Fra venstre til høyre
Jeg var på lansering av Samtiden forrige uke og hørte på Paul Chaffey og Audun Lysbakken. På slutten spurte Cathrine Sandnes hvor mange som hadde stemt SV. Det var mange gitt. Jeg rakk også opp handa og du og du - da følte jeg ubehag.
Jeg vet ikke helt hvor motviljen kommer fra. Mange feminister er sosialister. Noen stemmer RV. De er for 6-timers dag og kvotering til styrer. Jeg er ikke med. LO snakker om et brutalt arbeidsliv, og jeg tenker at arbeidslivet er det - bare ikke i Norge. Dagbladet er bestyrtet over at deltidsarbeidende kvinner får mindre pensjon med de nye reglene, de fortjener en behagelig og økonomisk romslig alderdom. Men så får man jobbe da og tjene penger sjæl, goddamitt. Jeg er faen meg enig med Vampus.
Men jeg vil ikke være på lag med vi menn liberalistene heller. Så jeg har tenkt og deliberert og har nå kommet fram til hva som bør gjøres. Man bør gå fra venstre til høyre. Ikke i personlig overbevisning, ikke sånn da jeg var ung hadde jeg hjerte og nå har jeg hjerne. Det logiske er selvsagt at man må ha venstrepolitikk for barn hvis man skal ha høyrepolitikk for voksne.
Små mennesker har ikke mulighet til å møte arbeidslivets krav til kompetanse og produktivitet. De kan ikke tjene egne penger, og har i grunn små muligheter til å påvirke sin livssituasjon. Dette er en grunnleggende innsikt høyrefolk må ta innover seg. Men det gjør de ikke. De synes et barn godt kan gå på en dårligere barnehage eller skole dersom det tilfeldigvis tilhører en lavinntektshusholdning. Selv om de ikke kan noe for det. Jeg tror egentlig ikke de er opptatt av disse individene.
Det er jeg. Jeg skal bli sånn som hun kona til Reverend Lovejoy i The Simpsons som alltid avbryter debatter med et høyt: BUT WHAT ABOUT THE CHILDREN?
Ta fra de store og gi til de små. Det er lønnsomt også. Økonomer har beregnet en avkastning på mellom 40 og 350 prosent på gode førskoletiltak for barn. Det er mye å spare på at små blir til robuste store. Da kan man lage vei i velferdsvellinga. Da blir jeg også med.
November 23rd, 2006 at 12:31 pm
Og dette blir det du går til valg på? Mulig du får min stemme på akkurat dette prinsippet.
KEE
November 23rd, 2006 at 12:55 pm
Og hvilket parti har du havnet på nå, da? Dette vil jeg høre mer om. Jeg kan være med deg og være enig i at folk har ansvar for eget liv samtidig som jeg står der og roper BUT WHAT ABOUT THE RETTMESSIG UFØRETRYGDEDE, også, for eksempel.
November 23rd, 2006 at 1:58 pm
KEE: Jeg skal ikke gjøre politiker av meg :)
Marion: Nei, jeg har ikke landet. Det måtte blitt venstre-høyre partiet. Enig i at det selvsagt finnes urettmessige uføretrygdede. Men tanken her er jo at den andelen reduseres til et minimum gjennom god forebygging tidlig i livet. Det er mange uføretrygdede som ikke kan lese og regne ordentlig for eksempel. Mange av helseplagene kan sikkert også elimineres dersom man gir barn fra alle lag av befolkingen skikkelig sunn mat og fysisk aktivitet. Dersom man har maks gass på at barn og unge får et godt og likt utgangspunkt, da kan man kanskje også kreve at folk tar ansvar for uføreforsikringer og pensjon. I mellomtida trenger man, eh, noen overgangsordninger, tenker jeg ;)
November 23rd, 2006 at 2:24 pm
Hei,
Ikke særlig moderlig av meg egentlig, men jeg roper gjerne det samme som Mrs. Lovejoy.
Har sosialistisk familiebakgrunn, men puberteten en gang innså jeg politikk ikke var kampen mellom de som hadde rett og de som hadde feil(les:det gode mot det onde).
