan han bane veien for å legge ned hele greia, og/eller overføre budsjettene til private aktører. Som tenker penger, ikke fag.
(PS Vampus: Få unge med en gubbe som blir hekta på heroin, se på hvordan de streite vennene dine holder seg selv og ungene sine mer og mer unna dere, klar deg på penga du tjener på tolvtimersskift på macer’n, og send guttungen ut av huset uten nøkkel når du går på jobb hver morra i sommerferien sånn at han ikke blir sittende hjemme og surre sammen med farens sprøytekompiser. Kjør løpet fram til ungen er tolv og blir hekta for innbrudd og ran. Så kan du holde talen din om hvordan individer bør utvikle en følelse av personlig ansvar)
(PS Vampus II: Dette er ikke avviket, dette er normalen)
July 10th, 2006 at 11:22 pm
Siden jeg selv kommer fra et såkalt arbeiderklassestrøk - som egentlig bare er et annet ord for et nabolag hvor majoriteten må jobbe et helt liv for å betale ned en toroms - så veit jeg at folk flest (dere veit, de som må jobbe hele livet for å betale osv) ikke har tid til å ta seg av naboungen mer enn akkurat så mye. Nabokjerringa har vært der hele tida hu, men det blir for travelt hvis alle trenger henne hele tiden. Det er her sosionomene kommer inn, de blir varsla når ungen er tydelig på sida av alt som er akseptabelt, og så setter de ungene inn under offentlige vinger. Noen ganger holder det med en god voksenkontakt to kvelder i uka, andre ganger er det mere jobb enn som så.
Røe Isaksen stereotypiserer denne yrkesgruppen av en grunn alene: Den sikreste måten å finansiere sosionomen, voksenkontakten, avlastningsplassen osv på i typisk ubemidlede strøk (Furuset, Torshov/Sagene, Hauketo osv), er gjennom et fordelinsgssystem som innebærer at folk med mye penger må yte sin skjerv. Det har Røe Isaksen sett seg lei på, og det er derfor han pent omskrevet kaller sosionomene for duster eller diktatorer. Sånn sett er det ingen forskjell fra gamle dager, da høyresida framstilte arbeidsfolk som enkle eller grådige i hue fordi de krevde sykelønnsordninger og åttetimersdag. Litt vanskeligere å bruke det vokabularet i dag, siden vanlige arbeidsfolk etter krigen har tatt seg høyskole og universitetsutdannelse i hopetall - mange av dem blei til taleføre sosionomer. Da må det mer sofistikert retorikk til. Og derfor har Isaksen henta fram Lille Lørdag og lagt en dypt seriøs vri på toppen, med begreper som mental imperialisme (Den var ny! Har han lært av AKPs “borgerlige indoktrinering”?) og personlig ansvar. Hvis han klarer å framtille offentlige sosionomer som noe svinete, kan han bane veien for å legge ned hele greia, og/eller overføre budsjettene til private aktører. Som tenker penger, ikke fag.
(PS Vampus: Få unge med en gubbe som blir hekta på heroin, se på hvordan de streite vennene dine holder seg selv og ungene sine mer og mer unna dere, klar deg på penga du tjener på tolvtimersskift på macer’n, og send guttungen ut av huset uten nøkkel når du går på jobb hver morra i sommerferien sånn at han ikke blir sittende hjemme og surre sammen med farens sprøytekompiser. Kjør løpet fram til ungen er tolv og blir hekta for innbrudd og ran. Så kan du holde talen din om hvordan individer får ødelagt følelsen av personlig ansvar når de kommer i kontakt med en sosionom)
(PS Vampus II: Dette er ikke avviket, dette er normalen)
July 10th, 2006 at 11:41 pm
Regner med at det holder å si det en gang…. trykka visst på knappen to ganger. Sorry!
July 11th, 2006 at 12:04 am
Vampus: “Det har kjørt den intellektuelle debatten i Norge ned til et patetisk nivå, hvor 68-hegemoniet har sørget for å parkere alle som ikke er enige med dem inn i et klamt skap hvor de er redde for å stikke ut snuten.”
Kanskje var det sånn, og kanskje var det en gang nytt og viktig å stå opp mot “68erne”, (eller kanskje ikke, jeg begynner å tvile), men nå er det bare en død merkelapp. Hvem er nå disse folka? Hvilken makt har de over det du mener? Kontrollerer de avisene, (og hvorfor har de så ikke begravet disse evinnelige 68er-debattene for lenge siden?) Styrer de nettstedene du leser? Er _du_ redd for å stikke ut snuten? Hvor mange kjenner du som er det, og kan det hende at de ville vært det uansett? Fortell meg i det minste at vi får lov til å begrave 68er-debatten i god tid før vi begraver 68erne ..
