« Julehilsen
Tiltak for trygg trilling for menn »

Moraltantene

Jula er moraltantenes høytid. Her på dagens onde kvinner har vi allerede tatt en mindre disputt med en av dem, som har ett og annet å melde om hvordan ytterliggående feminister (hahaha) bruker sin taletid på nettet. Å bruke sin dyrebare tid på å klage over hva andre bruker sin tid på er jo klassisk, så ta ta en tur innom da vel. Have a laugh!

Men først synes jeg vi skal ta en titt på en annen moraltante. Det er Thorvald Sirnes, forsker ved Rokkansenteret, UiB. Ah, en forsker! En lærd mann! Skal vi se hva han kan?

Vår mann skriver om romantikk som integrering. Han mener, kort fortalt, at nordmenn har en så sterk kjærlighetsideologi at vi ikke kan akseptere ekteskapsinngåelser basert på andre hensyn enn ren og pur looooove. Det kan sikkert være på sin plass å minne om at noen velger å inngå arrangerte ekteskap selv. No argument there. Jeg er ingen ekspert på området, men har registrert at Anja Bredal har funnet dette i sin forskning. Nå virker det ikke som om Sirnes er noen autoritet på arrangerte ekteskap, men han har iallefall sterke meninger om det norske samfunnet. For det er vel ikke mulig å nyansere debatten rundt tvangsekteskap og henteekteskap uten å spytte på friheten norske kvinner og menn har fått gjennom likestillingskampen? Åh nei. Det er ikke mulig å gjøre rede for det faktum at ikke alle minoritetskvinner er ofre uten egenvilje hvis man ikke samtidig bærer seg over det “det norske ekteskapets” tilkortkommenheter? Selvsagt ikke.

Bare hør:

Likevel blir det vakre tidsbedraget «evig kjærlighet» einaste legitime grunnlaget for ein varig institusjon som ekteskapet. Fordi det romantiske imperativet er sjølvmotseiande og umoglig å leva opp til, har ekteskapet blitt den største sosiale risikosonen vår, kor relasjonen til barna, den psykiske helsa, økonomien og til slutt plassen i samfunnet står på spill. Skilsmisser og familieoppløsningar har ført til at den utopiske begeistringa har gått over.

I våre auger er det romantiske ekteskapet ein del av menneskerettane - kanskje den mest grunnleggande av dei alle. Det grusomste er å ikkje få leva ut kjenslene sine. Derfor må folk fra andre kulturar tvingast til å gjenta det sjølvdestruktive, sosiale eksperimentet vårt. Til sitt eiget beste, fordi alle alternativ smaker av underkastelse og gamle kulturelle åk.

Jaha. Individets rett til å velge selv, retten til skilsmisse og kvinners faktiske muligheter til skilsmisse gjennom større økonomisk selvstendighet er et selvdestruktivt sosialt eksperiment? Tenk så mye bedre det må være i land der man ikke har disse rettighetene. Der man ikke driver med slike farlige sosiale eksperimenter som likestilling. For han har sikkert undersøkt den psykiske helsa og plass i samfunnet til kvinner (og menn) som ikke har mulighet til å bryte ut av ekteskap de ikke vil være i? Litt rart han at ikke kommer med en referanse. Det er sikkert en glipp for mannen er jo forsker.

Jeg er ingen forsker, men jeg leste nettopp en artikkel om kvinner som har problemer med å få skilsmisse. Disse kvinnene måtte gå mange runder med mekling i familie og moske for å skille seg. Jurist Tone Linn Wærstad har intervjuet kvinner med den erfaringen:

Og selv om det i meklingen slås fast at det ikke er greit at mannen behandler kona dårlig, er ekteskapet i seg selv så viktig at det ikke er nok til å oppheve ekteskapskontrakten, sier Wærstad. – Flere av kvinnene ble utsatt for svært grove overgrep i ekteskapet. Disse kvinnene levde med daglig brudd på menneskerettighetene og skilsmisse var den eneste måten de kunne få trygghet for psykisk og fysisk integritet, mener hun.

Da kan vi snakke om at ekteskapet er den største sosiale risikosonen vår!

I Aftenposten skriver moraltante Knut Olav Åmås om jakten på kjærligheten. Også han geberder seg over vårt kjærlighetsideal som får urovekkende mange til å kreve at alt skal stemme til enhver tid - alle emosjoner, all kommunikasjon. Ellers er det over. Igjen må man jo spørre seg hvilken virkelighet Åmås lever i. Hva slags ustadige folk er det han omgir seg med der oppi i Oslo 3? Han avslutter sin preken med tante Elin Ørjaseters ord: Kjærlighet er å bli værende. Si det til de som ikke har noe valg! For det er ikke kjærlighet. Kjærlighet er å velge å bli.

Kan det være så jævla vanskelig å se fordelen med at vi har denne friheten i Norge? Tror Sirnes og Åmås virkelig at folk skiller seg uten grunn? At de vet bedre hva som er best for den enkelte? At deres dømmekraft er overlegen? Åpenbart. Men jeg kan ikke se at noen har dem har et fnugg av grunnlag for sytinga si. Da kan det ofte slå heldig ut å gjøre det privat istedet for i avisene. Til venner og familie. Til sånne folk som synes vitsen om mannen som ikke hadde vurdert skilsmisse, men mord! er dritmorsom.

This entry was posted on Thursday, December 28th, 2006 at 5:13 pm and is filed under Wow - for en analyse!. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

18 kommentarer til “Moraltantene”

Legg igjen kommentar