Har rukket på bli litt kynisk anngående ansvaret folk har for å mele for egen kake, men så var det det der med barna.
Selv om mamma og pappa er noen feite slasker som har gitt opp å hige etter noe mer enn bedre sofa, realityTV og sjokkis. Så synes jeg likevell ikke at småen har ansvar for å lese opp om kosthold og innse at det virkelig er mulig for ham å bli lege, balettdanser eller asteronaut om han bare står noe jævlig på.
Men småen trenger ikke å bli feit og desillusjonert, om han møter en barnehage, en skole og en undommsklubb som er bevisst sin holdningsskapende og fostrende funskjon.
Jeg synes alle barn uansett hvem forelderene deres er og hva de har gjort, fortjener de samme rettighetene og mulighetene. Og jeg tror at staten i et mer langsiktig perspektiv vil tjene mye på å investere mer i barn og unge.
m-
November 23rd, 2006 at 2:44 pm
Skal du stå og rope for “onga våre” sammen med Petter Stordalen?
Ellers har vel Kristin Halvorsen ropt i kor med Mrs Lovejoy i mange år allerede.
November 23rd, 2006 at 3:06 pm
At arbeidslivet i din bransje ikkje er brutalt er ikkje det same som at det ikkje fins nokon bransjar i Noreg der det er brutalt. Å seia at arbeidslivet er brutalt - berre ikkje Noreg, er i ein del samanhengar direkte feil. Dessutan veldig nedlatande ovanfor dei som faktisk opplever at arbeidslivet er/vert stadig meir brutalt.
Eg arbeidar blant anna med uføretrygda (om du luar på nøyaktig kva eg gjer får du heller senda meg ein e-post), og eg skal lova deg at i nokre bransjar er det skremmande mange som er uføretrygda av meir eller mindre dei same grunnane…
November 23rd, 2006 at 3:08 pm
Martine: Ja, helt sånn tenker jeg :) Jeg får virkelig helt angst av ideen om at barn er familiens eller gruppas eiendom, og voksne skal ha valgfrihet til å skalte og valte med barna.
lotten: Men forskjellen på SV og “venstre-høyre” er at jeg ville omprioritert fra voksne til barn. F.eks kutte i pensjon, sykelønn og uføretrygd for å sikre ressurser til barnevern, gode tilbud til barn som vokser opp i fattigdom. etc. Heller ta seg av brutale barneliv enn et brutalt arbeidsliv.
November 23rd, 2006 at 3:11 pm
Hoppet innom denne bloggen igjen. Lenge siden sist. Godt du er i livet og har det bra, selv om du kan være ganske vond iblant. Det kan i alle fall se sånn ut.
Kos deg videre og ja, jeg tar sjansen på å ønske onde damer en god helg allerede nå.
November 23rd, 2006 at 3:23 pm
Er ikke overbevist om at å gå fra sexy, gal, vampyr i ‘Buffy’, til prestefrue i ‘Simpsons’ er en positiv utvikling…
November 23rd, 2006 at 7:19 pm
Guri: Jeg bestrider ikke at det finnes jobber som er veldig slitsomme eller krevende, mentalt og fysisk. Heller ikke at det finnes dårlige arbeidsgivere som på ulike måter bidrar til at folk blir pressa ut på trygd. Men derfra til å si at arbeidslivet er brutalt synes jeg er drøyt. Hva kaller man arbeidslivet i andre land da? Når 90 prosent av de sysselsatte er tilfreds med jobben, da synes jeg det er på tide å finne nye ord for å beskrive det som skjer.
http://ssb.no/emner/06/02/arbmiljo/tab-2004-06-23-10.html
Bønna: Hyggelig, hyggelig. Alt vel.
Thomas2: hahaha,du har rett. Det er i sannhet en tvilsom utvikling ;)
November 23rd, 2006 at 9:16 pm
Nå håper jeg at jeg misforstår hvordan du tenker, og at det bare er hormonene som midlertidig hemmer intelligensen min.
