Hørt på radioen
Pondus-skaper Øverli blir spurt om Pondus homofobe tendenser. Han svarer at Pondus ikke kan være perfekt. Da blir han ikke troverdig.
Det er klart. Ingenting sier sjarmerende karakterbrist som homohat. Omtrent like trivelig som en jovial rasist. Hvem vil vel være perfekt?
January 27th, 2007 at 10:23 pm
‘Homofob’ blir ofte brukt som synonymt med å hate homofile. Dette er egentlig en måte å fornerme homohatere. En person som snakker stygt om homofile f.eks. fra et religiøst ståsted blir fortalt at han egentlig bare er redd for dem.
Pondus er derimot homofob i ordets rette forstand. Han har ingenting ideologisk eller personlig imot homofile, og vet på et intellektuelt nivå at han skal vise toleranse. Imidlertid får han agstanfall hvis han faktisk møter noen.
January 28th, 2007 at 6:09 pm
tomas2: Enig. De fleste heterofile menn er innerst inne en smule homofobe, i den forstand at de (vi) er litt utilpass i møte med homofile, eller homofil praksis. Vi vet som du sier innerst inne intellektuelt at det er totalt irrasjonelt å reagere slik, men vi føler på en måte at vår egen intimsone blir truet. Spesielt gjelder dette en frykt for å bli tafset på av menn… En av grunnene til Pondus’ suksess mener jeg er at han tar mange menns irrasjonelle holdninger og redsler på kornet, som med homofobien.
January 28th, 2007 at 7:03 pm
Hm. Jeg har skikkelig problem med å forstå dette angstbiterske forholdet til homofili. Og jeg har iallefall ingen forståelse for at dette fremstilles som et litt koselig personlighetstrekk slik jeg oppfattet at Øverli gjør. Det er lissom ikke noe forsonende over det.
Kan ikke de (dere) bare get the fuck over it? Det får da være grenser for føleri?
January 28th, 2007 at 7:27 pm
Så koslig at Øverli skaper et slikt godslig rom for homofobe da…
-
“De fleste heterofile menn er innerst inne en smule homofobe, i den forstand at de (vi) er litt utilpass i møte med homofile”
Jeg synes det er så besynderlig&snodig når en (veldig usikker) mann snakker på vegne av alle sammen.
January 28th, 2007 at 8:54 pm
“Koselige karaktertrekk” er nok ikke det første begrepet som faller meg inn hvis jeg skal beskrive persongalleriet i Pondus.
January 28th, 2007 at 10:20 pm
No er ikkje homofobien til Pondus den einaste karakterbristen eg får auge på.
Heile persongalleriet er latterlege karikaturar av kjende karaktertrekk som er meir eller mindre usympatiske og flaue.
Homofobien er etter mi meining i godt selskap.
January 29th, 2007 at 10:49 am
Pondus er en stilisering av en viss type mann. Den typen som er litt redd for å ikke være mann nok, og som har alle disse konvensjonelle “maskuline” trekkene: fotball, øl, samt demonstrativt mangel på interesse for alt som kan assosieres med tilsvarende konvensjonelle “damete” trekk. Og altså nokså homofob, noe som selvsagt henger nøye sammen med hans egen angst for å ikke være mandig nok. Det er karakteristisk at han og Jokke hele tiden understreker hva som er viktig for dem, som menn, og hva de absolutt ikke bør være opptatt av.
Nå er dette tross alt en tegneseriefigur, og dermed en smule satt på spissen. Men likevel: ville en en framstilling av denne typen mann fungert dersom han var helt uten fordommer og angst overfor homofile? Ville en slik Pondus vært troverdig? Jeg tror ikke det. Jeg ser slike menn hver dag.
Og selv om Øverli jo stiller seg solidarisk med Pondus - som jo tross alt snill og god, og prøver så godt han kan - synes jeg det er nokså åpenbart at han også gjør narr av disse holdningene. Jeg tror ihvertfall at den måten Pondus er homofob på kan bidra til at de mennene som kjenner seg litt igjen tenker mer over sine egne følelser på dette området.
January 29th, 2007 at 1:29 pm
Poenget er vel om man ler med eller av Pondus. Jeg mener det ville være uproblematisk med en figur som var rasist på samme måte som Pondus er homofob, så lenge man ikke oppfatter Pondus som en normgivende helt eller autoritetsfigur. Og det kan jeg ikke forestille meg at noen gjør.
January 29th, 2007 at 2:39 pm
Jeg vet ikke om folk oppfatter Pondus som en normgivende figur eller en figur som ufarliggjør/bidrar til å legitimere homofobi (det er bare sånn menn er innerst inne - ikke så mye å gjøre med - det er bare uskyldig morro, han er egentlig god og snill).