July 11th, 2006 at 12:35 am
Godt sagt. Jeg er født i 67, stemmer rødt og mener at sosionomene har sin berettigelse. Gjør det meg til en 68′er? Eller mener Vampus og Lille Blå og alle de folka der at meningene mine gjør meg usexy? Som om de tar det for gitt at jeg automatisk ville gjøre meg deilig for dem? ;-DD
July 11th, 2006 at 3:07 am
Man kan jo starte her:
Ekte 68-ere spiser ikke Sushi
Hva er det egentlig som feiler 68-erne?
En av mine sterkeste minner fra 2004 var da Rune Slagstad tok rotta på Aslak Nore. Det minnet om den scenen fra Monty Python der lærerne spiller fullkontakt rugby mot barneskoleelevene. Professoren gruset unge Nore så grundig i Dagbladet at han mistet (den offentlige) taleevnen. Ja vel, så er Nore udregelig, men han var et friskt pust i en offentlig debatt som ofte høres ut som en reprise av 70-tallskameratene. Episoden fikk meg til å lure - hvem har skylden for det lumre intellektuelle klimaet her til lands?
Det er nok av ledetråder. Én fører selvfølgelig til kvinnegruppa i Ap, en annen til antropologisk institutt, en tredje til Dagbladet. Men bakenfor løpeguttene samler trådene seg. De leder til en gjeng 60-åringer, man kaller dem vanligvis «68-ere» selv om de studerte, leste Marx, hørte på Cornelis og drømte om en bedre verden tiåret etter. Kampårene på 70-tallet formet generasjonen som er toneangivende for hva som er politisk korrekt her til lands i dag.
Det er en gammel historie, men den er alltid ny. Rebellene fra en generasjon blir det etablerte i neste. De som stenger for sola, som insisterer på gårsdagens løsninger på dagens problemer. Og på samme måte som 68-erne gjorde opprør mot krigsgenerasjonens liv og læren mener nå de unge i Norge at 68-erne har gått ut på dato. Debattene rundt AKP, Irak-krigen og bispevalget har vist at 68-erne vil tvangsfore offentligheten sine forestillinger til siste åndedrag. Og mens vi venter nye fadermordere, eller eventuelt at de gamle skal dø av seg selv, kan vi korte tiden med en forkjøps-obduksjon.
Hva er det egentlig som feiler 68erne? Fem symptomer peker seg ut:
• Sosialisme: Mens krigsgenerasjonen bygde landet, kan vi takke 68-erne for velferdsstaten. De fleste i Norge avhenger direkte eller indirekte av staten. Det var kanskje derfor vi ble så irriterte da svensken Rosengren sa at vi er den siste kommuniststat. Han hadde lang på vei rett. Norge er i dag den mest sosialistiske staten i Europa. Da New York Times i våres rapporterte at bedrifter som ikke oppfyller statskvotene for kvinner i styrene skal straffes, kommenterte en av USAs ledende statsvitere «Det er det mest dustete forsøket på å kvele økonomien jeg har hørt om. Si meg, lærte de ingen ting av Sovjets kollaps?» Nei, tvert om er budskapet mer stat, mer regulering og mindre personlig ansvar stadig en valgvinner. Påstås det.
• Konstruktivisme: Hemmeligheten bak 68-ernes stayerevne er at de ignorerer fakta som ikke passer med deres standpunkter. De tror at «ting blir sånn fordi vi sier at de er sånn». Lenins ordspråk «en løgn som blir fortalt ofte nok blir til sannheten» har avfødt en tankeretning som kalles konstruktivisme. Et eksempel på skrøner de har fått folk til å tro er at Norge er et «multi-kulti» samfunn. Fakta er at vi er et av de mest monokulturelle moderne samfunnene i verden. Dette blir så brukt til å rettferdiggjøre Europas mest idiotiske innvandringspolitikk: Asylinnvandring basert på falske flyktninger som aldri kommer i arbeid. 68-erne kan takke konstruktivisme for sin unike evne til å ta feil. Hallo. Dette er folka som gikk i tog for Sovjet og Saddam og var mot Bh-er og farge-tv.
• Moralisme: 68-erne er selvrettferdige og oppfatter gjerne andre meninger enn sine egne som umoralske. Hvor denne moralske overlegenheten kommer fra er uklart. 68-erne er nemlig relativister og har ikke noe fast verdisystem. Moralske problemer løses vanligvis gjennom å syntetisere gjensidig utelukkende tanker. Som en statskirke hvor det er i orden å ikke være kristen. De 68-erne som har en tro la den gjerne igjen hjemme når viktige beslutninger skulle tas. Allikevel vil de gjerne forankre sine standpunkter moralsk. I fravær av Gud styrer de gjerne unna begrepene «godt» og «ondt», og sammenligner heller med empiri. Resultatet er en offentlig debatt som skummer over av sammenligninger med voldtekt, nakkeskudd og holocaust. Gjerne i forbindelse med kommunesammenslåinger og injuriesøksmål.
