Manndag

Og midt i den store mannskampen gikk pokker meg blogspot i vranga. Det var nok en slags mannskonspirasjon til støtte for undertrykte kulturforskere med svak argumentasjon, tror jeg. Vær litt raus da, sa kollega M, og mente mannen hadde noen gode poenger. I try to be the bigger woman, ikke sant. Men det gikk ikke bra. For det må jeg si: Det er forjævlig at man skal føle seg som intellektuelt overlegen bare man åpner avisa. Det er ikke noe jeg trenger. Ingen har vokst seg større av illusjoner om storhet, det er fakta. Så takk skal du faen meg ha, Runar Døving.

Egentlig ville jeg nå bare si at way to go med å diskutere mannsroller og sosialisering og sånt som vi ofte gjør her, men at jeg som representant for meg selv og min egen politikk, må presisere at :

MENN ER IKKE UNDERTRYKTE OFRE I NORGE!

La meg også tilføye dette:

KVINNER ER IKKE UNDERTRYKTE OFRE I NORGE!

Sånn. Dessuten har jeg benyttet anledningen til å hente fram mannsforskeren i meg. Først vil jeg komme med en sviende kritikk mot Døving-prosjektet: Hvor er innvandrermennene? Hvor er tredje-verden-perspektivet? Dette tegner til å bli nok en mannskamp kun for de ressursterke hvite menn. Meget svakt. Her må menn gå i seg selv.

Og så vil jeg si at Runar Døving har oversett et meget interessant trekk i den gryende mannsbevegelsen. Nemlig mannsseparatismen. Det vil jeg, mannsforskeren Drusilla, analysere. Jeg har gått ut i verden, nå på denne manndagen, og jeg har funnet tegn til at menn i stadig større grad tar avstand fra feminine verdier og trekker seg tilbake i enklaver der de kan dyrke mannlighet og manndom. Se hva jeg fant.

Her er en reklameplakat knipset med et litt dårlig mobilkamera på trikkestoppen på Adamstuen. Vi ser utydelig at mannen vender seg vekk fra kvinnene og tar et solid grep rundt sin egen manndom. Han venter ikke på trikken, han venter på pikken. Det tror jeg er ganske åpenbart.

Se her er han igjen. Dette er en reklame for et program på tv som heter Man Show Overskriften er: Ikke for pyser og heteroseksuelle. Som det fremgår av bildet under har mannen her gjort seg klar for en kveld med gutta.

Han forklarer entusiastisk:

Et ekte mannfolk barberer ikke kroppshår, han tåler å være litt svett på balla og i rompa uten å bli stressa av det. Han er en gladgutt, han driver ikke og fjoller seg og jåler seg til og later som han er noe annet enn det han er. Hvis han liker menn, så sier han det rett ut.

Noen i denne bevegelsen har til og med gått til det skritt å henge opp et stort banner på Bislett. Det er litt av et frigjøringsprosjekt, dette. Her står det noe sånt som at du ikke må drikke sukker og at du ikke trenger en jentekjæreste heller. Det er iallefall slik denne mannsforskeren tolker det.


27 kommentarer til “Manndag”

Legg igjen kommentar