Jeg synes Øverlis svar på spørsmål om homofobi ga inntrykk av at dette ikke er noe vi trenger å ta så tungt. Som om det å akseptere homofile er en supermenneskelig egenskap som man ikke kan forvente å finne hos en vanlig mann. Det skulle tatt seg ut, lissom.
Han svarte også at det blir håpløst om serien skulle bli politisk korrekt. Er det politisk korrekt å ikke være homofob?
I det hele tatt foretrekker jeg at folk som bruker homofobi/rasisme/misogynisme i humor har et reflektert forhold til det. Noe annet ser jeg på som veldig underlig.
January 29th, 2007 at 11:52 pm
Hørte ikke intervjuet, så vet ikke hva han sa eller om han generelt er tjukk i huet, men jeg ser ikke helt problemet. Det er vel ikke første gang boka er bedre enn forfatteren. Gjør det noe? Og Pondus (serien) er bra og morsom og i mine øyne absolutt ikke homofob.
January 30th, 2007 at 10:05 am
Jeg tror dessverre det stemmer at en stor andel menn er homofobe. Jeg tror derimot det er forholdsvis få menn som ikke aksepterer homofile, eller hater dem (dvs. har meninger som det ville vært relevant å sammenligne med rasisme). Skjønner man ikke dette skillet, vil man antakelig også ha problemer med å skjønne mange menn, og man vil ihvertfall ha redusert utbytte av Pondus.
January 30th, 2007 at 10:05 am
*pft*.
Jeg tror nok jeg skjønner hvor du vil Drusilla. Det er ingen grunn til å undervurdere humorens og symbolenes makt når en skal infiltrere patriarkatet. Få opplever nok Pondus som et forbilde, men at den typen humor bidrar til å ufarliggjøre homofobi virker ganske opplagt, synes jeg. Men det er slående, dette med at humor - og spesielt den som folk ler mest av, ofte spiller på stereotypier om kjønnene - der ingen i grunnen kommer så heldig ut av det. Heller ikke mannen.
January 30th, 2007 at 10:57 am
Fjordfitte: Jeg mener ikke noe særlig om Pondus (lenge siden jeg leste det). Jeg mener bare at det er læmt å omtale homofobi på en så lettvint måte at det høres ut som om det er snakk om en sjarmerende svakhet. That’s all.
abre: Nei, jeg skjønner ikke det skillet. (Jeg kjenner heller ingen homofobe menn, da). Det er vel slik at homofobien (at man blir uvel av å møte homofili) henter kraften sin et steds fra, fra homoforakt/homohat/svært negative holdninger til homofile i kulturen/samfunnet rundt. Jeg tror dette er paralellt til rasisme: At fremmedfrykt hos den enkelte henger sammen med rasisme i samfunnet rundt.
Men for all del: Det finnes sikkert folk som mener homofobi/fremmedfrykt er en biologisk/evolusjonær greie som ikke har noe med bevisste holdninger og uttrykk i samfunnet å gjøre. Puh. If that makes sense.
Pakkepiken: Ja, veldig ofte går slik humor nesten mer utover mannen, som ofte blir fremstilt som feit, barnslig og generelt udugelig. Ikke overraskende får jeg helt angst (fobi?) av sånn humor. Fordi det er så lite utfordrende, plumt og uorginalt. Og ja, fordi slik humor ikke sjelden er med på å opprettholde stereotypier.
January 30th, 2007 at 12:14 pm
Drusilla: Å. Jeg trodde alle leste Pondus og høyaktet denne serie. Derav min interesse i saken.
January 30th, 2007 at 1:04 pm
Sikter du til skillet mellom hva som er medfødt og hva som er lært? Vel, det er er veldig vanskelig å være sikker på hva som er hva, og de er jo uansett ikke uavhengige av hverandre.
Jeg synes det er mer interessant å skille mellom meninger (som man har resonnert seg fram til, og kan ta ansvar for) og følelser (som man bare kan velge om man skal skjule eller vise).
Spørsmålet i forbindelse med Pondus blir hvorvidt serien bare legitimerer slike følelser (slik du tror) eller den også kan gjøre de homofobe mer bevisste om de det føler (slik jeg tror).
January 30th, 2007 at 2:58 pm
Eg oppfattar ikkje at Pondus homofobi vert farmstilt som eit sjarmerande karaktertrekk, derimot vert det latterleggjort som den irrasjonelle frykta det er. Dette kjem spesielt tydeleg fram på måten dei homofile naboane tullar med Pondu sin homofobi, synes eg.
Eg trur abre kan ha rett i at måten homofobi er framstilt i Pondus kan få andre til å tenka over, og setja spørsmålsteikn, ved sine eigne haldningar.
For øvrig synes eg å hugsa at den same detbatten gjekk for om lag eit år sidan på gaysir.no som følgje av nokon ei eller anna forskar sa.