• Internasjonalisme: Et munnhell har det til at «ekte 68-ere spiser ikke seipanetter». Det kan så hende, men de spiser fanken ikke sushi heller. De elsker alt som er fremmed, på avstand vel og merke. Deres kjærlighet til den 3. verden er så ren og sann at et besøk dit bare ville ødelegge. 68-erne viser sitt internasjonale sinnelag ved stadig å være på utkikk etter nye uretter som de kan påta oss skylden for. Som da de løy på seg at Norge er delaktig i slavehandelen, jødeforfølgelsen eller nylig, at vi skal betale «krigsskadeerstatning» til Irak. 68-erne er sjenerøse med felleskassa. Milliarder brukes på et parodisk stort UD, bistandsprosjekter som bare eksisterer på papiret og tynt maskerte kampanjer for å skaffe kremjobber i FN-systemet til norske politikere. Det kanskje tristeste med 68-erne er at deres «internasjonale solidaritet» har blitt synonymt med å brenne offentlige penger og legge asken i egne lommer.
• Idealisme: Til tross for sitt glødende engasjement tar 68-erne ikke ting så tungt. Femti år med u-hjelp har hjulpet Afrika fint lite mens fattige land som ikke har fått trygd fra Norge har gjort det bedre. Som idealister flest er 68-erne uinteressert i om en handling har den ønskede effekt, de er mer opptatt av å sette et eksempel. For 68-erne har engasjement en verdi i seg selv. Det var derfor de gikk føttene såre på KGB-sponsede fredsmarsjer på 80-tallet. Derfor importerer vi heller hyperforurensende kullkraft enn å bygge egne gasskraftverk. Og derfor minner Norge mer og mer om andre sosialistland: dårlige skoler, elendig infrastruktur og pensumidealisme.
Rune Slagstad advarte i sin kronikk i Dagbladet 19. juni 2004 leseren mot «ukritisk hyllest av ungdom og vitalisme.» 68-erne ser på seg selv som evigunge og ser ikke symptomene over som tegn på at en ny generasjon bør få slippe til. Men for all del, de gamle er jo eldst. Og de eldste er som kjent først i rekka for obduksjon. Så hva vil obdusenten si er dødsårsaken for 68-ergenerasjonen? Ut fra symptomene blir diagnosen trolig Miasme: overdose på sin egen essens.
@sitat:«Som idealister flest er 68-erne uinteressert i om en handling har den ønskede effekt, de er mer opptatt av å sette et eksempel.»
Atle Kvalvik - atlekval@start.no
mandag 20. juni, 2005
Innlegg i Klassekampen
July 11th, 2006 at 4:40 am
Jeg har selv lagt merke til hvordan borgerskapets AKPunger dominerer politiske diskusjoner til den grad at de evner å få vanlige folk (eller kanskje jeg skal si skikkelige folk) til å holde kjeft i skam over et skrint vokabular, så jeg veit selvsagt at 68era og deres disipler kan være en pest. MEN HVORFOR SKAL JEG TA RØE ISAKSEN PÅ ALVOR FOR DET? Hva kan han tilby meg som 68era har tatt fra meg? Lavere skatt? Jeg tjente 190 000 kroner i fjor, det er prisene på strøm og fast eiendom som setter grå hår i hodet mitt….
I den grad 68era bidrar til å ødelegge noe, er det i den grad de lokker øya og holder kjeft når fritidsklubbene, småklassene, helsetjenestene og sykehusene legges ned.
Men: Jeg savner fremdeles en skikkelig definisjon av en sekstiåtter. En knagg som er litt mer solid enn “det høyrefolk ikke liker” Ovenstående eksempel er en sånn luftig definisjon. Noen friske tanker forsvinner i en masse jeg-tåler-ikke-trynet-på-dem-ismer bygd på historia om en selvgod professors grisetakling og et offer som aldri tørte å åpne kjeften etterpå.
En eller annen gang de siste åra har det blitt mote å snakke hele kronikker om at den som blir motsagt ikke klarer å reise seg igjen. Vel og merke hvis offeret pleier å få tankene sine på trykk. Er du narkoman, hore, fattig eller utslitt stiller det seg helt annerledes. Fy faen.
