Kvinnekultur i retur
Ho, ho, det er ganske fett å få servert alt man misliker med livmors-sosialist-feminisme på et brett. Også liker vi å få passet vårt påskrevet. Kom igjen a! Hvorfor tror dere jeg har denne bloggen? Fortell oss alt vi gjør feil og alt som er galt med dagens unge kvinner. Torhild Skard, som visstnok hadde en tyngde på 70-tallet, vet:
Dagens feminister snakker for mye om likhet og for lite om barn, biologi og kvinnekultur.
Stilig. Kvinnekultur? Jeg ler, jeg ler. Hold litt mens jeg ler ferdig, er du vennlig. Mindre likhet og mer kvinnekultur er bestillingen altså. I Dagsavisen i dag får vi også beskjed om at morsrollen må behandles som det den er; unik, sentral og grunnleggende.:
I kvinnekampen er det nærmest forbudt å snakke om barn og biologi. Vi må våge å snakke om begge deler. Dagens unge kvinner må ta tilbake kontrollen over omsorgsrollen. Gjør de ikke det, vil det å ha omsorg for barn fortsatt bli brukt mot kvinner i arbeidslivet.
Dette er sterk tenkning. Måten å sikre kvinner en robust stilling i arbeidslivet på, slik at biologien ikke brukes mot oss, er altså å insistere på at moooor skal ta ansvar og kontroll for barnas omsorg. Fordi hun er uuuuuuuuuunik.
Bånnsolid resonnement. Jeg lurer på hvordan dette er tenkt å fremme likestilling. Man kan lure, men kanskje ikke forvente for mye av folk som ikke engang klarer å få frem det enkleste av budskaper. Nemlig at far må på banen dersom det ikke skal være en ulempe å være mor. Hvor vanskelig er det? Vi har altså den beste permisjonsordningene i verden. Hvilke andre tilpasninger krever egentlig biologien? Fem års ammefri så man virkelig kan surne til i “kvinnekulturen”? Biologiens krav er innfridd. Nå er hovedsaken mennene. Dersom menn krever halve permisjonstida og tar på seg omsorg av barn ved sykdom ville det problemet være løst.
Det mumles litt i skjegget om fedrenes stilling, men de levnes ikke mye ære eller håp. Siden fedrene - i følge Skar - fortsatt ikke vil ta ansvar for barna, så er det:
Nettopp derfor viktig for kvinnene å ta ansvar i stedet for å gi det fra seg til krevende arbeidsgivere i et stadig mer brutalisert arbeidsliv som styres av økonomiske krefter.
Ah. Det brutale arbeidslivet. Dagen er ikke helt den samme uten. Også er det jo ytterst skrekkelig at det er økonomiske krefter *spytt* i spill på arbeidsmarkedet. Da er det sikkert ikke aktuelt å sikre rettigheter til selvstendig næringsdrivende kvinner som vil ha barn heller. Der har du et reelt problem og hull i lovverket. Men det er kanskje ikke kvinnekulturelt korrekt.
November 29th, 2006 at 9:38 pm
… og på et eller annet vis, tror jeg liksom ikke at barn får bedre mødre om mødrene får direktørlønn for å være hjemme og ta seg av dem, heller …
November 29th, 2006 at 9:55 pm
Skard tror åpenbart på omsorgsgenet. Det trodde jeg var bekreftet som en myte for lenge siden. Nå lurer jeg virkelig på hva slags “frigjøring” det er Skard ønsker mer diskusjon om. Slik jeg ser det er ideen om at det skal være “forskjell når det kommer til konkrete roller og egenskaper” en av de tingene som er til skade når det gjelder å oppnå reell og ikke bare formell likestilling.
November 29th, 2006 at 10:46 pm
Undre: Nope. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvor hun vil. I Dagsavisen er det snakk om mer permisjon. Det kan man sikkert diskutere, og det kan være en greie dersom man får en bedre fordeling mellom foreldrene. På den annen side er det også legitimt å spørre hvor lenge det er meningen at fellesskapet skal sponse permisjon. Når er det nok lissom?
