Being boring
Jeg liker romaner med nittitalls-bakgrunn. Jeg vil lese om unge voksne som gikk på universitetet samtidig med meg, som hørte på den samme musikken og gikk med de klærne. Men jeg vil jo ikke lese om ung mann som spiller plater på gutterommet, blir full, får bank, får pult, er sivilarbeider med fett hår, begynner på universitetet og blir deprimert. Den har jeg lest. Gi meg heller en bok om meg. Mye mer interessant og jeg kan garantere at færre har lest den.Det burde da være mulig å trøkke ut en anstendig roman d’apprentissage av kvinnelig forfatter? Vi hører jo ikke om annet enn at kvinnene tar over der oppe i akademia. Gjerne en uten vanskelige morsbindinger, om det ikke er for mye å be om. Anse dette som etterspørsel på markedet, kjære forlag.
Men mens vi venter på nittitallsromanen om ung kvinnes utsvevelser i universitetet kan vi lese Marit Eikemos Mellom oss sagt. Den handler om tida etterpå, og er naturlig nok litt tristere. Jeg tror hovedpersonen, Regine Hansen på noen og tredve, var en sånn som likte videoen til Pet Shop Boys Being Boring. Kanskje ikke helt hennes musikksmak, men jeg tror hun tenkte at også hun var ment å bo i en herskapelig villa med masse venner. Der skulle hun løpe leende nedover gangen i bare nattkjolen.
Men det blir ikke sånn. I stedet blir det vikariat på Aetat, så som så singel-liv med substandard ligg og en liten leilighet utenfor sentrum. Det blir liksom aldri aktuelt å feire jul med hele gjengen. De er opptatt andre steder. De driver vekk. Time would come to an end.
Jeg likte boka godt. Dette er en anbefaling altså. Og her kan du lese en fin ordentlig anmeldelse. Så vil jeg gjerne oppfordre skrivekyndig ung kvinne om å få ut fingern. Jeg trenger den feel-good studentromanen. Gjerne før jeg blir førti om mulig.
January 31st, 2007 at 11:12 am
Jeg begynte på akkurat den romanen for noen år siden. Men så kom jeg i skade for å lese en hel del nedsettende omtale av unge menn(esker) som velger å debutere med mer eller mindre dårlige romaner som bare er mer eller mindre dårlige forkledninger av deres eget, ikke så veldig originale, liv. Og en sånn en vil man jo ikke være, så jeg la prosjektet på is. Nå når jeg er garantert minst én leser, skal jeg jammen revurdere!
January 31st, 2007 at 1:05 pm
Tja, du har jo Olaug Nilssens “Innestengt i udyr”, som i hvert fall er litt av det du etterlyser, men mye annet også. Jeg har nettopp kjøpt “De beste blant oss” og regner med å bli underholdt av den.
January 31st, 2007 at 2:55 pm
Kjerstin: Jeg synes definitivt du skal revurdere. Det må da seriøst være marked for det? Alle liker vel å speile seg litt fra tid til annen. Intet galt i det.
annetten: Jeg tenkte på Olaug Nilssen også. Hun er en favoritt. Så mange andre har vi vel ikke? Eller? “De beste blant oss” er vel mer satire enn “ung kvinne lærer om livet”-bok? Holder på med “Special topics in calamity physics” nå, som jo skulle være litt sånn Donna Tarrt “Den hemmelige historien”. Men det blir pittelitt masete. Andre bøker som er sånn coming to age/student-roman av og med kvinner?
January 31st, 2007 at 11:01 pm
Hmmm… vet ikke helt, men var Donna Tart’s Hemmelige historie virkelig så spesiell? Den var bedre enn mye annet, men …. synes ofte amerikanske romaner er dårlig redigerte (ting som kunne vært kuttet bort, for lange, for ustringente, for mye dårlig eller klisje språk det burde vært ryddet opp i). Nå må jeg innrømme at jeg ikke har lest de norske som er nevnt her, jeg leste for mye dyp, littenturvitenskapsk, innovervendt, realistisk litteratur på et eller annet stadie og ga opp. Det nærmeste jeg kom å avspeile meg selv på 90-tallet var Elin Brodin. Shit happens, life goes on, også videre….
January 31st, 2007 at 11:22 pm
Det er lenge siden jeg leste Den hemmelige historien nå, men jeg husker den var skummel og fascinerende. Det er noe med sånne overpriviligerte college-snørrunger jeg liker i en roman. Også likte jeg veldig godt The little friend av samme forfatter. Historien er lang og krøkkete, men stemningen i boka sitter i lenge etterpå.
Haha, og guri meg, jeg leste *alt* av Brodin på ungdomsskolen i en sånn verden-går-under fase. Huttetu, hun er sist sett på kronikkplass i Klassekampen der hun skrev noe sånt som at Saddam ikke var en så verst kar el.