July 11th, 2006 at 11:19 am
Jeg leste første avsnittet av anonymous. Virklighetsfornektelsen var soleklar.
Gidder ikke lese lange kommentarer med alternativ virklighet.
July 11th, 2006 at 11:44 am
Det finnes tydeligvis et parallellunivers der Norge primært består av herionmisbrukere og kvinner som jobber 12-timersøkter på MacDonalds for å fø barnet hun har fått med nevnte misbruker. Interessant.
Så til de av oss som ikke forer hatten med aluminiumsfolie: debatten om 68′erne ER sliten, men det jeg savner mest i TRIs kronikk er ikke kritikken mot dem, men det at han vanligvis også kritiserer høyresida for å ikke en gang prøve. SV kan jo ikke for at 60% av norske journalister stemmer SV. Dersom folk på høyresida vil inn i kulturdebatten, vil inn i media etc så er det jo ingen som hindrer dem. Man kan ikke klandre venstresida for dette.
På en annen side mener jeg at det finnes en betydelig konsensusorientering i norsk media - en likhetsideologi som har behov for å bli utfordret. Det betyr ikke at jeg tror at denne monokulturen har vært planlagt på noen måte - jeg tror på markedet - jeg tror på at det finnes mekanismer som naturlig utløser hverandre.
Bjørn - når du spør hvem - vel hva med Fritt Ord-prisvinner Bjørgulv Braanen, hva med Erling Borgen, Sigurd Allern, Hilde Haugsgjerd i Aftenposten, Klassekampens underbruk Morgenbladet etc - opinionsdannere. Når Ane Dahl Torp kan forsvare AKP og deres støtte til diktaturer som slaktet sin befolkning med at “de trodde på noe som var større enn dem selv” - og det i 2006.. Det kaller jeg et etterslep av tenkningen 68-erne førte med selv. Den mest kjente 68′ern er forøvrig Gerd-Liv Valla, og det er vel ikke bare uintelligente høyrevridde sjeler som meg som mener at hun har betydelig makt?
July 11th, 2006 at 12:47 pm
Jeg vil også ha mennesker som er istand til å ta vare på seg selv og andre, og som har styrke til å dra seg selv etter håret.
Men i motsetning til Røe Isaksen er jeg opptatt av at barn - som ikke kan velge hvilken familie de fødes inn i - gis de absolutt beste vilkårene for å utvikle seg til sterke individer. Forskning viser at gode barnehager kan være redningen for barn som kommer fra sårbare grupper i samfunnet. Men det er kanskje ikke så nøye, det viktigste er vel å ta avstand fra “pedagogiske krav” og sånt tøys. Ikke dermed sagt at alle sosionomer og pedagoger gjør en glimrende jobb, men hva mener Røe Isaksen er alternativet?
I det hele tatt: Dersom man er interessert i å bidra til at samfunnet drives framover at sterke individer, da må man jaggu ta seg på tak og sørge for at barn får gode muligheter og støtte, uavhengig av bakgrunn og uavhengig av om foreldrene tar sitt personlige ansvar.
July 11th, 2006 at 1:17 pm
Vampus: “Bjørn - når du spør hvem - vel hva med Fritt Ord-prisvinner Bjørgulv Braanen, hva med Erling Borgen, Sigurd Allern, Hilde Haugsgjerd i Aftenposten, Klassekampens underbruk Morgenbladet etc - opinionsdannere.”
Det er forskjell på å liste opp noen personer som var unge rundt 1968 som har innflytelse i dag, og å si at en hel generasjon har en unik maktposisjon i Norge. Vi kan lage en tilsvarende liste utifra andre kriterier, 78′ere, Høyre-folk, Østfoldinger, uten at det dermed betyr at de styrer samfunnsdebatten. Kanskje har de hatt mye innflytelse, men jeg ser ikke hvorfor vi skal terpe på det. Og kanskje kan man analysere hva en 68′er er for noe, og det er historisk interessant, men ikke så relevant for den politiske debatten her og nå. Finner vi ikke rare ideer også blant 58′ere og 88′ere? Bør vi ikke heller da ta for oss ideene og enkeltmenneskene, ikke kunstige og unøyaktige “generasjoner”?
July 11th, 2006 at 2:54 pm
Drusilla: Tror ikke Torbjørn og du er veldig uenige på en “muligheter for alle”- politikk, men mer hvordan disse mulighetene skapes. Min bekymring er at enhver politisk rettighet i Norge blir gitt ut i fra “de fattigste” for så å omgjøres til universelle rettigheter som gjelder for alle. En alenemor på Stovner og Kjell Inge Røkke får like mye i barnetrygd, får makspris i barnehagen etc - goder som primært slår best ut for middelklassen - som ikke trenger dem mest. Sosialdemokratiet overlever på den enkeltes egoistiske tanke om at de godene en får fra fellesskapet betales av noen andre - dvs at man får langt mer ut enn det man betaler inn. Noen taper på det - og det er som regel de som har det verst fra før, i all den tid at politikerne primært må gi goder til sine velgergrupper i middelklassen.
