Kvinnesaks-terrorisme
Jeg er et rimelig fredelig anlagt menneske og prøver å holde voldsromantiske tendenser til et minimum. Det er på en måte greit når det går så mye i terror om dagen. Men jeg må si jeg ble fascinert av denne historien i The Guardian. I september 1909 ble to suffragetter visstnok observert i våpentrening i London. Nylig offentliggjorte dokumenter avslører at regjeringen fryktet at flere forkjempere for kvinners stemmerett hadde planer om å gønne ned den britiske statsministeren.
Dette skal ha ført til panikk i regjeringen. På det tidspunktet holdt suffragettene demonstrasjoner utenfor Westminister, og de var ikke av det moderate vente-og-se-slaget. Nå var det altså fare for at kvinnesakskvinner med voldelige intensjoner var blant dem. The Guardian siterer fra den interne regjeringsrapporten som redegjør for dilemmaet med å arrestere demonstrantene:
“The serious matter is that we should have to make known the facts leading us to believe that there is a conspiracy to murder the PM”, said the report. “The prominence that would be given to this in the press would probably act on the minds of these half-insane women, and might suggest effectively the commission of the very act which we wish to prevent. Moreover, the removal of the pickets would be looked on by them as an act of violence and injustice; and would make them furious and more ready to commit such a crime.”
Å provosere disse halv-gærne kvinnene var med andre ord ikke et alternativ. De fikk bli, med et styrket vakthold. Man hørte heller aldri noe mer til de to som skulle ha trent med browning-pistoler på en skytebane i Tottenham Court Road.
Såvidt jeg vet er denne historien det nærmeste vi kommer feministisk terrorisme. Er ikke det egentlig litt rart? Gjennom århundrer av undertrykking har ingen autoriteter som har stått bak overgrep blitt drept i feminismens navn. Det nærmeste man kommer er kanskje Varlerie Solanas’ forrykte manifest der hun anbefaler at menn skal kuttes i småbiter. Det var hun som skjøt på Andy Warhol. Og hun var nok litt gal.
I Norge trenger vi ikke terrorisme. Man kan selvsagt hevde at det aldri har eksistert et samfunn der menn og kvinner har levd i fredelig sameksistens. Vold mot kvinner har det alltid vært. Men vi satser på at en bedre integrering, dialog og økt forståelse er greia. Man trenger ikke full assimilering av menn engang. De som vil kan beholde så mye de vil av kulturen sin. Så lenge vold og undertrykking og nedvurdering av andre er ute av bildet. Små gutter kan få stå og tisse. Vi finner løsninger på det!
October 1st, 2006 at 9:24 pm
Kult at du tar opp (fraværet av) feministisk terror. Jeg jobber for tiden med skape en feministisk-ateistisk terrorbevegelse. Trenger vi ikke terror i Norge? Jo, jeg mener da det!
October 2nd, 2006 at 9:23 am
Jeg ser at det ble litt soft på slutten der: Vi trenger nok håndhevelse av lover, provokasjon og en del rabalder også. I tilegg til det koselige. Hovedsaken er at jeg tror mennesker kan lære, og at et tokjønnet-samfunn er mulig.
Ift. terror er jeg, nja, litt skeptisk. Men jeg blir gjerne med i den politiske fløyen om dere skal ha det :)
October 2nd, 2006 at 10:46 am
Jada, du kan være Gerry Adams så kan jeg være Mad Dog. Husk skjegg og briller så folk skjønner at du er seriøs.
October 2nd, 2006 at 4:57 pm
Jeg har på en eller annen (for øyeblikket) ikke fullt så klar måte forvillet meg inn på denne bloggen. Jeg liker det du skriver, og skal det være en terrorgruppe så vil jeg bare påpeke at dere trenger en neger. Sånn uten forøvrig sammenheng.
October 3rd, 2006 at 10:13 am
Da kan du være Winnie Mandela.
October 4th, 2006 at 11:28 pm
Det er ikke vanlig å forutsette at det skal gå liv tapt for at en voldshandling kan kalles terrorisme, så jeg vil kalle episoder som denne: “- Ottar knuste sexbutikk” eksempler på feministisk terror. (Ottar har riktignok benektet at det var dem, men jeg tar likevel sjansen på å kalle handlingen feministisk.)
October 8th, 2006 at 6:02 pm
Jeg ble plutselig litt usikker på hva som kvalifiserer som terror. Må det være nøye organiserte og planlagte angrep på mannsbastioner, eller holder det å ta noen kjipe enkeltindivider?
I såfall kan kanskje dette telle som en type terror? http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=131465
Men jeg er helt enig; tatt i betraktning hvor mye dritt halvparten av jordas befolkning har måttet ta opp i gjennom er det rart at det ikke er rullet flere hoder eller styrtet flere fly inni parlamentsbygninger og falloslignende høyhus. :)
October 9th, 2006 at 2:19 pm
Ifølge Statsvitenskapelig leksikon (2004: s. 270) er terrorisme;
“Bruk av vold der hensikten ikke primært er å ramme voldsofrene, men å påvirke måten andre grupper handler på gjennom den oppmerksomhet og frykt for skade eller død volden skaper. Terrorister vil ved slik voldsbruk øve innflytelse på allianse- og autoritetsforhold mellom grupper i samfunnet, særlig i forhold til statlige myndigheter. Terrorisme som virkemiddel kan benyttes av både statlige og ikke-statlige aktører, og er ikke knyttet til bestemte ideologier. Under demokratiske forhold avviser og utfordrer terrorister statens legitimitet. Avvisningen er så grunnleggende at terroristene nekter å delta i konvensjonelle demokratiske påvirkningskanaler. Terroristenes politiske mål er maksimalistiske, de viser derfor liten vilje til å gå i forhandlinger og inngå kompromisser.”
October 11th, 2006 at 12:50 am
Når dere først snakker om feministisk terror vil jeg benytte sjansen til å nevne Emily Davidson. Kanskje den største feministterroristen av dem alle.
October 12th, 2006 at 12:36 pm
Men honestly; var Solanas så fæl som man(n) skulle ha det til? Hun har vel hatt en oppvåkning som de fleste av oss andre, og skrevet ting utenom det berømte manifestet?
October 12th, 2006 at 1:12 pm
Britt M: Der har du ei som fortjener å bli kalt militant feminist, ja :)
Pakkepiken: Jeg tror ikke Solanas skrev noe annet, bortsett fra det teaterstykke som kom før SCUM. Hun var vel rimelig føkked opp hele veien? Ikke rart mht. det hun ble utsatt for som barn
http://www.womynkind.org/valbio.htm