January 30th, 2007 at 3:14 pm
Guri sa noe av det jeg tenkte i sitt første avsnitt. Og nå følger ikke jeg Pondus religiøst(*), men jeg har fått med meg at han har fått ei litt meir avslappa holdning til homser etter å ha hatt et homofilt par til naboer ei stund. Pondus har til og med spilt litt volleyball med homsenaboene, trur jeg.
(* Med “M” i eget blad, forsvant hovedårsaka til å kjøpe Pondus …)
January 30th, 2007 at 3:43 pm
Jeg er en ivrig leser av bloggen din, og stort sett er min reaksjon på innleggene dine noe sånt som “Flott! Kunne ikke sagt det bedre selv!”, men akkurat i dette tilfellet må jeg si meg uenig.
Jeg er stor fan av Pondus, og har vel lest omtrent alt som er kommet ut. Ja, Pondus er homofob, men han er ikke homohater. Som abre sier, det er en forskjell her. Jeg kjenner et par menn som mener at homofile selvsagt skal ha rett til å adoptere barn, men som selv ville følt seg svært ukomfortable dersom de ble plassert alene på et utested med hovedsaklig homofilt klientell. De vet at de ikke kommer til å bli voldtatt dersom de går alene på do, men de blir ukomfortable ved tanken på at andre menn skal se på dem og få seksuelle tanker. Dumt, latterlig, bunner i frykt for det ukjente, ja, men altså ikke det samme som homoHAT. De er selv klar over dette er irrasjonelle følelser (som absolutt burde jobbes med..)
Når det gjelder Pondus, føler jeg vel at Frode Øverli fremstiller homofobien hans som et komisk/latterlig trekk. Dette kan man se ved å studere reaksjonene til Beate, kona til Pondus. Hun reagerer med lett oppgitthet i situasjoner hvor homofobien til Pondus kommer til syne, som f.eks da et homofilt par flytter inn i nabohuset. Hun erter Pondus, og kommer med sarkastiske kommentarer.
Er ellers enig i den siste kommentaren til Abre.
January 30th, 2007 at 3:46 pm
abre: Jeg skjønner ikke helt det skillet mellom følelser og meninger. Mener du at de fleste homofobe menn *egentlig* mener at homofili er a-okay, men så har de uregjerlige *følelser* som de ikke kan noe for? Hvordan vet man det? Folk er jo også flinke til å skjule meningene sine ved leilighet. I de få samtalene jeg har hatt med sånne karer har jeg fått inntrykk av at den følelses-greia mest er en unnskyldning for å ha kjipe meninger man ikke gidder ta et oppgjør med. Det virker ikke som om de *egentlig* skulle ønske de ikke var homofobe, men bare *klarer ikke* undertrykke følelsene sine.
Som sagt: Jeg kjenner ikke Pondus godt nok til å ha noen formening om hvorvidt han legitimerer homofobi eller ikke.
Bra at flere her mener Pondus ikke gjør det i serien, og at han begynner å komme på gli (så og si) med naboene sine :)
Jeg er mest opptatt av hvordan man omtaler homofobi/rasisme/misogynisme. Jeg blir veldig forundret når man snakker om det som en naturlig og selvsagt egenskap slik Øverli gjorde i intervjuet. Homofob? Ingen er perfekt.
January 30th, 2007 at 8:14 pm
Nå klarte jeg ikke å styre meg og måtte selvfølgelig lete litt rundt på veven, og ta-da - hva tror dere om å skrive masteroppgave om Pondus´maskulinitet? Det er gjort av en student på NTNU som etter nærlesning av Pondus kommer frem til at det er en tendens til at morsomhetene går på bekostning av de homofile, ikke de homofobe og at kjønnsrollene som presenteres i serien stammer fra 1950-tallet. Ikke så mye nytt altså, utover det som er sagt her allerede. Men mon ikke Øverli i et intervju med Dagbladet igjen begynner med preiket om at Pondus ikke skal få være PK, innforstått at det skal være veldig politisk korrekt å ha et fordomsfritt syn på homofili og at man(n) ler av menn som ikke representerer den “riktige” maskuliniteten - den type som fremstiller mannen som en enkel skapning som syns at dagens unge kvinner har blitt litt kravstore og takker seg til øl og fotball med gutta. Se også her: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/03/31/462392.html
Men kan hende det er en smaksak altså. Jeg synes ikke Pondus er så utfordrende og original. Var det banning i kjerka? :)
January 30th, 2007 at 8:59 pm
Isis: Hm, jeg har skikkelig vanskelig for å forstå at ellers fornuftige folk kan frike ut over noe sånt. Jeg har kanskje for stor tro på at fornuft slår inn og slår ut denne type merkelige følelser. Vel.
Pakkepiken: Haha, ja du kan det med å banne i kirka. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg mener om hva slags funksjon Pondus har ift. opprettholde vs utfordre stereotypier. Og det virker ikke som om Øverli har noen bevissthet rundt dette selv heller. Han er iallefall ingen Baron Cohen.