Bjørn - ser poenget ditt, men begrepet 68′er har vel kommet fra en presumpsjon om at denne generasjonen som har fremmet et sett av felles verdier og holdninger som har preget samfunnet i etterkant på en måte som ikke en 88′er eller 57′er har hatt. Og de verdiene og holdningene er i dag implementert i det norske sosialdemokratiet med sterke forsvarere fra både de opprinnelige 68′erne og deres arvtakere på venstresida. Kanskje man egentlig burde si klarere at det er selve sosialdemokratiet man utfordrer, ikke 68′ere?
Og en av tingene som jeg mener kommentarene ovenfor preges av er nettopp synonymiseringen av personlig ansvar med en sosialdarwinistisk tankegang om at “en narkoman kan skylde seg sjæl”. Det er jo nettopp denne demoniseringen av statlig vs. personlig ansvar jeg (og TRI tror jeg) mener er problemet med 68′ernes vinkling i debatten.
July 11th, 2006 at 3:53 pm
Vampus:
Jeg kan virkelig ikke se hvordan de mest sårbare, dvs. barn fra ressurssvake familier, taper på makspris, pedagogiske krav i barnepass, fritidsklubber osv. Uten makspris vil man selvsagt få en situasjon der barn fra rike familier får et bedre kvalitativt tilbud, mens barn fra fattige familier må nøye seg med dårligere kvalitet. Dette er ulikhetsskapende - gir ulike muligheter til barn og vil forsterke den sosiale reproduksjonen. Det kommer man bare ikke unna!
Hadde Røe Isaksen sagt at man må kutte ned på universelle ordninger for å overføre ressurser til gode tilbud til de aller mest ressurssvake, så ok. Men det er ikke tilfelle.
July 11th, 2006 at 7:15 pm
Vampus:
Ikke kom og fortell meg at forsømte unger er et forsvinnende lite problem i Oslo/Norge i dag?
July 12th, 2006 at 11:18 am
Ikke kom og fortell meg at forsømte unger er et forsvinnende lite problem i Oslo/Norge i dag?
Nei, mange barn er forsømte ,men jeg våger å påstå at mange ildsjeler i foreninger og idrettslag har gjort og gjør minst like mye for denne gruppen som sosionomene.
July 12th, 2006 at 3:01 pm
Anonymous (fint navn forresten): Henvis til hvor jeg forteller deg at forsømte unger er et forsvinnende lite problem i Oslo/Norge i dag, evt slutt å påstå at jeg mener noe annet enn det jeg skriver.
Drusilla: jeg skal komme tilbake til deg med en kronikk i Dagbladet jeg :-)
July 12th, 2006 at 3:07 pm
Noen ganger får man jo inntrykk av at det er en motsetning mellom å ha et offentlig sikkerhetsnett for de mest sårbare og at privatpersoner og organisasjoner gjør en jobb med slike ungdom. Jeg tror rett og slett at det er andre grunner til at folk eventuelt ikke bryr seg enn at de tror det offentlige tar ansvar. Ethvert vettugt menneske må da vite at det bare er så mye barnevern/skole osv. kan gjøre.
Vampus: He, he, det er bra! Jeg prøver jo å unngå bloggbashing, men hvis du skriver i Db er det jo fritt fram ;)
July 12th, 2006 at 4:44 pm
Jeg hoppet over den greia der i Dagbladet i går. Det skjønner jeg at var like greit.
July 12th, 2006 at 10:00 pm
Vampus: Jeg jobba som ungdomsleder i en av byens mer belasta strøk og har fått den tvilsomme glede av å se hvordan konsentrasjonen av sosiale problemer blir tyngre og takle etterhvert som at man legger ned de tiltaka som hjelper. Hvorfor er det så tungt å ta innover seg at det er en vanlig historie for mange nabolag? (Det er ikke noe bedre på Oslo vest, men der er det ingen nabokjerringer som ringer barnevernet før ungen er på nåla)
Så hvor i all verden har du det fra at jeg driver og lager problemer inne i mitt eget hode? Jeg har selv vokst opp en blokk (du og jeg er jevngamle), hvor nabokona gikk på fylla og ungene gikk tiggerrunder i oppgangen fordi det ikke er mat. Alle hadde sånne forhold innpå seg, heldigvis ikke i hver oppgang men ihvertfall i hver blokk. Mutter og fatter tok dem inn og ga dem mat de, men det skal mere til enn omtenksomme naboer for å rette opp alt som blir skeivt der. Alle tre ungene er forresten døde i dag, av heroin.