Saccarina: Ja, det er for meg helt utrolig å begynne å jabbe om *konkrete roller og egenskaper*. I intervjuet på Kilden ble hun presset og det eneste hun kom opp med konkret ift. biologi var amming. Hallo? Viktig det altså, men så har vi ordninger med ammefri, og igjen - det er grenser! Så hvilke andre roller og egenskaper er det snakk om? Og hvilken frigjøring? Frigjøring fra det vonde, kalde “mannssamfunnet”? Spar meg!
November 29th, 2006 at 11:24 pm
Jeg vil ha en definisjon på kvinnekultur.
November 29th, 2006 at 11:47 pm
Hahaha, jeg satte morrakaffen i halsen over Dagsavisen i dag, og lurte litt på om jeg skulle skrive noe om det, men jeg tenkte “dette kommer nok Drusilla til å skrive noe lurt om”!
November 29th, 2006 at 11:52 pm
“Drittkjerringer” tenkte jeg faktisk.
Ikke har de fått med seg at framelsking av morsrollen øyensynlig er en av de få måtene det er akseptert at folk er feminister på i dag heller…GRRRRR!
November 30th, 2006 at 12:42 am
Spar meg for livmorfetisjistene! Og en stor, feit “fy” til Dagsavisen som smurte idiotien utover heile forsida si.
November 30th, 2006 at 2:15 am
“Dagens unge kvinner må ta tilbake kontrollen over omsorgsrollen.”
Hmm. Og eg som trudde at vi menn hadde full kontroll over omsorgsrollen. Trist at Dagsavisen prøver å frata menn endå eit samfunnsdomene.
Jaja. Det var gøy så lenge vi menn hadde omsorgskontroll.
November 30th, 2006 at 9:53 am
Mulig at jeg er litt naiv og nyerehistorieløs, når jeg leste artikkelene og tenkte aha! barna! …
Men om jeg skulle lese artikkelen som en oppfordring til å ikke være egoistisk i kjønnskampen og heller fokusere på bedre oppfostring av podene, så måtte jeg jo samtidig medgå at barn i dag blir oversett og vanskjøttet av sine feministiske mødre… Og at man ikke bør stille Far til ansvar, for det kommer han ikke til å ta uansett…
Da leste jeg istedet artikkelen som “Ungdommen i dag” forferdelse.
Men Skard treffer jo spikeren med sin uttalelse: “damned if you do, damned if you don´t” Særlig hvis den leses i sammenheng med at hun tidligere i artikkelen har bekymret seg over dagens “Hjelpesløse feminister”
Når alt kokes ned virker det som det heller er Skard som føler seg “hjelpesløs” og fremedliggjort ovenfor en feminisme som hun ikke lenger kjenner igjen.
Det nytter lite å riste på hodet og tenkte nostalgisk tilbake på gamle dager når alt var så mye bedre.
Barna rammes… …sikkert av mye dritt nå om dagen, men vi skylder dem vel mer å være gode rollemodeller og forsørgere enn “Gode mødre.”
November 30th, 2006 at 11:00 am
Jeg får lyst til å sende deg blomster. Jeg blir gal av disse damene som på et nesten rituelt vis ønsker meg velkommen inn i det mystiske kvinnerommet (du kommer snart til å skjønne det, Marion, at kvinner HAR et helt annet forhold til sine barn enn det menn har) forbeholdt Mødrene, som en annen elitistisk losje.
Jeg tror som søstrene Skard/Grude Flekkøy at enkelte menn tar for lite ansvar. Jeg synes derimot ikke at det er særlig lurt i å gå ut og oppfordre kvinner til å kompensere for dette. Det er da åpenbart de mennene som ikke fyller farsrollen man må snakke til. Samtidig opplever jeg at mange menn prioriterer ungene og vil være gode fedre - og får det til.
Anbefaler ellers en case studie av forumet på barnimagen.com, der du finner innlegg av typen “hvordan skal jeg få ham til å skjønne at han må gi pappapermen til meg” og “Skryteinnlegg: I dag har jeg bonet gulvene!!!” Ja, det er viktig å være en god forelder. Nei, det er ikke viktig at alle skjorter er nystrøkne til en hver tid, og nei, det er ikke slik at god husmor og god mor er to sider av samme sak.
Jeg har en innvending til slutt: Sikre rettigheter til selvstendig næringsdrivende *generelt*. Flest menn er selvstendig næringsdrivende, og det er ikke lett å ta ut pappaperm heller, da.