January 30th, 2007 at 10:30 pm
Når det gjelder den artikkelen fra Dagbladet: Det stemmer ikke at kona til Pondus er hjemmeværende. Hun hadde svangerskapspermisjon lenge, men kom tilbake i jobben som sykepleier for en god stund siden (FØR denne artikkelen er skrevet). Ellers stemmer det at det er hun som har ansvar for det meste i hjemmet, slik som å velge ut gardiner f.eks. Mener forsåvidt å ha sett Pondus støvsuge noen ganger. Pondus tar ansvar på andre områder, han driver endel med hagearbeid, og ordner også alt som har med bilen å gjøre. Ja, det er en tradisjonell fordeling av oppgaver, men det er ikke slik at Pondus bare leker seg (serien ville nok ikke vært særlig underholdende dersom den handlet mest om hverdagslige gjøremål, så derfor ser vi Pondus oftest på puben, i godstolen eller på fotballbanen).
Er enig i at kjønnsrollene i Pondus er tradisjonelle, men dessverre er nok ikke serien verre enn virkeligheten; fortsatt kvinnene som gjør mest husarbeid, som vi alle vet. Jeg mener ikke at det er slik virkeligheten bør være, men jeg tror det er begrenset hvor mye makt serien har når det gjelder å endre fordommer og holdninger, til tross for dens popularitet. Jeg klarer ikke å tro at norske menn begynner å gjøre mer husarbeid eller at folk blir mindre homofobe dersom Pondus endrer seg. Derimot tror jeg at de aller, aller fleste som leser Pondus tar det for det det er, nemlig en tegneserie med et noe broket og karikert persongalleri, som har som mål å underholde. Jeg føler at det blir litt søkt å fremstille det som om samfunnets holdninger til kjønnsroller og homofile er avhengige av Pondus (ja, nå var jeg litt slem mot denne mastergradstudenten og litt usaklig også, men men..)
Det vitses om mye rart i Pondus, og ja, vitsene går av og til på bekostning av homofile. Av og til går de på bekostning av Pondus selv og hans homofobi.
January 30th, 2007 at 10:41 pm
Må komme med enda mer jeg. Her er en artikkel fra Blikk, intervju med Ane Møller Gabrielsen: http://www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=8&id=6403
Hun sier at selv om fant mye “grums” i Pondus, er hun fortsatt fan. Så nå ble jeg vennligere innstilt :-)
January 31st, 2007 at 12:53 am
Jeg syns nå Frode Øverli har et poeng. Pondus trenger noen forsonende imperfeksjoner for å bli troverdig. Pondus er bussjåfør, et typisk arbeiderklasseyrke. Det er nå dessverre en gang slik at homofobi, rasisme og andre eksempler på å sparke nedover er ganske vanlig blant arbeidsfolk. Jeg tror at Øverlis ironisering og harselas over sånne trekk hos folk ikke bidrar til noen ideologisk styrking av dem, men snarere har stikk motsatt effekt.
Jeeze. Jeg høres jo ut som en jævla sosialantropolog. :P
January 31st, 2007 at 1:18 am
Isis: Interessant artikkel. Jeg syntes følgende formulering fra Gabrielsen illustrerer det inntrykket jeg fikk av Øverlis holdning til homofobi i intervjuet:
Så når Pondus fremstiller det som naturlig og greit å være litt homofob, blir det plutselig sånn allmenngyldig artig å være det. Ikke at jeg tror Pondus har så stor gjennomslagskraft.
Brage: Men nettopp: Helt greit at Pondus skal være troverdig, men i min verden er ikke homofobi en *forsonende* imperfeksjon.
January 31st, 2007 at 10:42 am
Drusilla:
“Jeg skjønner ikke helt det skillet mellom følelser og meninger. Mener du at de fleste homofobe menn *egentlig* mener at homofili er a-okay, men så har de uregjerlige *følelser* som de ikke kan noe for?”
Ja, det er akkurat det jeg mener.
Men det er klart: hvis du rett og slett ikke _skjønner_ et skille mellom følelser og meninger - sånn generelt - så blir sikkert dette veldig vanskelig. Men det høres da fryktelig merkelig ut?
Drusilla:
“I de få samtalene jeg har hatt med sånne karer har jeg fått inntrykk av at den følelses-greia mest er en unnskyldning for å ha kjipe meninger man ikke gidder ta et oppgjør med. Det virker ikke som om de *egentlig* skulle ønske de ikke var homofobe, men bare *klarer ikke* undertrykke følelsene sine.”
Da må jeg bare gjette på at du har hatt for få samtaler, eller med feil karer. For øvrig greier jo de fleste mennesker å undertrykke følelsene sine, i den forstand at de er umulige å få øye på, medmindre du spør dem.
