Feministblogging og dens bi-effekter

Jeg blir så glad av all den freshe feministblogg-blomstringa som skjer om dagen. Om det er sure tider i Aftenposten et al., så er det søtt å se stadig flere bloggere med refleksjoner og røsketak i status quo. Bare denne uka har jeg lest Hufsa om hysteriet rundt kvinners hår, Fr. Martinsen som vil ha rot i kjønnskategoriene, Fjordfitte om neurobiologi, Havheksa om menn og kjønn, Muppy om tyllprinsesser og en kanin, Hjorthen om priviligerte kvinner, Mihoe om feministpolitet, Storalm om feminister, Filter om menn, Ellisiv om jakten på mannligheten og Lotten om jakten på en tenkende journalist. And there’s more!

Jeg mener: Blåbloggere? Pfff. Islamofob-blogger? Sssh.  Rødblogger? Zzzz. Hvem ruler gata i bloggebyen? Og snart blir det stormønstring i anledning kvinnedagen. Fest, fest, fest!

Men det er klart det kan ta på å være feministblogger. Man er veldig obs, for å si det sånn, på stereotypier og skjevheter. Det kan gi seg utslag. Her om dagen hørte jeg for eksempel om noen menn som drar rundt, fra land til land, for å vise fram penisene sine. Det er performance eller stand-up (hm) eller lignende og slik jeg har forstått det dreier deg seg om å lage morsomme figurer (?) av penis og omegn. Jeg slår opp på nettsidene deres og dette er visstnok så populært at de søker folk til audition:

The producer and artists are asking that penis puppeteers come to the
auditions with a flexible working attitude and be ready to demonstrate their own genital installations. Puppetry of the Penis is an equal opportunity employer and will audition both circumcised and uncircumcised genital origami hopefuls.

Og hva tenker feministbloggeren da? Wow, sjukt konsept. Hjelpes, lurer på om det gjør vondt og om det er like ekkelt å se på som det høres ut. Oh no! Hun tenker: Men, men, hva med kvinner? Hvorfor skal ikke de også lage installasjoner? Hvorfor finnes det ikke et puppetry of…? Tja. Et dokketeater for? Et dåseteater?
Før hun kommer til seg selv. Leter etter pillene, og tenker at bi-effektene av langvarig feministblogging er selsomme. Men verdt det.

29 kommentarer til “Feministblogging og dens bi-effekter”

Legg igjen kommentar