Jeg kan på strak arm gi deg fem sånne historier til, fra mitt barndoms nabolag. Noen klarte seg heldigvis. PPU, ekstraundervisning og fritidsklubber var på moten den gangen. Så når jeg ser folk som vil gjøre forholda bedre, fordi det er mange som lever sånn, ved *for eksempel* å bli sosionomer, så skal de ikke få dritt om at de lever av elendighetsbeskrivelser. De skal ha respekt. Av TRI. Og av deg.
Eller mente du egentlig med hermeretorikken din “tydeligvis et parallellunivers der Norge primært består av herionmisbrukere og kvinner som jobber 12-timersøkter på MacDonalds” å si at utblåsningen min var “interessant” i denne debatten? I så fall skriver du med en tone og et ordvalg som jeg ikke skjønner, men like dønn ærlig som hittil, Vampus: Jeg trur ikke det var det du mente. Jeg er 99,9% sikker på at du mente at mine erfaringer (jeg er ikke sosionom, men var ufaglært ungdomsarbeider til de la ned klubben - nå møter jeg unga på Oslo S i stedet) med hvordan man skal løse sosiale problemer ikke blir relevante for deg fordi jeg sier at nedbygging av offentlige tilbud plasserer de dårligst stilte i en enda vanskeligere situasjon. Eller at jeg sier at det finnes plasser i Oslo med høy konsentrasjon av sosiale problemer.
Og hvor i all verden har du det fra at sosionomfaget legger opp til at personlig ansvar skal avvikles? Har du jobba som sosionom noen gang? Eller lest fagbøkene deres?
July 13th, 2006 at 3:40 pm
Anonymous: Du påstår at en herionmisbrukende far og 12-timersarbeidende mor på MacDonalds er normalen, ikke unntaket. Det sier jeg er latterlig. Dessuten tillegger du meg meninger som jeg ikke har (f.eks. at sosionomfaget legger opp til at personlig ansvar skal avvikles) og livet er for kort til debattere på det nivået. Sorry.
July 13th, 2006 at 4:46 pm
Trodde du at jeg mente at far må på heroin og mor må på MacDonalds og at det måtte være skoleferie før vi kan kalle det et problem som er alvorlig nok til at sosionomene kan legitimeres? Eller var det tydelig at dette var et bilde på at sosial nød er dyp og omfattende nok til at det offentlige hjelpeapparatet har sin berettigelse? Du snakker ofte i bilder selv, så hva var problemet her?
For svaret du ga var blurrete greier, Vampus. Problemet er slett ikke forsvinnende lite. Men det er ikke så fryktelig stort heller. Egentlig så…. ja, hva da egentlig, Vampus?
July 13th, 2006 at 5:24 pm
…og hva skal det bety, LATTERLIG??!!! Hvis den sosiale nøden er så vanlig at alle kjenner sånne tilfeller fra nabolaget sitt så er det normalt, ikke sant??!! Og da syns du det er latterlig å si noe sånt, fnis fnis liksom? Skam deg!
July 13th, 2006 at 5:27 pm
Jeg har litt kjennskap til Tobben, og mer enn mistenker at denne brannfakkelen var nok en velrettet, velregissert sak. Torbjørn kunne formulert seg rundere, men han har en agenda, og den er mer karrierebevisst enn idealistisk. Han vet hva som fenger hos de som har forfremmelsesmakt over ham, og han vet også hvordan han skal trykke på de rette knappene hos motstanderne. Dess større personligheter som tar seg bryderiet med å besvare barnestrekene hans, dess større vokser egoet til denne småmaniske lille broileren seg.
Ser for øvrig at han har pådratt seg replikk også i Klassekampen idag. Det var på tide.
Ellers er det som overrasker mest at så mange folk gidder å engasjere seg så mye her i tråden over hva denne i personlige sammenhenger mer godlynte snørrhvalpen fra Stridklev, Porsgrunn, lirer av seg på tastaturet.
July 13th, 2006 at 7:32 pm
Jeg tviler ikke et øyeblikk på at han har en agenda, men jeg trur det handler mer om å slutte rekkene og fjerne det offentlige hjelpeapparatet enn hans egen karriere. Byregjeringa i Oslo mer enn halverte fritidsklubbene på slutten av nittitallet (samtidig som at “gjengproblemene” kom på forsidene av avisene…), med henvisning til at det ikke kastet av seg penger til videre drift. All verdens argumentasjon fra oss som så hva dette betydde var for døve ører, så vår feil var at vi trudde at fornuften var uslåelig…. Han er en irriterende snørrhvalp, men han skal ikke undervurderes heller…
July 14th, 2006 at 12:31 pm
Jeg tenker vi kaller det valp, jeg.
