Bromark - rett i grøfta

Jeg leser mye om dagen. Jeg leser om kultur og religion og sånn. En dag kan jeg kanskje si noe fornuftig om det å holde begge hendene på styret. Det kan ikke være så jævlig vanskelig, tenker jeg, å avvise menneskefiendtlige holdninger, enten de kommer fra rasister, religiøse mannssjåvinister eller annet hatsk folk. Begge henda på styret, holde seg unna grøftene, så kan man komme seg framover. Noe sånt.

Men i mellom tiden må dere ta til takke med litt bitching om det jeg finner på veien. I dag leste jeg nemlig en artikkelen på Ny Tid av Stian Bromark. Kulturer dreper, heter den, og jeg tenkte at det hørtes relevant ut. Bromark skriver om boka til Vebjørn Selbekk. Jeg skjønner såpass, men der sier det også stopp. Ydmykhet er riktignok ikke en av mine fremste egenskaper, men jeg kan gjøre et unntak: Jeg er tjukk i huet. Kan noen hjelpe meg?

Bromark skriver om Selbekk og om drapet på Theo Van Gogh. Jeg tror - understreker tror - artikkelen handler om at Selbekk og de involverte i drapet i Nederland, offeret, morderen og Ayaan Hirsi Ali som skrev manus til filmen som motiverte drapet - har enkelte fellesstrekk. De er sauer som har forlatt flokken - og det er ikke bra? Eller det forklarer noe… om at kulturer dreper? Jeg får ikke grepet på det.

Jeg får imidlertid vite at Selbekk var homohater, mens han nå kritiserer andre homohatere. Ayaan Hirsi Ali har vært “både sosialdemokrat og ultraliberalist”. Kors og kors. Theo Van Gogh vokste opp i et “besteborgerlig, hvitt og kalvinistisk villastrøk” . Javel? Morderen, Mohammed Bouyeri hadde visstnok en snerten kjæreste i miniskjørt, og “hans formative opplevelser var to: Faren som ble nedverdiget i arbeidslivet fordi han var «utlending» og den lokale ungdomsklubben som ble nedlagt.”

Morderen blir i grunn utstyrt med det mest sympatiske portrettet. Ikke et ord om Ayaan Hirsi Alis “formative opplevelser”. Vi kommer til Bromarks konklusjon nå. Sånn går den:

Selbekk, van Gogh, Hirsi Ali og Bouyeri er alle eksempler på sauen som har forlatt flokken, og kanskje nettopp derfor insisterer på at de etterlatte er en flokk, og ikke en like forvirret gjeng bestående av individuelle, uensartede dyr. På avstand kan selv Dan Børge Akerø gå for å være et nyfødt lam. Selbekk er for øvrig ingen sau, men en rev som nå har fått alle til å tro at hans kristendom og demokrati kan forenes.

Jeg er iallefall en forvirret sau akkurat nå. Den delen er grei. Jeg synes kanskje det er litt rart at Bromark ikke påpeker at en av de fire FAKTISK DREPTE ET MENNESKE. Og det var ikke reven. Men så kaller også Bromark det groteske drapet for det uhyre ukloke drapet. Wow. Virkelig. Kan vi få høre om den uhyre ukloke voldtekten også? Eller nynazisten med den uhyre ukloke mordbrannen?

9 kommentarer til “Bromark - rett i grøfta”

Legg igjen kommentar