Men det er vel kanskje de som vil hevde at kosen er viktig, da.

Det er mulig jeg ikke ga presis nok angivelse men når jeg googlet: Knockout mice, fosB, pup neglect
fikk jeg 33 hits, deriblant:
http://www.hno.harvard.edu/gazette/1996/10.31/TheNatureofNurt.html
http://focus.hms.harvard.edu/complete_texts/Aug16_1996_complete.html (bla nedover for artikkel)
http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract;jsessionid=362E0F07CA4B555F9777DC9F6BE90FD8.tomcat1?fromPage=online&aid=10975

Det er altså slik at en bestemt type mus som har fått “skrudd av” et enkelt gen har en rekke spesifikke neurofysiologiske særtrekk, samt atferds”mangler” knyttet til omsorg for avkommet. Dette kan ikke uten videre knyttes til mennesker men kan likevel gi interessant innsikt.

Cassanders
In Cod we trust

1970-tallsfeminismen er mye utskjellt, ofte ufortjent. De har brøytet vei for at vi kan sitte her og krangle om ulike bindstreksvarianet av feminisme, og nøye oss med skrivebords-slagsen, he he. Men det er altså urovekkende at enkelte faktisk ikke vet hva forskjellsfeminisme er (”er ikke det en type feminisme som anerkjenner at det er forskjell på menns og kvinners posisjon og makt i samfunnet?”) og at noen ikke har utvikla sitt begrepsapparat siden 1978.

Jeg dro dit for å ta pulsen på miljøet og treffe noen av de gamle. Kjersti Ericsson er forresten fremdeles en traver som galopperer. Og Cathrine Holst ruler. Fint å ha henne der for å bøte på manglende vitenskapelig tilnærming ellers. Men summa summarum: Den delen av feminisme som er forankret for mye i ideologi er totalt uinteressant, spør dere meg. Uansett hvor bra Marx er på analyse.

Cassanders: Du må nok uttrykke deg klarer enn å komme med noen krytiske google-referanser (som ikke ga noen treff, by the way). Særlig hvis du har lyst til å anklage andre for kunnskapsløshet. Jeg vil anbefale Elisabeth Badinters bok Mother love: Myth and reality : motherhood in modern history som er en historisk gjennomgang av moderskap og omsorg. Boken bygger på historiske dokumenter som viser at omsorgen mødre har hatt og gitt utrykk for har variert stort i ulike tidsepoker. På 1700-tallet, om jeg husker rett, finner man svært mange eksempler på mødres, fra høye og lave lag i samfunnet, som neglisjerer sine små. Utrolige triste historier om nyfødte som blir slengt opp på høylass for å sendes til ammer på landet og som ender sine dager knust under et vognhjul. Dette var langt fra alltid motivert fra fattigdom, men heller kulturelle normer for hva småbarn var verdt. Dette er forøvrig dokumentasjon av *mennesklig atferd*.

Du har ikke tilfeldigvis snublet bort i skriverier som bare har “vedtatt” at denslags må være en myte, fordi forfatterene ikke liker (de innbilte) konsekvensene av denslags informasjon?

Cassanders
In Cod we trust

Det er rene menigheta! Seriøst. Med sanger og sånn. Mygg og rismarker. Bella ciao. Og “den borgerlige likestillinga kan vi godt verra med på, men det vi egentlig er opptatt av er frigjøring. Vi må bruke ord som kvinnekamp mer, og ikke ha alle de utvannede begrepene”, var beskjeden. Vi er utopiske, ble det sagt, men vi vil noe. Ja daså.

Som sagt. Aldri mer partipolitikk. Verken powersuit eller hjemmelagde hul i olabuksene i (Unge) Høyre eller ulike avarter av livmor- og forskjellsfeminisme på ytterste venstrefløy.

Kanskje jeg er kooptert? Kanskje jeg burde få en dose kvinnekultur? Jeg vet ikke jeg. Kanskje jeg bare må resignere en stund.

mere, mihoe! mere!!

Når amming brukes som argument er det mao bare piss.

Det er noe grotesk ironisk over kvinner som bruker kvinners BIOLOGI som politisk/retorisk brekkstang i feministiske spørsmål. For da henfaller de jo til akkurat samme grep som MOTSTANDERNE av kvinners rettigheter alltid har gjort - nemlig å hevde at biologiske forskjeller skal ha noe å si for politiske rettigheter. Så kudos til Drusilla!

Marion: Heldigvis har BLD tatt til fornuft i denne saken. Det burde blitt fulgt opp med en storslått infokampanje, tv-reklamer mm, synes jeg!

Lindkvist: Haha, I know. Jeg har et veldig spesielt hat til disse folka.

Snorre: Hehe, jeg synes det var en fin retorisk kobling, da. Men så er den ikke tatt ut av lufta heller. Det fremgår vel bra at disse damene er veldig opptatt av at mødre må skånes fra “de økonomiske kreftene” *gasp* fordi biologien setter begrensninger. Jeg tror en slik tankemåte vil bidra til å sementer et kjønnsdelt arbeidsmarked med noen “skjermede” offentlige, lavtbetalte deltidsbefengte kvinneyrker der man kan ta 3 år permisjon og ammepauser i huet og rævva til ungen begynner på skolen.

Forøvrig, dette ammeopplegget. Det er sånn: Ja det er sikkert fint å amme i et år, men det er antakelig endelig
finere at menn får tid med barnet. De vitenskaplige bevisene for at amming utover 4-6 måneder er viktig for barnets helse, er tynne. Å si at amming trumfer menns rett til å bli kjent med barnet er særs tvilsomt og lukter uggen “kvinnekultur” lang vei.