Barn er uskyldige i sin egen livssituasjon. Det er også en god del - den viktige delen - av de langtids- og kronisk syke. At du vil kutte i uføretrygd for å hjelpe barna blir litt for lettvint for meg, (og de som er fornøyd med jobben sin i det ikke-brutale arbeidslivet i Norge er jo de som *er* i jobb, ikke de som mot sin vilje står utenfor arbeidsmarkedet).
Det sier mye om et samfunn hvordan man tar seg av dem som faller utenfor, og det er ikke bare barn i ressurssvake familier som gjør dét. Ensomme gamle ute av stand til å ta vare på seg selv, for eksempel, dem har vi mange av. Og vi skal vel ikke kutte ned på støtten til dem som er syke og gamle til fordel for barna fordi det er håp for barna, men ikke for de syke og gamle; dem er vi ferdige med? Det synes jeg er ganske uanstendig. Men kanskje overgangsordningen din består i å ikke ta noenting fra de voksne og eldre svake før du har fått gitt full oppfølging til flere generasjoner med superbarn, og deretter forbeholde pensjon og trygd til de verdige trengende? ;)
Jeg lever tett innpå (fullstendig uforskyldt) kronisk sykdom. Det er kun fordi vi bor i Norge det er til å leve med. Svært syke mennesker har ikke mulighet til å møte arbeidslivets krav til kompetanse og produktivitet. De kan ikke tjene egne penger, og har i grunn små muligheter til å påvirke sin livssituasjon. De kan ikke jobbe og tjene penger selv, goddammit.
Utover det er vi veldig enige i at det ikke er synd på folk som i dagens arbeidsmarked velger å ikke jobbe. Jeg synes ikke det er et statlig ansvar å forsørge folk som frivillig lar være å ha lønnet arbeid, all den tid de har reell mulighet til det. Men da må vi jo heller se på hvordan vi stenger latsabbene og unnasluntrerne ute i stedet.
November 23rd, 2006 at 9:17 pm
Oi, det ble langt. Sorry :)
November 24th, 2006 at 1:00 am
[…] Det foregår eit ordskifte etter at feministen Drusilla i bloggen Dagens onde kvinner publiserte eit innlegg med tittelen Fra venstre til høyre. Eg byrja å kommentere men skjønte etterkvart at tankerekkene tok meg med langt ut, blei vel langt. Så eg skriv det her. […]
November 24th, 2006 at 9:20 am
Det Marion sa.
November 24th, 2006 at 10:07 am
Og forresten.
At ting er verre andre stader er jo ikkje nokon grunn til å ikkje prøva å gjera ting betre her. Det vert jo som å seia at kvinnene i afrika har det mykje verre enn kvinnene i norge, så norske feministar burde berre halda munn og vera glade for det me har. Og det vil me vel ikkje ;)
November 24th, 2006 at 11:16 am
[…] Det foregår eit ordskifte etter at feministen Drusilla i bloggen Dagens onde kvinner publiserte eit innlegg med tittelen Fra venstre til høyre. Eg byrja å kommentere men skjønte etterkvart at tankerekkene tok meg med langt ut, blei vel langt. Så eg skriv det her. […]
November 24th, 2006 at 11:41 am
Marion: For all del, jeg er *ikke* for at man skal rasere trygda til kronisk syke. Men jeg tror nok det er rom for omprioriteringer fra en velfungerende middelklasse til utsatte barn. La oss ta et eksempel: Hvorfor skal høyere utdanning være gratis, mens barnehager ikke er det? Hva er logikken? Burde det ikke heller være gratis barnehage og studieavgifter for de som velger høyere utdanning?
Guri: Jeg sier ikke at man ikke skal prøve å gjøre ting bedre. By all means. Men jeg skjønner virkelig ikke dette: Hvorfor skal man absolutt si at arbeidslivet i Norge er brutalt, når det så opplagt ikke er det for de fleste? For å ta Afrika-eksempelet ditt. Mange kvinner er svært undertrykt i mange afrikanske land. Kvinner i Norge derimot, er stort sett ikke undertrykt. Det betyr ikke at vi ikke har problemer i Norge som må løses, men jeg synes man skal reservere de sterkeste ordene til de verste tilfellene. Det handler også om anstendighet.