January 31st, 2007 at 1:23 pm
Så når Pondus fremstiller det som naturlig og greit å være litt homofob, blir det plutselig sånn allmenngyldig artig å være det
Hæ?? Er det Pondus/serien eller Pondus/figuren - som absolutt ikke er samme sak - hun snakker om?
Med forbehold om at jeg kun leser stripene i Dagbladet (som muligens er spesielt utvalgt for de politisk korrekte) kan jeg ikke fatte at Pondus/serien fremstiller det som “naturlig og greit å være litt homofob” selv om Pondus/figuren er homofob. Som Guri sier blir jo ikke figurens homofobi fremstilt som et sjarmerende trekk, men tvert imot latterliggjort.
Hvis dette er den samme forskeren som skrev den vanvittige Pondus-”analysen” i siste Fett vil jeg gjerne benytte anledningen til å si at det er det verste mølet jeg har lest.
January 31st, 2007 at 1:55 pm
Jeg tror greia er at selv om Pondus i seg selv -jeg ser ikke at skillet figur/serie er så relevant - ikke er en helt eller forbilde, så bidrar humoren, sjangeren til å tegne, legitimerte og opprettholde en mannsstereotypi der homofobi, som et av flere karaktertrekk, gjøres til noe morsomt. Så er det to måter å tolke humoren på som avhenger av mottakerens ståsted. Er du selv fordomsfri overfor homofile vil du sannsynligvis lese serien som latterliggjøring av homofobi, mens hvis du har homofobe trekk - noe noen her ser ut til å mene er en allmenngyldig tilstand for alle med Y-kromosomer - så vekker det gjenkjennelse av typen “Ja, jeg skjønner, puh homofile er også litt slitsomme i svømmehallen, og la helst rompa mi være i fred.” Eller noe sånt.
For den siste gruppe lesere, jeg har truffet flere av de uten at jeg skal påberope meg ekspertstatus på feltet - så er Pondus med å gi dem en av mange markører for hvordan de velger å være menn på. Det snakkes og refereres faktisk ganske ofte til Pondus hos enkelte av mine mannlige venner. Om det er sådan i andre mannsfellesskaper er ikke godt å si, men det kan i hvert fall se ut som Pondus har såpass bred appell hos folk fordi den pirrer gjenkjennelse og selvidentifikasjon.
Og humor er jo en ganske sentral markør, en måte å skape avstand eller sammenhold mellom grupper på. Hvis du ikke liker en bestemt type humor kan andre gi deg et stempel som prippen eller den lite flatterende merkelappen “politisk korrekt”. Slik former humor også kultur og sprenger rammene for hva som er allment akseptert å ytre.
For all del, folk får gjerne kose seg med Pondus og mene at han er en strålende kar men å avskrive at humor former diskurs og setter visse normer er å avskrive kulturell pregning - og etter min mening helt historieløst.
January 31st, 2007 at 2:07 pm
Stripene i Dagbladet er ikke spesielt utvalgte, men er i praksis alt som finnes av Pondus-materiale med unnntak av noen få lengere historier laget spesielt for bladet.
Ser frem til en sosiologisk analyse av pensjonist-fribryting historien som gikk i Pondus forrige måned:
Hva gjør egentlig dette med våre holdninger?
January 31st, 2007 at 6:32 pm
Når barn bruker “homo” som skjellsord har homofobien fått litt for gode vilkår. Det kan være en privatsak: “Hold homofobien deres for dem selv!”
February 1st, 2007 at 1:07 pm
Pakkepiken: generøst at du faktisk mener folk kan få lov til kose seg med Pondus og mene at han er en strålende kar, men det er vel ingen her som har gitt uttrykk for at de mener Pondus er en “strålende kar”? Tvert i mot ser de fleste ut til å mene at han er ganske latterlig og provinsiell.
Når du ikke ser at det er relevant å skille mellom serien Pondus og figuren Pondus er det ikke rart om dette går deg hus forbi. Jeg mener ikke at dette er prippent eller politisk korrekt, jeg syns bare det er forbløffende overfladisk.
February 1st, 2007 at 1:49 pm
Men Fjordfitte, slik jeg leser Pakkepikens kommentar mener hun at man muligens kan finne både latterliggjøringen av homofobi og ufarliggjøring av homofobi i en og samme serie.
Det er vel ikke så usannsynlig, tenker jeg. Så selv om du har en klar oppfatning av at homofobe latterliggjøres *i serien*, så kan det fortsatt finnes folk som identifiserer seg med *Pondus-figurens* homofobi. Om ikke her, så finnes det vel flust av folk som er litt fordomsfulle og trege i nøtta, og som kanskje synes Pondus *er* en strålende kar, for alt vi vet.
