Anniken og likestillingspanikken

Jeg liker makt. Jeg vil gjerne være a som påvirker b til å gjøre noe b ellers ikke ville gjort. Eller hvordan det nå var. Kanskje jeg burde vært politiker?

Eller kanskje ikke. Jeg får ikke så veldig lyst til å bli politiker når jeg leser Anniken Huitfeldts kronikk om makt og kvinner i politikken. Den heter Er makt egentlig feminint? Er ikke det en usedvanlig lam tittel, spør jeg. Allerede der ble jeg negativt innstilt gitt. Men la oss lese kronikk:

Politikken er fortsatt en mannsverden. Mye av maktspillet i et politisk parti foregår i sosiale sammenhenger. Det nytter ikke å være 40 % kvinner rundt møtebordet hvis slagplaner legges med 90 % menn i baren om kvelden.

Som sagt. Jeg er ikke politiker så jeg vet lite om maktspill i partiene. Vi får tro Anniken, hun vet nok hva hun prater om. Tipper på at det er masse kjipe gubber i AP. De sitter og klør seg i skrittet i hotellbaren helt til hun og de andre har lagt seg. Jeg prøver å ikke se det for meg.

Damene er også kjipe, forresten. Du tror de er venninner, og at det er søstersolidaritet. Men akk o ve: kvinner har ikke alltid en egeninteresse av å støtte hverandre. Mein Gott! Godt jeg ikke er i politikken. Det er forjævlig. Og hjemme er det bare surt og sorgens: Mange kvinner forteller om ekteskapsproblemer dersom de passerer ektemannen på karrièrestigen.

Fytte. Jeg har ikke lyst, så mye kan jeg si. Et forsøksvis selling-argument på slutten overbeviser ikke:

På tross av stress, dårlig samvittighet og altfor mye jobbing, formidles det i boken en ekte glede av å holde på med politikk.

Hei, vent litt. Boken? Jeg har visst misforstått. Denne kronikken handler ikke om maktspillet i norske partier? Og hvor fælt det er? Jeg ser det, når jeg leser en gang til: Hele argumentasjonen er jo basert en bok som nå skal bli tv-serie! Hæ?

Spør man norske kvinnelige politikere svarer de: Kjenner meg ikke igjen. Verden ser annerledes ut i dag. Jeg går på bar. Kanskje er det et Ap-problem? Vi husker vel alle Thorbjørn Berntsens pinlige uttalelser for noen år tilbake: at noen har truet seg til å danse med Anniken Huitfeldt på et fylkespartimøte - den personen må ha vært jævla full.

Men neida. Alt vel i Ap. For Anikken understreker samtidig at det ikke er slik i Arbeiderpartiet i dag. Men da så. Da er det vel greit da?

regjering

Høst i regjeringskvartalet

14 kommentarer til “Anniken og likestillingspanikken”

Legg igjen kommentar