November 24th, 2006 at 12:31 pm
Siste komm til Drusilla; det er ingen tvil om at det foregår en såkalt “brutalisering” av det norske arbeidslivet. Naturlig nok sammenlikner man seg lettere med sånn det var før (mer sikkerhet osv) enn sånn det er andre steder - selv om man selvfølgelig også må snakke om det. Hvis det er selve ordet brutalt du har et problem med, så greit nok. Hvis man ikke kan kritisere utviklingen fordi det er verre andre steder, blir det for dumt.
November 24th, 2006 at 12:34 pm
Det har jeg bittelitt større forståelse for, det var svaret ditt til Lotten jeg stusset mest over. Hvis jeg aksepterer ideen din, er min første innvending at dersom høyere utdanning ikke skal være “gratis” lengre, måtte vi lønnet de som prioriterer høyere utdanning litt annerledes enn i dag. Jeg kjenner statsvitere med toppkarakterer som jobber i det offentlige og tjener mindre enn bussjåfører. Men jeg vil ikke fjerne Lånekassa. Jeg tror vi hadde skapt et ganske tydelig klasseskille ved å gjøre utdanning dyrere.
Jeg er enig i den delen av argumentet ditt som sier at vi bør bli flinkere til å sikre at alle barn har ideelle forutsetninger når de møter voksenlivet. Og jeg tror at en solid velferdsstat for de små gjør at folk har mindre behov for velferdsgodene når de blir store, så kanskje det til og med er kostnadseffektivt :) Men å kutte i sosiale rettigheter er jeg ikke med på.
November 24th, 2006 at 1:21 pm
Drusilla: I nokre sektorar er arbeidslivet, om ikkje brutalt, så i alle fall ikkje så veldig humant. Det er faktisk eit reelt problem at mange kvinner går ned i stillingsprosent i staden for å delvis sjukemelda seg (ref det om deltid i hovudinnlegget ditt). Dette får sjølvsagt store konsekvensar for desse kvinnene seinare. Stort sett er dette kvinner som jobbar i typiske “kvinneyrke”, med stor arbeidsbelasting. Mange kvinner, særs dei som er litt eldre enn oss, lid av “flink pike” syndromet, så når dei td får ryggproblem er det lett å skulda på seg sjøl og tru ein tek på seg for mykje i fritida så ein bør gå ned i stillingsporent i staden for å innsjå at det er jobben som gjer deg sjuk.
Eg har sjølv jobba som pleieassistent i ein kommune med dårleg økonomi der dei ansette “må springa stadig fortare”. Til trass for at eg er “ung og sprek” trur eg ikkje eg kunne ha rekna med å halda ut i full stilling i ein slik jobb særleg lenge, slik reint fysisk sett. Å påstå at arbeidslivet i Noreg ikkje er brutalisert er, etter mi meining, respektlaust ovanfor dei som har slike jobbar.
Å seia at “dei kunne jo berre ha valt eit anna yrke” er for lettvint etter mi meining, all den tid samfunnet legg sterke føringar på korleis folk skal velja. Mange av kvinnene i deltidsstillingar td. i helse- og omsorgsektoren har og valt yrke i ei tid med meir begrensa valmogelegheiter enn me har.
No går eg (som ikkje har ein veldig brutal jobb;) snart heim, og internettet heime har døydd på seg, slik i tilfelle du skulle lura på om eg har vorte stum i løppet av helga ;)
God helg :)
November 24th, 2006 at 1:22 pm
Oi! Vart litt langt det der…
November 27th, 2006 at 7:00 pm
Kutte i pensjon, sykelønn og uføretrygd for å gi til barna høres ut som en slags SV er SV-verst politikk? Ellers har vel SV gnålt om barnas ve og vel i lang tid? Som Lotten også sier.