Anyways. Øverli kan jo ikke ta ansvar for hvordan folk evt. mistolker verket sitt. Jeg synes imidlertid *ikke* det virker som om Øverlis intensjon er å avsløre fordommer (à la Borat). Jeg tror Øverlis intensjon med serien er å være morsom. Det virker ikke som om han har et bevisst forhold til Pondus-figurens homofobi.
Og det er mitt poeng: At det er teit å omtale
homofilihomofobi som en liten bagatell. Det forteller meg noe om hvordan Øverli ser på dette samfunnsproblemet. Om han burde tegne serien annerledes for å forsikre seg om at homofobien latterliggjøres, har jeg ingen formening om.Abre: Okei, greit. Jeg aksepterer at det finnes sånne folk. Men det er vel strengt tatt ikke noe problem dersom folk holder det for seg sjøl, og for skams skyld passer på å ikke spre dritten sin til andre. Hadde flesteparten vært av den varianten undertrykte homofobe, da hadde ikke “jævla homo” vært et skjellsord i skolen og på fotballbanen jf. Radiohodes utmerkede kommentar.
February 1st, 2007 at 6:27 pm
[…] Her om dagen slo det meg at det nå må være fryktelig lenge siden jeg har hørt noen bruke ordet “rompis” for å beskrive mannlige homofil. Enten må jeg altså komme meg ut mer, ellers så har det vel rett og slett gått av mote? Men siden det pågår en fin liten debatt borte hos Drusilla omkring Pondus og hans eventuelle homofobe tendenser, så tenkte jeg dette kunne være en god anledning til å børste støv av ordet igjen. Om enn bare for denne postens skyld. […]
February 1st, 2007 at 7:27 pm
He-he, jeg er en svært sjenerøs person, egentlig. Så det er fint at du ser mine gode, personlige egenskaper, Fjordfitte.
Og jepp, Drusilla - det var fint at du leste med litt vilje til å forstå. Jeg ser faktisk ikke den store forskjellen på om det er hovedpersonen i serien eller serien som helhet som setter takten ettersom formålet opplagt er å underholde. Og når han selv sier at det å ha et avslappa forhold til homofili er synonymt med å være pk, da tenker jeg at enten Pondus eller Øverli eller begge to burde tatt seg en tur til shrinken og gjort noe med sin kastrasjonsangst der i stedet.
Men så er jeg også blottet for humoristisk sans når humoren tar sexistiske ansporinger. :)
February 2nd, 2007 at 12:01 am
Drusilla: er vi ikke ferdige med Øverli? Tror vi alle kan være enige i at han sa noe dumt og at det generelt er dumt å være lite reflektert. Det jeg ikke skjønner er hva Frode Øverlis refleksjonsnivå har med serien Pondus å gjøre. Det er åpenbart fordi jeg skiller mellom mann og verk og fordi jeg opplever serien som intelligent og ikke fordomsfull. Jeg kan jo bare snakke for meg selv. Pakkepikens kamerater har jeg heldigvis ikke møtt.
Jeg tror heller ikke at Øverli har noen annen intensjon enn å være morsom. Og det er han. Og det er nok for meg. Jeg fatter liksom ikke hva mer man kan kreve av en tegneserie.
Ja, det er sikkert noen der ute som identifiserer seg med Pondus-figurens homofobi eller syns at denne stereotype arbeiderklassebergenseren med kulemage er en strålende kar. Men som du selv sier kan ikke Øverli ta ansvar for det.
Minner om at det var en homofil talsmann som mente at Homsepatruljen ikke burde sendes fordi den ville skape fordommer og få folk til å tro at alle homser er irriterende skruller. Og det finnes helt sikkert noen som reagerte på den måten. Spørsmålet er om man skal la den slags folk sette standarden. Jeg syns ikke det.
February 2nd, 2007 at 7:56 am
Nå har ikke jeg hørt intervjuet, men min bitte lille erfaring med intervjusituasjonen minner meg på at det er forholdsvis enkelt å komme til å si ting som høres lite gjennomtenkt, for ikke å si rent ut idiotisk ut. Mulig det er dette Øverli har kommet i skade for å gjøre her?
Når det gjelder sammenligningen med Borat Baron Cohen her så kan det godt være at Øverli har et mindre bevisst forhold til dette med å utfordre/opprettholde fordommer og intoleranse. Hva vet vel jeg. Men etter å ha overhørt en del unge menn i baren i løpet av julebordssesongen så vil jeg våge å påstå at filmen Borat er temmelig mislykket på akkurat det planet. Uansett om Cohen selv er smartere enn Øverli.
February 2nd, 2007 at 12:16 pm
Fobi er en ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende. Graden av angst kan variere svært, fra såkalte fobiske frykter til å være en alvorlig lidelse; en lammende angst som kan dominere en persons liv fullstendig.