November 30th, 2006 at 11:05 am
[…] Dagens Onde Kvinner […]
November 30th, 2006 at 12:56 pm
Takk for bra kommentarer :)
Martine: Nettopp, barn trenger *gode foreldre* som tar ansvar og prioriterer barna sine. Man bør kanskje minne om at ikke alle barn har en mor også?
Tromp: Haha, ja det var en kortvarig fornøyelse!
Marion: Du har helt rett! Takk for påminnelsen. Jeg mener oppmerksomheten i mye større grad må rettes mot diskriminering av fedre i arbeidslivet, og kanskje spesielt i næringslivet der flest menn jobber. Jeg er ganske overbevist om at mange menn skulle likt å ta ut mer av permisjonstiden (hallo! hvor deilig er det ikke med så mye fri og tid til å bli kjent?) , men opplever barrierer i form av holdninger på arbeidsplassen og diskriminering i lovverket, pluss selvsagt at enkelte mødre oppfører seg som om de “eier” permisjonen. Vi må komme dit at fedrene tar ut permisjonstid med selvfølgelighet, uten risiko for brems i karriereutvikling og tap av inntekt.
Det kunne både disse damene og Døving for den saks skyld tatt opp, isteden for å surkle videre i “skyld på feministene”-sporet.
November 30th, 2006 at 1:25 pm
Som mann liker jeg å lese denne Onde kvinnen på nett :)
Poenget med diskriminering i arbeidslivet pga barn er i utgangspunktet ikke en spørsmål om kjønn, men hvem som tar ut mest av permisjonen. Om det blir normalt å dele permisjonen sånn høvelig med halvparten hver på mor og far, så ville vi kanskje vært kvitt problemet.
Mitt utgangspunkt for deling av fødselspermisjon er 50/50.Så kan man begynne å forhandle. Bruken av ordet “pappapermisjon” instruerer jo nesten menn til å kun ta ut disse seks ukene og ikke forlange mere av permisjonen. Hvem snakker om mammapermisjonen? Den finnes jo også, og er på totalt 9 uker.
Det er et stort gode å få være hjemme med et lite barn over lengere tid. Dette gode bør begge foreldrene ha lik rett til å få. Det gir større nærhet til barnet og danner grunnlag for et livslangt forhold. Men så kommer jo ammingen inn, og så lenge det anbefales amming til barnet er over året, så vil alltid det argumentet brukes av kvinner for å få mest mulig av permisjonen. For jeg tror det på sikt blir kamp mellom mor og far om fødselspermisjonen.
Det er også en økonomisk diskriminering av menn.. Hvorfor skal ikke min egen lønn være grunnlaget utregninger av fødselspenger? I dag regnes fødselspengene ut fra mors lønn i perioden far har fødselspermisjon. Dette er er en mekaniske som straffer menn (de som har høyere lønn sin kvinne) og som ønsker lengere permisjon en den obligatoriske “pappapermen” (hater ordet!).
Tobarnsfar
November 30th, 2006 at 2:12 pm
Kort innspill: Det heter fedre- og mødrekvote, disse ni og seks ukene, og det er jo det det er. Fars foreldrepenger regnes ellers ikke ut fra mors lønn i perioden far har permisjon, ikke nå lenger(http://odin.dep.no/bld/norsk/tema/familie_og_barnehager/barnefamilier/p30000595/fodselspenger/004041-990007/dok-bn.html).
November 30th, 2006 at 11:53 pm
Død over livmor-feministen. Kill-kill.
November 30th, 2006 at 11:54 pm
Litt seint, jeg mente livmor-feminismen. Er ikke så ond ennå at jeg vil drepe noen. Selv ikke livmor-feministene…
December 1st, 2006 at 12:48 am
Hmm! Dette var første gang jeg så “sosialist-feminist” kobla med “livmors-feminist”. I mitt hode er det motpoler. Nuvel.
December 1st, 2006 at 12:40 pm
Hilmoy: Hadde ikke tenkt på hvordan vi bruker begrepet “pappapermisjon”. Godt innspill. Jeg tror ofte fedrekvote og pappapermisjon blir det samme i folks hoder, og at det dermed blir et avvik når menn tar ut mer enn “sine” uker. Også er det jo mange som sier barselspermisjon og svangerskapspermisjon.