Men det jeg tror jeg kan være enig med deg i er at mange av oss som stemmer/har stemt SV nok begynner å orientere oss vekk fra dem i sak etter sak. Og hvor vi da vil ende er jo ikke godt å si…
November 27th, 2006 at 9:33 pm
Så kan man jo spørre seg hva som er så grusomt farlig med at noen som er arbeidsføre går på trygd i perioder. Jeg mener at det er et gode, fordi det reduserer arbeidsgivers makt over arbeidstaker. Det er dog ikke så farlig for feminister, fordi de gjerne har en velstående Høyrestemmende man som bærer mesteparten av utgiftene i husholdningen. Arbeidslivet i land som Japan og Singapore samt i noe mindre grad USA er jo et stresshelvete uten like. Jeg mener rett og slett at trygdeordninger er et gode, nettopp fordi det sløver ned kapitalismen litt.
Når det gjelder barn, så blir det slettes ikke bedre av å satse så mye på dem. Årsaken er at mange av de som blir unge uføre er det på grunn av mobbing og utfrysning, og det er det sannelig ikke mye å gjøre med. Mange andre som faller utenfor er det også på grunn av arvelige svakheter, gener er tross alt viktigere enn det PKerne liker å innrømme. Synes i bunn og grunn dette kun viser at såkalte rødstrømper i likhet med liberalistene er noen skikkelige elitister. Kanskje kvinner rett og slett har et genetisk betinget hat mot “tapermenn”? Dagbladet hadde jo en slik artikkelrekke for noen år siden.
Det er jo dessuten slik at selv om man har kontroll over eget liv, så er samfunnet bygget opp slik at noen skal være på bunnen. Om man skulle fjerne den statlige uføre og sosialtrygden, så betyr det at man får et enda større overskudd av ufaglært arbeidskraft, og deres økte desperasjon gjør at arbeidsgiverne får langt mer makt, slik at man ender opp med amerikanske tilstander som beskrevet i “Nickled and Dimed”, eller enda værre japanske tilstander på arbeidslivet. Det å gi barna bedre forutsetninger vil slettes ikke øke fattigdomsproblemene, for selv om de ti minst ressursterke prosentene får mer hjelp, så vil de fortsatt tape i konkurransen og havne på bunnen, og de andre øker sin innsats tilsvarende og får samme rammebetingelser.
November 27th, 2006 at 11:01 pm
Lindkvist: Men det holder jo ikke å gnåle, det må prioriteres.
PeeWee: Where do you get off?
1. Miljø og stimulering er meget viktig for barns utvikling og spesielt de barna som er i en utsatt situasjon pga. hjemmemiljø - og de som er arvelig disponert for f.eks. dysleksi. Du høres jo mer ut som en reinbarka survival of the fittest - liberalist med det genetisk deterministisk oppkoket ditt.
2. Kommende generasjoner kvinner har mye å tape på at man opprettholder et system som belønner at man gjør seg avhengig av en mann, jf. deltidsarbeid.
November 27th, 2006 at 11:19 pm
Jeg ser at Drusilla i likhet med diverse blåbloggere ikke gidder å svare for seg. Den som er survival of the fittest liberalist er ikke den som påpeker fakta, det er den som mener at individets mulighet til å leve skal kobles strengt opp mot individets evne til å være produktiv. Miljø er også en faktor, selvfølgelig, men det er ganske åpenbart at en god del rett og slett ikke har de beste arveannleggene. I tillegg, så bestemmer jo gener i stor grad hvordan man preges av miljøet. Ting som mobbing kan påvirke noen med visse arveegenskaper i langt mer negativ grad enn andre. Det er liksom slik at noen styrkes mens andre knekkes av den samme motgangen. Man ser jo på hunder at viljestyrke i stor grad kan være et arvelig annlegg.
Når det gjelder å gjøre seg avhengig av en mann, så er det sannelig mange kvinner som jobber fulltid som også gjør det, siden de velger menn med betydelig høyere lønn enn dem selv, og dermed blir avhengig av den mannen for å kunne opprettholde den levestandarden de er vant med.