February 2nd, 2007 at 5:23 pm
Get A Grip,
Selv om du har helt rett, tviler jeg på om din lille presisering vinner noe særlig gjenklang heromkring. Til det er *fobi* en alt for effektiv deskriptor til at demagoger i det godes tjeneste vil gi slipp på det.
Ord som homofobi, islamofobi (og la oss også nevne rasisme “det utvidede rasisme-begrep”) er vel innarbeidet i stammens språk.
Brukt av den andre siden -the dark force, kalles denslags hersketeknikker.
Cassanders
If you’re not prejudiced, you just don’t understand!
S.Gorn’s Compendium of Rarely Used Clicés
February 2nd, 2007 at 9:41 pm
bra drusilla! endelig en debatt jeg kan engasjere meg i. håper festen ikke er over.
Dette minner meg om mihoes lordX-bashing som muligens bidro til at han sluttet med kjendisrumpe fredag. Regelen for humor er at hvis den er morsom nok bør den fredes. Folk tar seg ikke nær av humor som er morsom på lordX/pondus-nivå, man skjønner at formålet er humor only.
pakkepiken sier at “den typen humor bidrar til å ufarliggjøre homofobi virker ganske opplagt.” feil. det virker ikke slik, nettopp fordi pondus er bare humor. jeg har lest frode øverli i tjue år, men aldri i verden om jeg ville tort å komme ut av et evt skap og erklære homofobi. snarere tvertimot siden man blir klar over hvor dumt det ser ut. snakker du derimot om dårlig antihomohumor, hvor du kan føle grumsetheten, da har vi en annen situasjon.
det kommer ikke som noen bombe at pondus er en torn i øyet på feminister, pakkfull av stygge damer som serien er, men da får dere heller adressere det istedet for å anta at homofile føler seg krenket. noe som ville overraske meg, jeg mener til og med jeg har fått pondusbok i julegave av en homofil.
jeg tar det eksempelet på seriens påståtte homofobi som jeg husker best:
jokke sitter i baren ved siden av en åpenbar lærhomo, tegnet som tatt ut av village people. Jokke snakker om at hans homofobi er grunnløs, at homoer er mennesker de også, og sier til homoen at “jeg mener, du sitter da ikke der og drømmer om å sodomere meg på det groveste”.
Homsen svarer “jo” og jokke skvetter.
Homsen omfavner jokke og sier “jeg vil plukke blomsten din”
jokke sier “nei snille homomannen, ikke tulle.”
bardama sier leende (til homsen) “ikke gi deg, han liker å spile kostbar.”
Her er det åpenbart homsen som tuller med jokke. Understreket i mine øyne av at han er neg.. afrikaner, de oppfattes som kule. Den homofile kommer bra ut av det, den homofobe ikke så bra. Men i tillegg tuller øverli med politisk korrekthet gjennom disse stripene, og det er kanskje det artigste. Det noen av dere oppfatter som lavt refleksjonsnivå hos øverli skyldes kanskje like gjerne at intelligente mennesker tar verden på alvor i forskjellig grad.
February 3rd, 2007 at 12:38 pm
Esquil:Det finnes ingen autoritet vi kan vende oss til for å få vite hvordan alle som leser Pondus tolker homofobien. Jeg må neste skuffe deg der. Jeg har heller aldri påstått at homser føler seg krenket av Pondus. Men jeg er like berettiget som alle andre til å stille spørsmålstegn ved hvordan Øverli omtaler homofobi. Man trenger ikke være homse for å ønske seg et samfunn uten homofobi. Jeg håper du er enig i det.
Ift. hva homser mener om serien så er det vel ulike meninger der som eller. Din homofile venn taler heller ikke for alle. Hvis du sjekker ut artikkelen som lenket til over, vil du se at den homofile forskeren både synes Pondus er morsom, samtidig som hun finner grums i serien.
Og Eskil, jeg må nesten selv få lov til å bestemme hva jeg reagerer på. Dersom du mener feminister heller bør skrive om de stygge damene i Pondus er det din sak.
February 3rd, 2007 at 1:27 pm
OK, å bruke seg selv som eksempel er vanligvis lett latterlig, men vi lever alle med de samme samfunnsnormene. Ser du mye homofobi i samfunnet i dag? Øverli har vært utgitt fra åttitallet, pondus fra 1996. Syns du seriøst Norge har blitt mer homofobisk i denne perioden?
Hvorvidt humor er grumsete er kanskje en individuell vurdering, men serien Pondus er vitterlig ikke homofobisk. Den tuller med homofobi.
Å spørre om jeg vil ha et samfunn uten homofobi (ja, klar), er irrelevant, man kan ikke vedta et samfunn uten fobier, de kommer innenfra, enten det er homoskrekk eller høydeskrekk. Har man fobier for andre mennesketyper er ens oppgave å unngå at de får negative konsekvenser for andre, og første skritt på veien er å identifisere fobien og erkjenne at den er uheldig. Der tror jeg faktisk Pondus kan hjelpe.