February 1st, 2007 at 8:41 pm
Little Friend er nok en bok jeg må innrømme ikke å ha lest - har sett på den flere ganger, men akk nei, kanskje jeg burde gjøre alvor av det. Ja, Brodin var veldig ’stor’ på ungdomsskolen, jeg fikk til og med min gamle grandtante til å lese “Bedøvelse”! Brodin satte liksom fingern på så mye som var galt her i verden, problemet var bare at hun gjenntok det samme karaktergalleriet og problematikken i bok etter bok, og det ble bare mørkere og mørkere, til alt gikk utfor stupet.. Jeg brukte t.o.m en av bøkene hennes, “Maskedans”, i en særoppgave jeg skrev på Forsøksgym med den lystige tittelen “Ondskapens problem”, ai, det var mørke saker det: Brodin, Dostovjevski, Duun og Bjøreboe…
February 2nd, 2007 at 4:29 pm
Hvis du vil lese om folk som har gjort det samme som du har, og på samme tidspunk, så burde du kanskje skrevet dagbok?
February 2nd, 2007 at 10:22 pm
Ja, det er helt utrolig hvor mange slike bøker med mannlige hovedpersoner det finnes og hvor få med kvinnelige. Riktignok er h-pers til Trude Marstein i Plutselig høre noen åpne en dør, kvinne hovedfagsstudent og alenemor. I tillegg har du Hanne Ørstaviks Johanne i Like sant som jeg er virkelig. Men ellers er du jo langt mellom de kvinnelige studinene, og verken Ørstavik eller Marstein kan beskyldes for å skrive feelgood bøker akkurat. Men forlagene gir jo konsekvent ut flere mannlige forfattere og lar flere mannlige debutanter slippe til. Lotten har jo skrevet om sine refusjoner, hun prøvde seg - såvidt jeg kan lese ut fra bloggen hennes - omtrent på en slik bok du etterlyser.
February 9th, 2007 at 6:23 pm
Lindkvist: Jeg får gå en siste runde med forlagene, og vedlegge posten til Dru!;)
February 11th, 2007 at 8:29 pm
gjør det, lotten :)
leste denne posten for en tid siden, men begynte å tenke på den nå. Jeg lurer på om vår generasjon faller mellom to stoler hos forlagene. Forlagene har barne/ungdomsavdelinger og voksenavdelinger (som typisk heter skjønnlitteratur). Jeg føler at vår generasjon, aka ironigenerasjonen (jeg ville heller kalt den distansegenerasjonen fordi distanse til seriøse tema preger oss mer enn at vi sier det motsatte av det vi mener), er vesentlig forskjellig fra foreldregenerasjonen, men at hovedtyngden av de forfatterne som blir utgitt fra vår aldersgruppe mentalt ikke tilhører vår generasjon men foreldregenerasjonen. de er påfallende ofte gamle sjeler i unge kropper. forlagene styres av mennesker fra den gamle generasjonen, de ansetter konsulenter som tenker på samme måten, de ser ikke generasjonskløften, de ser bare det de oppfatter som dårlige tekster, og resultatet er at vi får en generasjon som det ikke lages bøker for og som henvises til amerikanske filmer og TV-serier.
Er det vett i disse tankene, eller er jeg på jordet? lurer oppriktig, fordi jeg kan tenke meg å forfølge temaet videre.
February 11th, 2007 at 9:00 pm
Eg hugser at eg las Donna Tartt/Tarrt(?) si Hemmelege historie i 93 eller noko, og at eg året etter las studiekameraten Bret Easton Ellis si bok The Rules of Attraction, der nokre av greskstudentane frå Tart si bok dukkar opp i ein kort passasje, som ei helsing til venninna.
Eg vil verkeleg anbefale The Rules of Attraction, trass i at fleire som har lese den har kritisert den for så mangt. Den er drivande godt skrive og favnar kring mykje av det eg hugsar frå den tida.
Men den er altså skrive av ein mann.
Kva med ho som spring rundt i superkvinnedrakt i Oslo no då? Ho har i alle tilfelle vore på same hostel som meg i Israel og tulla seg til slik eg gjorde. Kva hokerten er det ho heiter?
February 11th, 2007 at 9:02 pm
esquil: Eg er elles dypt usamd i at forlaga er driven av gamlisar. Det ER folk på vår alder som gjev ut bøker i dag. Dei som tok hovudfag i litteratur på nittitalet og både kan røyke og drikke og gløyme ut kvar dei har gjort av underbuksa før dei går heim.
February 11th, 2007 at 10:45 pm
du tenker på leia starmann?
jeg snakker ikke om fysisk alder, avil, jeg snakker om mental. og jeg snakker ikke om en regel, jeg snakker om en tendens.
February 11th, 2007 at 10:47 pm
ps hvor finner jeg disse truseløse forleggerne? :)
February 11th, 2007 at 11:23 pm
Leia starman! Takk.
Tiden har jo Richard som sjef. Han er fin.
Damm sin norsk skjønnlitterær har Fredrik. Han er også fin. Det er sikkert mange fleire, dette var berre dei eg kjenner.
February 11th, 2007 at 11:24 pm
No er dei ikkje truselause meir, då. Rett skal vere rett. Men dei har jo vore. Sånne har-vore-unge-¨då-eg-var-folk.
February 11th, 2007 at 11:38 pm
No kjenner eg at eg må til Oslo snart.
July 15th, 2007 at 11:56 am
*blushing*