Hva står Segolene Royale, navnet muligens feilstavet, for? Hvem er hun som politiker? De fleste klarer selv å se at hun er a)kvinne og b)vakker og at til tross for fire svangerskap ser hun bra ut i bikini (ser vi for oss reportasjen snikbilder av Jonas/Jens på stranda? Nei?), men det eneste jeg har fått med meg gjennom mitt halvsløve blikk på tv og aviser er at hun definerer sosialisme som “å sette politikk foran økonomi.”

Det jeg ser er at i hvert fall partilederen tar visse grep for å skape en nogenlunde jevn kjønnsbalanse i regjeringa, og det er bra. Det skulle da også bare mangle, kan man da si, men nei- det tror jeg faktisk ikke man kan kreve. I partiene med sterkest overvekt av mannlige medlemmer, og spesielt i innflytelsesrike posisjoner, tror jeg man kan vente seg et annet debattklima og andre spilleregler for kvinner. Og der tror jeg du har rett i at partiet for pensjonister, gamle gretne gubber og reaksjonære bønder, FrP, ikke er noe særlig hyggelig å drive med politikk som kvinne.

Lurer på hvilke partier som er best.

Pakkepiken: Ja, medias fokusering på barn (evt fravær av barn) er en irriterende ting, og de to eksemplene Huitfeldt hadde som er dokumentert. Jeg synes det er utrolig feigt dersom hun mener sin egen beksvarte beskrivelse stemmer uten å stå innefor det i eget parti.

Jeg vet jo ikke hvordan ting foregår. Hvis du spør meg hva jeg *tror*, så tror jeg det fortsatt er grums, antakelig mest i Frp og AP.

Snorre: Det overrasker meg egentlig at det er slik i SV også. Men det er sabla bra med ærlighet. Kudos for det!

Jeg husker med gru hvordan det ble antydet at Danmarks justisminister Lene Espersen ikke skulle være kompetent til å ivareta sin post i Europaparlamentet da hun fikk sitt barn nummer to. “Ja, skal hun så sidder der og amme eller hva?” ble det ymtet frempå. Klassisk hersketeknikk. Som om hennes biologi diskvalifiserer henne til å være en flink politiker. (det eneste som diskvalifiserer er vel heller at hun er konservativ, he he)

Og Sylvia Brustad var gjennom samme hekseprosess da hun som relativt nybakt (?) mor tok i mot ministerposten som helse- og omsorgsminister. Det kom ganske visst ikke fra krefter internt i partiet, men fra en gubbelege, men likevel. Jeg kjøper fullstendig det Huitfeldt antyder; at det er ulike spilleregler for menn og kvinner i politikken. Gjør ikke du, Drusilla?

Personlig har jeg bare et forakt-objekt og det er Giske *grøsse*.

Bortsett fra det, helt off topic: jeg har fått mail fra Hanne Vibeke Holst i dag som likte det jeg har skrevet om henne på bloggen, og boktipset med “Min mosters migrene” skal være tilgjengelig på norsk neste vår. Det tok også bare 8 år eller noe slikt… Men bedre sent enn aldri. Tror det finnes på dansk nå.

Hvorfor er forresten Huitfeldt og hun andre AP-dama hatobjekter for så mange? Jeg har ikke tv.

pakkepiken: bra boktips :) Jeg synes ofte det kan være fint å bruke litteratur, men når Huitfeldt skal skrive om maktspill i politiske partier, da er det å forvente at hun skriver om den virkeligheten hun kjenner, som politiker, ikke en fiksjon!

Jeg likte Bitch, men den er ikke akkurat en sammenhengende og godt konstruert sak.

“Jeg er så lei av å måtte danse sammen med svette, feite og gamle gubber for å komme meg opp og fram i politikken.”

Rent personlig synes jeg Anniken er et grusomt kvinnemenneske, og skjønner derfor godt hva Torbjørn Berntsen mente.

For ordens skyld: visste ikke at det var mulig å bli så full at man fikk lyst til å danse med Anniken.

Finnes det ikke grenser for noe lenger?