For at humor skal fungere må man gå til kanten iblant. Da kan den bli tilsynelatende politisk ukorrekt, slik f.eks. otto jespersen stort sett er. Tanken slo meg at de som har tillærte holdninger, f.eks. ut fra et partiprogram, vil kunne reagere lettere og mer demagogisk enn de som har holdninger som springer ut fra et indrefølt engasjement. Det går an å bli mer katolsk enn paven, altså overfølsom på f.eks. homofiles vegne. Uten at jeg skal klassifisere noen, jeg tror ikke du innerst inne la så mye i denne posten.
February 3rd, 2007 at 6:08 pm
Esquil: Som jeg har prøvd å forklare over her: Det er ikke homofobien i Pondus jeg har kommentert, men *måten Øverli omtalte homofobi på* i et radiointervju. Nå var dette tidenes korteste og kjappeste post på denne bloggen, så det er kanskje ikke så rart at poenget ikke kom godt fram. Men jeg synes flere i kommentarene har vært inne på det: At det er teit å si at det å ha et avslappa forhold til homofile er det samme som å være kjedelig, politisk korrekt osv. En slik holdning til et problem i samfunnet (og det tror jeg det er, ja) synes jeg sier noe om at man ikke synes det er *så* farlig med homofobi. Men nå har jeg prøvd å si dette på ca. 5 ulike måter, så ser man det ikke, så ser man det ikke.
Det er klart man ikke kan vedta noe som helst, men jeg tror måten man snakker om ting på er med på å påvirke samfunnet. Det mest opplagte er kanskje hvordan man oppdrar barna sine, og hvilke holdninger pg verdier man viderefører til dem. Det meste av det jeg skriver i denne bloggen er motivert utfra en slik tankegang.
February 3rd, 2007 at 6:21 pm
Du kommenterer homofobien i pondus med valget av ordet homohat? Ikke? Og da er det relevant å vise at pondus ikke inneholder homohat. Homofobi er ikke det samme, og den holdes ikke opp som et ideal. Jeg mener du har bommet på både pondus og øverli.
Ser ikke noe problem med Øverlis uttalelse. Han har fått spørsmålet en rekke ganger, og han har en tendens til å variere svarene sine, som de fleste kreative mennesker.
Betviler ikke dine gode intensjoner, men det jeg mente å si var at din omsorg for homofile i denne saken kanskje preges av mer velvilje enn de selv ber om. Dette er ikke “avslappa forhold til homofile”, det er anstrengt forhold til pondus. Og det jeg mente med mer katolsk enn paven- resonnementet var; hvis du hadde vært homo selv, eller hatt nært nok forhold til en, ville du også vært avslappet i forholdet til pondus.
February 3rd, 2007 at 7:08 pm
Øh, du skriver selv at det er latterlig å bruke seg selv i argumentasjon, så jeg kan betakke meg for dine spekulasjoner rundt mitt liv og hvordan det eventuelt skulle forme mitt forhold til homofobi og Pondus.
Jeg kan være enig i at homohat kanskje ikke er det rette ordet, selv om jeg nok tror fobi og forakt glir over i hverandre. Homofobe som bruker “homo” som skjellsord f.eks. Men den diskusjonen har jeg tatt lenger opp.
Også enig i at det er lett å tenke seg at jeg mener serien er full av homohat utfra posten. Sånn sett er den ikke spesielt vellykket. Men hvis du tar på deg bryet med å lese kommentarene mine, så vil du se at jeg sier flere ganger at jeg ikke kjenner nok til serien til å uttale meg om den. Jeg kommenterer kun Øverlis uttalelse.
February 3rd, 2007 at 8:47 pm
…latterlig å bruke seg selv i statistisk argumentasjon. altså, f.eks. hvis jeg mener at færre nordmenn kjører bil nå enn før, med begrunnelse i at jeg (pluss typisk “og flere med meg”) har sluttet med bil.
Beklager hvis analysen av dine beveggrunner var plagsom. kan egentlig forstå at den var det. men hva du vil.
enig i at fobi kan gli over til forakt hvis man ikke har en kritisk holdning til sin egen fobi. noe jeg altså mener pondus kan bidra med å gi, til en gruppe som kanskje ikke leser mye annen litteratur.
April 4th, 2007 at 1:56 pm
[…] Eg er likevel noko skeptisk til innkjøpet av Donald-teikneserie for å læra bort datavit, ein kunne sikkert ha hyra inn ein populær norsk serieteiknar i staden og oppnådd same effekt. Frode Øverli får kjeft av Drusilla for å framstilla homofobi som ein sjarmerande karakterbrist, men det må vel vera noko som er teikneseriepolitisk korrekt nok for den norske bloggosfæra? […]