Marion: Heldigvis har BLD tatt til fornuft i denne saken. Det burde blitt fulgt opp med en storslått infokampanje, tv-reklamer mm, synes jeg!
Lindkvist: Haha, I know. Jeg har et veldig spesielt hat til disse folka.
Snorre: Hehe, jeg synes det var en fin retorisk kobling, da. Men så er den ikke tatt ut av lufta heller. Det fremgår vel bra at disse damene er veldig opptatt av at mødre må skånes fra “de økonomiske kreftene” *gasp* fordi biologien setter begrensninger. Jeg tror en slik tankemåte vil bidra til å sementer et kjønnsdelt arbeidsmarked med noen “skjermede” offentlige, lavtbetalte deltidsbefengte kvinneyrker der man kan ta 3 år permisjon og ammepauser i huet og rævva til ungen begynner på skolen.
Forøvrig, dette ammeopplegget. Det er sånn: Ja det er sikkert fint å amme i et år, men det er antakelig endelig
finere at menn får tid med barnet. De vitenskaplige bevisene for at amming utover 4-6 måneder er viktig for barnets helse, er tynne. Å si at amming trumfer menns rett til å bli kjent med barnet er særs tvilsomt og lukter uggen “kvinnekultur” lang vei.
December 1st, 2006 at 3:59 pm
Er helt på linje med deg, Drusilla. Tankene går hen til pappaperm.no, det utmerkede feminist-initiativet i SV som satte livmorsfeministene i samme parti godt på plass.
Det er noe grotesk ironisk over kvinner som bruker kvinners BIOLOGI som politisk/retorisk brekkstang i feministiske spørsmål. For da henfaller de jo til akkurat samme grep som MOTSTANDERNE av kvinners rettigheter alltid har gjort - nemlig å hevde at biologiske forskjeller skal ha noe å si for politiske rettigheter. Så kudos til Drusilla!
December 2nd, 2006 at 11:40 am
Som selvutnevnt ammenazi vil jeg bare si en liten ting: Selv om mødre velger å amme til barna blir et år trenger ikke det å gå utover farens tilknytning til barnet. Det er ikke anbefalt å fullamme så mye utover et halvt år, etter den tid skal de begynne med fast føde. Det tar kanskje ti minutter å amme når barna ikke lenger er nyfødt - og hvordan det skulle kunne gå utover farens kvalitetstid er utover min fatteevne.
Når amming brukes som argument er det mao bare piss.
December 2nd, 2006 at 3:11 pm
: D
mere, mihoe! mere!!
December 3rd, 2006 at 3:26 am
Vel, hvis du tror du har hørt det verste skulle du vært på helgas kvinnekonferanse i regi av RV, AKP og RU. Jeg er sjokkskadet. Dopa. Stunned.
Det er rene menigheta! Seriøst. Med sanger og sånn. Mygg og rismarker. Bella ciao. Og “den borgerlige likestillinga kan vi godt verra med på, men det vi egentlig er opptatt av er frigjøring. Vi må bruke ord som kvinnekamp mer, og ikke ha alle de utvannede begrepene”, var beskjeden. Vi er utopiske, ble det sagt, men vi vil noe. Ja daså.
Som sagt. Aldri mer partipolitikk. Verken powersuit eller hjemmelagde hul i olabuksene i (Unge) Høyre eller ulike avarter av livmor- og forskjellsfeminisme på ytterste venstrefløy.
Kanskje jeg er kooptert? Kanskje jeg burde få en dose kvinnekultur? Jeg vet ikke jeg. Kanskje jeg bare må resignere en stund.
December 4th, 2006 at 9:07 am
Saccarina tror omsorgsgenet var avkreftet som myte for lenge siden”.
Hmmm,
Hvis du googler “Knockout mice, fosB, evt legger til “pup neglectance” så tror jeg du vil finne nokså mye håndfaste data på i hvert fall ett “omsorgsgen” (evt gen-gruppe).
Du har ikke tilfeldigvis snublet bort i skriverier som bare har “vedtatt” at denslags må være en myte, fordi forfatterene ikke liker (de innbilte) konsekvensene av denslags informasjon?