July 14th, 2006 at 7:18 pm
Snørrhovne SV og RV hvalper har nå uttalt seg.
Argumentasjonen er på det vanlige infantile og idiotiske nivå.
July 14th, 2006 at 7:32 pm
Et øyeblikk var jeg redd for at debatten skulle kjøre seg fast i skittkasting og usakligheter, men det avverget du med dine innsiktsfulle nyanser. ;DD
July 14th, 2006 at 7:43 pm
Results 1 - 10 of about 15,400 for hvalper . (0.04 seconds)
Bokmålsordboka
TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
valp valp m1 (norr hvelpr)
1 unge av hund el. annet dyr i hundefamilien, f eks rev få v-er
2 neds: jypling, lømmel guttev- / din v-!
July 14th, 2006 at 7:43 pm
Results 1 - 10 of about 15,400 for hvalper . (0.04 seconds)
Bokmålsordboka
TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
valp valp m1 (norr hvelpr)
1 unge av hund el. annet dyr i hundefamilien, f eks rev få v-er
2 neds: jypling, lømmel guttev- / din v-!
July 14th, 2006 at 11:20 pm
Dette er ikke et forum for personlige nemesiser mot folk, politikere eller andre. Holde seg sånn noenlunde til sak eller holde seg unna.
July 14th, 2006 at 11:34 pm
Men tror du ikke det, at Høyres ideologiske krise gir plass til nettopp sånne filosofer som han? Kronikken til TRI er reint oppkok av den amerikanske nykonservative forakten for all intellektuell virksomhet som ikke støtter opp under deres postulater, med den forskjellen at den puritansk-moralske venstresida er erstatta med skolerte arbeidere i det offentlige hjelpeapparatet. Jeg tenker sånn: Det viktigste for Høyre nå, det er å finne en måte å FORTSETTE å argumentere for at velferdstaten skal bygges ned på, og det veit de er vanskelig, fordi det er så mange som er mot akkurat det. Samtidig skal de være mer ansvarlige enn Frp. Det er mange i Høyre som ser skeivt på Erna Solberg, hun er juss og status quo mer enn hun er filosof. Kristin Clemet er hun som kommer nærmest en visjonær i partiet, hun er både solid og har friske tanker, men skolepolitikken hennes kan adopteres av venstresida, husk at Helga Hjetland fortsatte samarbeidet med henne til tross for at Clemet dolka henne i ryggen i spm om lønnsforhandlingene.
Det er mange i Høyre som mener at de trenger en kraftig ideologisk brekkstang mot et økende krav om sosial likhet, og da funker det med Frp-taktikken provoser og hersk.Men Høyre er selvsagt alt for veloppdragne til å skylde på “pakistaaaaanerne” i all offentlighet. (Husker du forresten at Afshan Rafiq gikk ut og sa at invasjonen av Irak var galskap? Det var det siste vi hørte fra henne på en lang stund…..) At TRI i denne sammenhengen velger å erte opp de som arbeider med å komme samfunnets svakeste i møte, er vel ikke noe annet enn en veloppdragen formulering av Ayn Rands paranoide avvisning av at alle er like verdige som hun selv? Jeg tror kanskje ikke TRI ser seg selv som noe annet enn det han har blitt, men jeg tror at de folka i Høyre som grøsser ved tanken på at de ikke skal se seg selv som bedre enn, tja, skal vi si en alenemor på tolvtimersskift på Macer’n ;)), tar i mot TRIs formuleringer om mental imperialisme med den største glede. Derfor skulle det ikke forundre meg om han får en plass i Høyre til slutt.
July 15th, 2006 at 12:21 am
Du skuffer stort Drusilla. Jeg hadde ikke regnet med at dette skulle sensureres, og tok derfor ikke kopi av det. Dette hadde jeg ikke trodd om deg.
Jeg er ikke en nemesis av TRI. Innlegget jeg skrev var en rimelig saklig karakterassassinasjon av TRI etter den elendige, tapertrakasserende kronikken hans i Dagbladet. Når man stikker hodet fram, må man tåle å få tilbakemeldinger. Men du får det til å høres ut som det var langt verre enn det var - alt var satt inn i en sammenheng.
Du skuffer stort Drusilla - nå får du meg til å mistenke at du er nok et bevis på at det nærmest ikke er forskjell på Ap og H lenger, og at de elitistiske tendensene er omtrent like sterke i begge leirer!