Dessuten synes jeg det var andre poeng du ikke kommenterte i det hele tatt. Du er nok heller enda en irrasjonell arbeidsfetisjist som tenker mer på moralisme enn hva som faktisk skaper det beste samfunnet. Det er jo også slik at folk går fra SV til Høyre fordi de får høyere inntekt.
November 28th, 2006 at 12:37 am
Peewee - jeg er ikke Høyre - og kommer antakelig aldri til å bli det ettersom jeg er opptatt av at alle skal ha like muligheter i dette samfunnet - uavhengig av familiens ressurser og utdanningsnviå. Det kan man kun få ved å prioritere svært gode tiltak for utsatte barn. Fordi det er riktig som du sier - noen er mer utsatt og de trenger derfor mye støtte fra samfunnet rundt for å kunne realisere sitt potensial. Jeg mener dette er så viktig at man kan stille spørsmålstegn ved prioritering av enkelte ordninger, for eksempel dette deltidseksempelet. I tillegg tror jeg altså at man kan spare mye på å investere i barn, jf. rapporten jeg linker til.
Forøvrig har jeg alltid vært for den nordiske modellen med blanding av fleksibilitet og trygghet, så jeg føler kanskje ikke at jeg må forsvare fortreffeligheten ved Japan eller USA i så måte.
November 28th, 2006 at 6:24 pm
Men her er vel helst PeeWee inne på noe; man kan ikke få bukt med mobbing, samme hvor mye man prøver. Dette som du nevner Dru, med spesielle tiltak for utsatte barn, vil jo mest sannsynlig medføre stigmatisering i forhold til barn som ikke trenger disse tiltakene.
Jeg mener tanken er god, men spørsmålet er om det har noen reell effekt for disse barna.
For å få reell utjevning, ville det kanskje være bedre å innføre skoleuniform, for klessvalg er jo en av de fremste statusmarkørene blant skoleelever. Da ville man samtidig fått frigitt endel tid og krefter til å faktisk gjøre lekser osv.
M
December 6th, 2006 at 2:33 pm
Drusilla, her har du misfortått litt. Det er jo nettopp Høyrepolitikk å gi mer til de som virkelig trenger det, og forvente at de som kan tar ansvaret selv. Dersom du ønsker at det skal bli mer til de som har virkelige behov, bør vi frigjøre midler som f.eks. barnetrygd til de som ikke har behovet. At ikke Høyrefolk ønsker gode barnehager til alle er også bare tull. Nå må dere snart forstå at den offentlige barnehagen ikke blir dårligere selvom det finnes private alternativ.
Ønsker man at alle skal ha like muligheter, er det viktig at man ser at utgangspunktet er forskjellig, og at vi har forskjellige behov. Ved å behandle alle likt i sosialistisk ånd, øker forskjellene!
December 7th, 2006 at 11:29 am
“Det er jo nettopp Høyrepolitikk å gi mer til de som virkelig trenger det, og forvente at de som kan tar ansvaret selv. Dersom du ønsker at det skal bli mer til de som har virkelige behov, bør vi frigjøre midler som f.eks. barnetrygd til de som ikke har behovet.”
Er dette vedtatt Høyre-politikk nå? Jeg vet at motstanden internt i Høyre mot behovsprøving av trygdeytelser, så som barnetrygd, er ganske vesentlig. Jeg trodde partiet var omtrent delt på midten i dette spørsmålet. Venstre er derimot helt klart for dette, men da sett på den bakgrunn at de faktisk også er for flat skatt OG borgerlønn. Så i Venstres system så fungerer det jo.
Høyres problem, blant veldig mange andre logiske krasjer, er at de ved å gjennomføre behovsprøving, faktisk oppnår å øke en av formene for marginalskatt. I tillegg kommer dette med at behovsprøvingen selvsagt vil føre til stigmatisering av mottagerne, noe som igjen vil kunne være kilde til mobbing, og da er vi tilbake på sporet igjen i debatten her.
For øvrig er det ganske mange i Høyre, blant de som er FOR behovsprøvingen, som går rundt og innbiller seg at dette er så enkelt som at man bare tar utgangspunkt i fjorårets ligning.
Dem om det.
M