Cassanders
In Cod we trust
December 4th, 2006 at 9:51 am
Pakkepiken: Hahaha regi av RV, AKP og RU burde kanskje fått varsellampene til å lyse! Jeg så på programmet. Sælig sympatisk at ikke menn var velkomne. Nice.
Cassanders: Du må nok uttrykke deg klarer enn å komme med noen krytiske google-referanser (som ikke ga noen treff, by the way). Særlig hvis du har lyst til å anklage andre for kunnskapsløshet. Jeg vil anbefale Elisabeth Badinters bok Mother love: Myth and reality : motherhood in modern history som er en historisk gjennomgang av moderskap og omsorg. Boken bygger på historiske dokumenter som viser at omsorgen mødre har hatt og gitt utrykk for har variert stort i ulike tidsepoker. På 1700-tallet, om jeg husker rett, finner man svært mange eksempler på mødres, fra høye og lave lag i samfunnet, som neglisjerer sine små. Utrolige triste historier om nyfødte som blir slengt opp på høylass for å sendes til ammer på landet og som ender sine dager knust under et vognhjul. Dette var langt fra alltid motivert fra fattigdom, men heller kulturelle normer for hva småbarn var verdt. Dette er forøvrig dokumentasjon av *mennesklig atferd*.
December 4th, 2006 at 11:12 am
Ja, jeg tok opp det faktisk, allerede i planleggingsfasen. Jeg mener det er grunnleggende feil å ikke invitere menn på en slik konkurranse, annen enn til å bære frem kaffe og rett-i-koppen til de gjeve damene i lunsjen. Dynastiet Gulbransen digger jeg faktisk. Og noen av damene i RU ser også ut til å ta et oppgjør med de mest dogmatiske mødre.
1970-tallsfeminismen er mye utskjellt, ofte ufortjent. De har brøytet vei for at vi kan sitte her og krangle om ulike bindstreksvarianet av feminisme, og nøye oss med skrivebords-slagsen, he he. Men det er altså urovekkende at enkelte faktisk ikke vet hva forskjellsfeminisme er (”er ikke det en type feminisme som anerkjenner at det er forskjell på menns og kvinners posisjon og makt i samfunnet?”) og at noen ikke har utvikla sitt begrepsapparat siden 1978.
Jeg dro dit for å ta pulsen på miljøet og treffe noen av de gamle. Kjersti Ericsson er forresten fremdeles en traver som galopperer. Og Cathrine Holst ruler. Fint å ha henne der for å bøte på manglende vitenskapelig tilnærming ellers. Men summa summarum: Den delen av feminisme som er forankret for mye i ideologi er totalt uinteressant, spør dere meg. Uansett hvor bra Marx er på analyse.
December 4th, 2006 at 11:16 am
Drusilla,
Har jeg ikke fått buskapet klart frem er det min feil. Jeg prøver igjen, men kan ikke riktig skjønne at jeg har beskyldt noen for kunnskapsløshet. Det er heller snakk om:
*hva slags kunnskap en har tilgang til
*hva slags kunnskap en har tiltro til
*hvordan den kunnskapen benyttes for å forstå samenhenger.
Det er mulig jeg ikke ga presis nok angivelse men når jeg googlet: Knockout mice, fosB, pup neglect
fikk jeg 33 hits, deriblant:
http://www.hno.harvard.edu/gazette/1996/10.31/TheNatureofNurt.html
http://focus.hms.harvard.edu/complete_texts/Aug16_1996_complete.html (bla nedover for artikkel)
http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract;jsessionid=362E0F07CA4B555F9777DC9F6BE90FD8.tomcat1?fromPage=online&aid=10975
Det er altså slik at en bestemt type mus som har fått “skrudd av” et enkelt gen har en rekke spesifikke neurofysiologiske særtrekk, samt atferds”mangler” knyttet til omsorg for avkommet. Dette kan ikke uten videre knyttes til mennesker men kan likevel gi interessant innsikt.
Cassanders
In Cod we trust
December 6th, 2006 at 6:25 pm
De vitenskaplige bevisene for at amming utover 4-6 måneder er viktig for barnets helse, er tynne.
Men det er vel kanskje de som vil hevde at kosen er viktig, da.