Jeg bruker forresten “Nemesis” i alle blogger, sjekk bl.a. hos Dræggers. Ikke opphøy slasken TRI til en som har stalkers - i alle fall ikke på MIN bekostning!
July 15th, 2006 at 12:25 am
Ps. Hvis du skal være så formyndersk og sensurerende, så synes jeg nesten du burde advart om det. Jeg brukte 10-15 min av mitt liv på det innlegget, og du har nå destruert et åndsverk for evig og alltid.
Innlegget var et ledd i debatten, ikke overdrevent syrlig eller trakasserende!
Takk.
July 15th, 2006 at 12:35 am
Synes det er artig at Vampus mener at venstresidens idealer må utforedres, gitt at hun selv ikke makter å gjøre det. Alt hun gjør er jo å flykte fra alle former for debatt, og holder seg stort sett til sin egen trygge lille blogg hvor hun bare kan overse kritiske røster.
Når det gjelder alternativet til et offentlig sikkerhetsnett, hva er egentlig det? Fødselstallene er for lave og den geografiske mobilitten for stor til at familien kan være et sikkerhetsnett. Privat veldelighet funker ikke i det hele tatt. Hva er egentlig alternativet?
July 15th, 2006 at 10:38 am
Alternativet er vel at folk med litt for mye uflaks overlates til seg sjøl, og så kan lettlivede herrrrrlig politisk ukorrekte blåbloggere le godt og lenge hver gang noen nevner dem…
July 15th, 2006 at 11:13 am
Nemesis:
Send meg en mail og jeg skal sende deg en kopi av innlegget ditt. (Alle kommentarer blir sendt automatisk på mail til meg).
Jeg skal sette ned noen ord om kommentarpolicyen.
July 15th, 2006 at 7:57 pm
100% støtte til deg Drusilla innlegget mot Torbjørn fra Nemesis var simpel bakvaskelse basert på synsing og ondskapsfull sladder.
Honnør til din hederlighet.
July 18th, 2006 at 6:01 pm
Marx: Jeg er uenig. Jeg la vekt på at alle opplysninger om Torbjørn som jeg tok med i karaktermordet som den meldingen tildels utgjorde (og var ment som, jeg mener, fyren er jo politisk slask, slik jeg ser det) faktisk er offentliggjort tidligere. De var ikke tatt særlig ut av kontekst heller. Så vidt jeg husker baserte ingen del av innlegget eller dets formuleringer seg på rykter eller bakvaskelser - ingen familiehemmeligheter (om noen finnes) ble avslørt.
Resten bestod vel så vidt jeg husker av delvis slakt av Torbjørns ståsted i forhold til disse evinnelige, intelligentsia-bashende kronikkene Torbjørn bare MÅ publisere i venstresideaviser fra tid til annen; samt mine helt egne prognoser for hvordan det vil gå med Torbjørn videre i karrieren (og jeg har i grunnen ganske god intuisjon, men tiden vil jo vise om jeg får rett da). Dette siste tillot jeg meg da enkelte blåbloggere forlengst har begynt å mase om at Torbjørn liksom er Høyres store håp. Heldigvis vet jeg at Høyre ville klart seg meget bra uten ham, om han f.eks. skulle la seg omvende av en gatefrelser i morgen, og henslepe i sektens tjeneste langt vekke fra det offentlige rampelys (akkurat dette kommer IKKE til å skje - dessverre).
Så; rett skal være rett, Marx!
Drusilla: I may take you up on that offer! Kommer tilbake til det om et par dager, når jeg har tid. Ikke slett den mailen er du snill - jeg var egentlig ganske stolt over syrligheten og slagkraften i det innlegget, selv om jeg selvsagt umiddelbart visste at enkelte kanskje ville synes det ble for voldsomt. Imidlertid mener jeg at en kar som mobber venstreside intellektuelle for å styrke sin egen identitetskultus, samt får betalt for dette, må tåle å få tilbake så hatten passer av og til. Få passet sitt påskrevet, slik han liker å påskrive andres (helst sosialisters) pass.
For øvrig kunne jeg tatt med i det innlegget at jeg for så vidt var positivt overrasket over at Torbjørn også delte ut et lite spark til markedsfundamentalismeentusiastene i eget parti, men det ville jo være positiv tilbakemelding, og dermed bryte med den acerbiske tonen i resten av innlegget… (Som for øvrig neppe ville gitt noen som helst mentalt stabil blåblogger noe å le seg skakk av på pub).
:-)
July 22nd, 2006 at 8:23 pm
De fleste sosionomer jeg kjenner prøver å gjøre en god jobb ut av for lite midler.